Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

4176 personer er spurt om hvorfor, eller hvorfor ikke, de er medlemmer i et fagforbund.

Det vanligste svaret på hvorfor man ikke er medlem, er at de ikke har behov eller at de klarer seg fint på egen hånd.

Mer enn hvert fjerde ikke-medlem svarer at de ikke har behov, mens én av fem som svarer at «de klarer seg fint på egen hånd».

I alle aldersgruppene samlet, er det flest menn som sier det – 24 prosent, mot 15 prosent av kvinnene. Og det er i aldersspennet 41 til 50 år at de fleste er mest overbeviste om dette – 23 prosent av de spurte.

Dyrt for kvinner

Nesten én av fem uorganiserte mener at det er for dyrt å være organisert. Her er det ulikt mellom kjønnene: 24 prosent av kvinnene oppgir at det er for dyrt, mot 15 prosent av mennene.

– Vi ser at det er en litt høyere andel blant yngre kvinner som synes det er for dyrt å være fagorganisert. Det skal vi ta til oss, sier LOs andre nestleder, Steinar Krogstad.

Han understreker likevel hva medlemmene betaler for.

– Forbundene bør selvsagt alltid se på størrelsen på kontingenten opp mot medlemmenes inntekt, men vi må også minne om hva man får igjen av tariffavtaler, jobbsikkerhet, pensjonsrettigheter og medlemsfordeler – og om verdien av fagforeningsfradraget. Det lønner seg å være fagorganisert.

Blir ikke spurt

I aldersgruppa mellom 20–30 år er det én av tre av de uorganiserte, som sier at ingen har spurt dem om å bli medlem i en fagforening eller et fagforbund.

Her har fagbevegelsen et stort potensial for rekruttering. Totalt for alle aldersgrupper svarer én av seks uorganiserte at de ikke er medlem fordi de ingen har spurt dem.

Krogstad understreker at det ikke bare kan være opp til ungdommene å informere de unge på arbeidsplassen. Han mener at forbundene må ta et selvstendig ansvar for å sikre at de som kommer ut i arbeidslivet, får kjennskap til sine rettigheter.

– Jobben med å spørre må selvsagt de tillitsvalgte alltid gjøre – men det må ikke være en tillitsvalgt som spør. Det betyr antakelig veldig mye mer hvis din nærmeste kollega er den som spør: «Har du meldt deg inn i fagforeninga? Det er viktig å være fagorganisert, vet du, da er du med og bestemmer på jobben, og du kan få hjelp med lønns- og arbeidsforhold. Det er ikke så dyrt heller, for du kan trekke fra deler av fagforeningskontingenten på skatten», sier Krogstad til FriFagbevegelse.

Godt fornøyde organiserte

Undersøkelsen viser at norske organiserte arbeidstakere stort sett er fornøyde med medlemskapet, uavhengig av organisasjon. På en skala fra 0 til 10 kommer alle ut på 7,3, bortsett fra Unio, som får 7,1. Også de som ikke er tilknyttet en hovedorganisasjon havner på 7,3. 

Undersøkelsen viser at sikkerhet for gode lønns- og arbeidsvilkår betyr mye for den enkelte. Hele 84 prosent mener at LO er dyktige på å prioritere dette.

LO scorer også best i forhold til de andre hovedorganisasjonene når det gjelder til å bistå med hjelp dersom man står i en konflikt med arbeidsgiver.  

Trygghet viktig

På spørsmålet «Hvorfor er du medlem av et fagforbund/forening?» svarer 58 prosent «fordi det er viktig å være organisert». Blant LO-medlemmene når resultatet 62 prosent.

– Det er en begrunnelse som peker mot at folk tar et større samfunnsansvar gjennom å fagorganisere seg, og det er et veldig godt utgangspunkt, sier Steinar Krogstad.

Krogstad understreker at det ligger en veldig styrke i at vanlige folk i Norge ser på fagorganisering og det organiserte arbeidslivet som en del av et velordnet samfunn.

– Vi må bygge opp under denne oppfatningen – som vi jo mener er helt riktig – og vi må bygge opp under at det å være ansatt i en virksomhet betyr å være fagorganisert. Det er jo på den måten de ansatte fullt ut kan ta del i virksomhetenes planer og arbeid.

Av de tingene som er viktige, kommer muligheten til forhandlingsrett og tariffavtale høyt opp på lista – fire av ti legger vekt på dette. Deretter tilgang på informasjon om rettigheter i arbeidslivet (33 %) og tilgang på juridisk hjelp (30 %).

Forsvarer forhandlingsretten

– Vi ser at forhandlingsretten som LO og forbundene har, pluss tariffavtalene som følger med, er veldig viktig for folk. Ikke minst innen industrien er det mange som peker på tariffavtalene. At dette tallet er så høyt der, (40 %) tror jeg henger sammen med at man veldig tydelig ser forskjellen på en tariffbedrift og en bedrift uten tariffavtale, mener Krogstad.

Han understreker at å framheve verdien av tariffavtalen i alle sektorer, blir en viktig jobb for LO.  

– Også USA hadde en høy tariffdekning etter 2. verdenskrig. Fallet i reallønn og levekår i tiårene siden, har gått hånd i hånd med aggressiv fagforeningsknusing og fallende tariffdekning. Tariffavtalene er vårt viktigste og blankeste våpen for medlemmenes rettigheter, poengterer nestlederen.

Jan-Erik Østlie

Vil bidra

Analysebyrået NorgesBarometeret står bak undersøkelsen. Mens det er Norstat som har utført datainnsamlingen via web. Byrået har lang erfaring med medlemsundersøkelser for ulike forbund. Denne gangen er alle hovedorganisasjonene tatt med, slik at de kan måle seg opp mot de andre.

– Vi har gjort mange medlemsundersøkelser for fagforbund der de kun har kunnet måle seg opp mot seg selv. Hensikten med denne store målingen blant over 2000 fagorganiserte, gir dem en mulighet til å sammenligne seg med andre, sier daglig leder Øystein Moen.