Brian Cliff Olguin
– Kjære vene, sier Margit Telle (102).
En barbeint, hvithåret dame titter ut av døråpningen til omsorgsboligen sin.
Frivillige Lena Lismoen (t.h.) trår til når Karen Banggren serverer suppe på Grue helsetun.
Ansiktet lyser opp når hun ser Karen og Lena.
Brian Cliff Olguin
Hun får en dyp tallerken med rykende varm blomkålsuppe og en loffskive med mykt smør.
Brian Cliff Olguin
– En veldig hyggelig overraskelse. Tusen hjertelig takk, sier Telle.
Brian Cliff Olguin
– Kjære vene, sier Margit Telle (102).
En barbeint, hvithåret dame titter ut av døråpningen til omsorgsboligen sin.
Frivillige Lena Lismoen (t.h.) trår til når Karen Banggren serverer suppe på Grue helsetun.
Ansiktet lyser opp når hun ser Karen og Lena.
Brian Cliff Olguin
Hun får en dyp tallerken med rykende varm blomkålsuppe og en loffskive med mykt smør.
Brian Cliff Olguin
– En veldig hyggelig overraskelse. Tusen hjertelig takk, sier Telle.
Frivillige Lena Lismoen (t.h.) trår til når Karen Banggren serverer suppe på Grue helsetun.
Eldreomsorg
Margit (102) lyser opp når Karen og Lena banker på
Frivilligsentralen sprer glede når ikke Grue kommune har råd.
Saken oppsummert
katharina@lomedia.no
brian@lomedia.no
Karen Banggren er daglig leder i Grue frivilligsentral i Innlandet.
En gang i måneden inviterer frivilligsentralen beboere, pårørende og gjester på Grue helsetun til et sosialt treff med gratis mat og dansebandmusikk.
Kaffe og kringle står ofte på menyen, men en gang hver høst serveres blomkålsuppe.
Ikke alle beboere – som Margit Telle – kommer til fellesarealet hvor det dekkes på.
Brian Cliff Olguin
Disse beboerne får mat levert på døra.
Brian Cliff Olguin
Sammen med frivillige Lena Lismoen går Banggren en runde til alle avdelingene på helsetunet.
Brian Cliff Olguin
Her bor både eldre, demente og psykiatriske pasienter.
– Noen beboere har ikke pårørende og er ensomme. Vi er kanskje det eneste besøket de får denne uka, sier Banggren.
Hun setter også pris på møtene.
– Dette er en veldig hyggelig arbeidsoppgave. Jeg ser hvor glade de blir når vi kommer, sier daglig leder.
Hun har vært medlem av Handel og Kontor i tolv år. I vår fikk Grue frivilligsentral tariffavtale.
Fikk jobben
Karen Banggrens vei inn i frivilligheten startet for ti år siden. Eller egentlig litt før, da hun jobbet på Coop Mega i Kongsvinger.
Alle de tunge og statiske arbeidsoppgavene førte til betennelser i armer og skuldre. Til slutt klarte hun ikke å jobbe mer i butikk.
Etter å ha vært sykemeldt i ett år, gikk hun over på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav.
Etter hvert fikk hun en kontorjobb i en 40 prosent stilling.
Men Banggren hadde lyst til å gjøre mer.
– Jeg orket ikke å sitte hjemme så mye, sier 55-åringen.
I 2015 ble Banggren frivillig i Grue frivilligssentral. Seks år senere ble jobben som daglig leder ledig.
Hun søkte og fikk den. Stillingen går ut på å legge til rette for aktiviteter til mennesker som trenger og ønsker det.
Det kan være alt fra møtesteder for eldre og hjelp til praktiske oppgaver til gamingkvelder for barn og ungdom.
Alt er gratis og avhengig av frivillige.
Banggren drar i trådene, leder 40 frivillige og sørger for finansiering.
60 prosent av midlene kommer fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Resten finansieres av tilskudd fra kommunen og ulike stiftelser. Disse midlene må hun søke på.
– Jeg bruker mye tid på å søke om penger fra flere og flere steder og rapportere på det vi har fått, sier hun.
En del kommuner tilbyr ungdomsklubb og hjemkjøring av mat til eldre og funksjonshemmede. Men ikke Grue kommune. Det gjør imidlertid frivilligsentralen.
– Vi får spørsmål om å ta over flere og flere oppgaver fra kommunen som har fått dårligere råd, men vi får ikke automatisk mer midler, sier Banggren.
Løft i hverdagen
Karen Banggren har til tider vært veldig oppslukt av jobben. Det er så mye å ta tak i og sette i gang.
I flere år har hun jobbet mye mer enn avtalt arbeidstid. Til slutt ble det for mye.
Brian Cliff Olguin
– Jeg merket at jeg ble sårbar, fort sint og lei meg.
Samboeren min sa at jeg kom til å dø av hjerteinfarkt om jeg ikke roet meg ned, sier hun.
