Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Høyre vil ikke garantere for fagforeningsfradraget på 8.000 kroner som dagens regjering har lagt seg på i 2024. Det ble klart da Høyre la fram sitt førsteutkast til det nye partiprogrammet for perioden 2025 til 2029.

I dette utkastet står det at «Høyre vil beholde et fagforeningsfradrag, og vurdere om det er andre tiltak som kan øke organisasjonsgraden». 

– Vi har ikke tatt stilling til akkurat hvor nivået skal ligge i programutkastet, men vi vil ikke frede dagens nivå, skriver Henrik Asheim, nestleder og leder for partiets programkomité, til FriFagbevegelse.

Doblet og prisjustert

Under Solberg-regjeringens åtte år i posisjon var fagforeningsfradraget på 3.850 kroner. Også i Høyres alternative budsjett for 2024 foreslår partiet å videreføre dette nivået. 

Dagens regjering lovte å øke fradraget etter valgseieren i 2021, og to år senere var fagforeningsfradraget økt til 7.700 kroner. Altså en dobling.

I tillegg til dette prisjusterer Ap/Sp-regjeringen fagforeningsfradraget. På selvangivelsen for 2024, kunne de som er medlem av en fagforening, dermed trekke fra 8.000 kroner på sin selvangivelse.

– Det er viktig for oss å se på hvilke tiltak som kan bidra til å øke organisasjonsgraden, som jeg mener bør være en målsetting. Det har ikke vært noen økning av organisasjonsgraden etter økningen i fagforeningsfradraget. Da er det ikke gitt at det er det beste tiltaket for å øke antall organiserte, skriver Asheim.

Henrik Asheim er nestleder og leder for Høyres programkomité.

Bedre privatøkonomi

Skatteeffekten av et fagforeningsfradrag på 8.000 kroner er 22 prosent av dette beløpet. Det vil si 1.760 kroner. 

Hvis Høyre kommer i posisjon etter neste stortingsvalg i 2025, kan doblingen av fradraget altså bli reversert.

Skatteeffekten av Høyres nivå på fagforeningsfradraget for 2024 er 847 kroner. Det tilsvarer en skatteskjerpelse på nesten 1.000 kroner for fagorganiserte med et fradrag på 8.000 kroner. 

– Skattefradrag må også ses i sammenheng med øvrige skatte-grep. I programmet tar vi også til orde for et skattesystem som bidrar til å gi folk bedre privatøkonomi, særlig for personer med lave og moderate inntekter, forklarer Asheim.

Høyre er opptatt av at alle barnefamilier skal få mer skattelette og økt barnetrygd. For en familie med vanlig inntekt og to barn i barnehage, vil dette bety opp mot 17.000 kroner i året, ifølge partiets alternative statsbudsjett for 2024.

– Vi har ikke tatt stilling til i hvilken grad fagforeningsfradraget skal reduseres, men vi forsøker å rette den politiske oppmerksomheten mot organisasjonsgraden, skriver Asheim.  

Aktuelt: Får du dette fradraget? Her kan det være penger å hente

Vil erstatte fradraget

Også Frp, som har vært i regjering med Høyre og peker på Erna Solberg som sin statsministerkandidat i 2025, vil ta grep for å endre fagforeningsfradraget.

Ifølge nestleder Hans Andreas Limi, som også leder Frps programarbeid, er prosessen med partiprogrammet godt i gang.

– Vi tar nå imot innspill for hvordan fremtidens politikk skal utformes, men i dagens partiprogram ønsker vi å erstatte fagforeningsfradraget med generelle skattelettelser som kommer alle arbeidstakere til gode, skriver han i en e-post.

Limi understreker at Frp også vil kutte i avgifter på mat, drivstoff og justere strømstøtten slik at maksprisen blir 50 øre/Kwt.

– Dette vil gi økt kjøpekraft for alle, og hjelpe de som har minst aller mest, skriver han.

Venstres Sveinung Rotevatn, som leder partiets programkomité, hadde ikke anledning til en kommentar, men i partiprogrammet for inneværende stortingsperiode ble det vedtatt å opprettholde fagforeningsfradraget. Det betyr altså å videreføre nivået på 3.850 kroner fra 2021.

Det er uvisst hva partiet lander på fra 2025 til 2029. FriFagbevegelse får opplyst at fagforeningsfradraget ikke er nevnt i det første programutkastet.

Som en ørefik

Fagforeningsfradraget er til glede for alle fagorganiserte. Fradraget senker skatten og gjør det billigere å være organisert. 

Det Høyre ønsker å løfte inn i partiprogrammet om fagforeningsfradraget, kommer derfor ikke som noen overraskelse på nestleder Steinar Krogstad i LO.

– Dessverre er det akkurat som ventet, sier han til FriFagbevegelse.

– Høyre anerkjenner ikke betydningen av det organiserte arbeidslivet Er det noe som har en positiv betydning på produktivitetsveksten som Erna Solberg er bekymret for, så er det nettopp tariffavtalene. Dette er langt ifra noe håndslag til det organiserte arbeidslivet. Det er mer en ørefik, mener Krogstad.

LO-nestlederen er opptatt av at fagforeningsfradraget er med på å stimulere organisasjonsgraden, men sier samtidig at det er andre faktorer som kan ha en positiv innvirkning på hvor mange som velger å organisere seg.

– Faste, hele stillinger, samt kampen for mindre deltid og restriksjoner på adgangen til innleie, er gode tiltak for å øke organisasjonsgraden. Vi har forstått at denne sammenhengen ikke er veldig tydelig i Høyre, sier han.

Dialog med fagforeningene

Høyre tar i sitt neste partiprogram til orde for å vurdere om det er andre grep enn nettopp fagforeningsfradraget som kan øke organisasjonsgraden. 

– Andre tiltak for å øke organisasjonsgraden, vil det være naturlig å ha dialog med fagforeningene om, skriver Høyres nestleder.

– Det er særlig relevant å informere om fordelene ved å være fagorganisert til skoleelever og studenter, å rette klarere informasjon til utenlandske arbeidstakere og å samarbeide med partene om å nå ut til de yrkesgruppene som har særlig lav organisasjonsgrad, påpeker Henrik Asheim.