Mellomoppgjøret 2021:
Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. I forrige mellomoppgjør var lønnsøkningen på 4,50 kroner per time.
LAVLØNNSTILLEGG: Ansatte i bakeriutsalg var blant de yrkesgruppene som fikk lavlønnstillegg i mellomoppgjøret i 2019.
Tri D. Nguyen
aslak@lomedia.no
I år er det igjen mellomoppgjør. Da skal det bare forhandles om kroner og øre. LO og NHO forhandler på vegne av hele medlemsmassen, og det er som vanlig privat sektor som fører an i lønnsoppgjøret.
Årets mellomoppgjør er for lengst i gang. Etter at NHO avviste LOs krav i forhandlingene, må partene nå ha hjelp av Riksmekleren. Startskuddet for meklingen gikk i dag, 9. april.
Mye lest: 4.000 vektere kan miste tillegg i lønna
Eget tillegg til de lavtlønte
Ett av LOs viktigste krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.
LO har brukt denne lavlønnsmodellen i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Det betyr at det kun er ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.950 kroner som får lavlønnstillegg.
I HK/LO-NHO-området gjelder det de ansatte som er omfattet av butikkoverenskomsten og bensinstasjonsoverenskomsten.
Les også: Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen
LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke og solidaritet i praksis.
Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.
Disse fikk tillegg for to år siden
I mellomoppgjøret i 2019 fikk alle 2,50 kroner mer per time. Det er 4.875 kroner mer i året. Lavtlønte fikk ytterligere to kroner per time. Det ga 3.900 kroner ekstra på årsbasis.
Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det utgjorde totalt 8.775 kroner mer i året.
Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Ansatte på følgende tariffavtaler fikk lavlønnstillegget etter forrige mellomoppgjør i 2019:
• Egg- og fjærfekjøttindustrien
• Baker- og konditoroverenskomsten
• Vekteroverenskomsten
• Service- og vedlikehold
• Transportselskaper i Norge
• Skianlegg
• Industrioverenskomsten – Teko
• Vaskerier og renserier
• Butikkoverenskomsten
• Bokbinderoverenskomsten
• Parkeringsselskaper
• Renholdsbedrifter
• Fritids- og aktivitetsavtalen
• Landforpleiningsavtalen
• Glass- og keramisk industri
• AMB-overenskomsten
• Riksavtalen
• Dyrepleiere og klinikkassistenter
• Bensinstasjonsoverenskomsten
• Jordbruk og gartneri
• Overenskomsten for bilutleie
• Flykabinavtalen
Lavlønnstillegget gikk til 22 prosent av de 165.000 som var omfattet av dette lønnsoppgjøret. Halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg var kvinner.
LOs hovedkrav for to år siden var følgende: «LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.»
Ekstra løft som hovedkrav
Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte, heter det i en LO-rapport fra tidligere i år.
For LO er det nemlig viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.
Oversikt: Se hvem som skal forhandle lønna for LO-medlemmene
Et av LOs hovedkrav i lønnsoppgjørene siden 1980-tallet har vært å gi et ekstra løft til yrkesgrupper med lavest lønn. Lavlønnstillegg blir også stadig viktigere for å unngå økt ulikhet, viser rapporten.
Siden 2005 har det blitt gitt lavlønnstillegg til alle overenskomstområder med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn.
LOs arbeidsgruppe, som om skulle se på hvordan ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak kunne heve de lavtlønte, påpeke at lavlønnsmodellen i hovedsak har fungert, men den har også mangler. Det er at lavtlønte på overenskomster over 90 prosent ikke får lavlønnstillegg, mens høytlønte på overenskomster under 90 prosent får lavlønnstillegg.
Flere saker
Arbeidstakere som har blitt syke eller skadet og ikke kan jobbe, kan ha rett til sykepenger. Det er Nav som avgjør dette.
Hanna Skotheim
Åpner for å utrede kutt i sykelønna
Trine Lise Sundnes må kjempe for fjerdeplassen på stortingslista til Oslo Ap.
Leif Martin Kirknes
Tidligere HK-leder Sundnes er vraket fra stortingslista
GRUNN TIL Å SMILE: Adeeb Baravani, Nawid Nabil, Emil Sohlman Lund og Yumma Zhang er fornøyde etter å ha gått opp i høyere stillingsprosenter.
Brian Cliff Olguin
Ikea-ansatte jobbet ufrivillig deltid. Nå har de grunn til å smile
SØNDAGSARBEID: Hvor ofte eller hvor mange ganger må du jobbe minst hver tredje søndag for å få kortere arbeidstid? Det gir ikke dommen fra Arbeidsretten et klart svar på. Illustrasjonsfoto.
Brian Cliff Olguin
LO krevde kortere arbeidstid for Plantasjen-ansatte. Tapte i retten
De ønsker seg tariffavtale og fortviler over at ikke de ulike forbundene i LO kan bli enige om hvor de hører hjemme. F.v. Lene Wetteland, Helsingforskomiteen, Anita Sæterøy og Emma van de Wetering fra Foreningen Fri.
Ole Palmstrøm
Får ikke tariffavtale fordi LO-forbundene krangler: – Vi føler oss som en kasteball
Foreldrepenger, ammefri og omsorgsdager er noe av det du har krav på som småbarnsforelder. Andre rettgheter kan være nedfestet i tariffavtalen.
Jo Straube