I mai og juni avspaserte hun 16 dager med plusstid fra månedene før – og dro til USA.
I dag er Banggren flinkere til å jobbe mindre. Og hun er langt fra med på alle aktivitetene til frivilligsentralen.
Men hun går ikke glipp av suppeserveringen på helsetunet.
Nå er Banggren og Lena Lismoen ferdig med runden. De har gitt bort utallige skåler med suppe til takknemlige mennesker.
Også de frivillige liker arbeidet. Før Lismoen ble ufør, jobbet hun på helsetunet. Hun kjenner mange som bor der.
– Det gir meg veldig mye å være frivillig. Det er et løft i hverdagen. Jeg kommer meg ut og treffer folk, sier Lismoen.
katharina@lomedia.no
brian@lomedia.no
Karen Banggren er daglig leder i Grue frivilligsentral i Innlandet.
En gang i måneden inviterer frivilligsentralen beboere, pårørende og gjester på Grue helsetun til et sosialt treff med gratis mat og dansebandmusikk.
Kaffe og kringle står ofte på menyen, men en gang hver høst serveres blomkålsuppe.
Ikke alle beboere – som Margit Telle – kommer til fellesarealet hvor det dekkes på.
Brian Cliff Olguin
Disse beboerne får mat levert på døra.
Brian Cliff Olguin
Sammen med frivillige Lena Lismoen går Banggren en runde til alle avdelingene på helsetunet.
Brian Cliff Olguin
Her bor både eldre, demente og psykiatriske pasienter.
– Noen beboere har ikke pårørende og er ensomme. Vi er kanskje det eneste besøket de får denne uka, sier Banggren.
Hun setter også pris på møtene.
– Dette er en veldig hyggelig arbeidsoppgave. Jeg ser hvor glade de blir når vi kommer, sier daglig leder.
Hun har vært medlem av Handel og Kontor i tolv år. I vår fikk Grue frivilligsentral tariffavtale.
Fikk jobben
Karen Banggrens vei inn i frivilligheten startet for ti år siden. Eller egentlig litt før, da hun jobbet på Coop Mega i Kongsvinger.
Alle de tunge og statiske arbeidsoppgavene førte til betennelser i armer og skuldre. Til slutt klarte hun ikke å jobbe mer i butikk.
Etter å ha vært sykemeldt i ett år, gikk hun over på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav.
Etter hvert fikk hun en kontorjobb i en 40 prosent stilling.
Men Banggren hadde lyst til å gjøre mer.
– Jeg orket ikke å sitte hjemme så mye, sier 55-åringen.
I 2015 ble Banggren frivillig i Grue frivilligssentral. Seks år senere ble jobben som daglig leder ledig.
Hun søkte og fikk den. Stillingen går ut på å legge til rette for aktiviteter til mennesker som trenger og ønsker det.
Det kan være alt fra møtesteder for eldre og hjelp til praktiske oppgaver til gamingkvelder for barn og ungdom.
Alt er gratis og avhengig av frivillige.
Banggren drar i trådene, leder 40 frivillige og sørger for finansiering.
60 prosent av midlene kommer fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Resten finansieres av tilskudd fra kommunen og ulike stiftelser. Disse midlene må hun søke på.
– Jeg bruker mye tid på å søke om penger fra flere og flere steder og rapportere på det vi har fått, sier hun.
En del kommuner tilbyr ungdomsklubb og hjemkjøring av mat til eldre og funksjonshemmede. Men ikke Grue kommune. Det gjør imidlertid frivilligsentralen.
– Vi får spørsmål om å ta over flere og flere oppgaver fra kommunen som har fått dårligere råd, men vi får ikke automatisk mer midler, sier Banggren.
Løft i hverdagen
Karen Banggren har til tider vært veldig oppslukt av jobben. Det er så mye å ta tak i og sette i gang.
I flere år har hun jobbet mye mer enn avtalt arbeidstid. Til slutt ble det for mye.
Brian Cliff Olguin
– Jeg merket at jeg ble sårbar, fort sint og lei meg.
Samboeren min sa at jeg kom til å dø av hjerteinfarkt om jeg ikke roet meg ned, sier hun.
I mai og juni avspaserte hun 16 dager med plusstid fra månedene før – og dro til USA.
I dag er Banggren flinkere til å jobbe mindre. Og hun er langt fra med på alle aktivitetene til frivilligsentralen.
Men hun går ikke glipp av suppeserveringen på helsetunet.
Nå er Banggren og Lena Lismoen ferdig med runden. De har gitt bort utallige skåler med suppe til takknemlige mennesker.
Også de frivillige liker arbeidet. Før Lismoen ble ufør, jobbet hun på helsetunet. Hun kjenner mange som bor der.
– Det gir meg veldig mye å være frivillig. Det er et løft i hverdagen. Jeg kommer meg ut og treffer folk, sier Lismoen.

