JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Lønnsoppgjøret 2024

De ansatte har tapt lønnskampen de siste årene: – Våre folk er forbanna

De siste årene har eierne stukket av med mye av den økte verdiskapningen. Nå vil LO-leder Peggy Hessen Følsvik snu trenden.

Sissel M. Rasmussen

helge@lomedia.no

Om under en måned legger LO fram sine krav til årets lønnsoppgjør. I fjor endte det med streik, før LO-lederen dro i havn et historisk oppgjør.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil ikke si noe på forhånd. Men signalene som har kommet før årets lønnsoppgjør er klare:

Det viktigste ved årets oppgjør blir å hindre at dyrtiden blir en ulikhetsmaskin.

Etter åtte år på stedet hvil, blir økt kjøpekraft et sentralt tema ved årets lønnsoppgjør.

– Tilbakemeldingene vi får er at lønn og penger blir det viktigste ved vårens oppgjør, fordi folk opplever en veldig vanskelig økonomisk situasjon, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

LES OGSÅ: Her er Handel og Kontors krav i årets lønnsoppgjør

Vil ikke skuffe

– Vi har hatt en historisk høy prisstigning. Og en historisk aggressiv rentepolitikk. Det er klart at mange av våre medlemmer setter sin lit til et solid lønnsoppgjør. Jeg har ikke tenkt å skuffe dem, legger hun til.

– Du er ikke redd for at et godt lønnsoppgjør vil skape enda høyere priser og dertil høyere rente?

– Den norske modellen er genial. Den fordeler både gevinsten og stopper inflasjonsspiralen. Frontfaget setter en mal der det er lønnsevnen til industrien som bestemmer oppgjørets størrelse.

Lønnsandelen mindre

SSB har tall som viser at andelen av økt verdiskapning som går til lønn, har falt kraftig i industrien.

Fordelingen av overskuddet mellom arbeidstakere og eiere i industrien har endret seg. Siden 2020 har arbeidstakernes andel av bedriftenes verdiskapning sunket med 13 prosentpoeng.

Det betyr at eierne har stukket av med mer av verdiskapningen, mens mindre har blitt igjen i lønningsposene til de ansatte, påpeker Følsvik.

Det økte overskuddet til eierne har hovedsakelig gått til lønn, bonus og utbytte.

– Hvis vi ikke henter inn denne lønnsevnen i tarifforhandlingene, har vi erfaring med at det er andre ansattgrupper og eiere som henter det i stedet, skyter LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, inn.

De siste ti årene har lønnsandelen i industrien vært på over 80 prosent i snitt. Nå er den nede i 70 prosent.

Det innebærer at om en bedrift skaper verdier for 100 kroner, går 70 kroner til lønn og 30 kroner til overskudd til eierne.

LØNNSANDELEN FALLER: Andelen av verdiskapningen som har gått til arbeidstakerne, har falt betydelig i industrien de siste årene, viser SSB-tall.

LØNNSANDELEN FALLER: Andelen av verdiskapningen som har gått til arbeidstakerne, har falt betydelig i industrien de siste årene, viser SSB-tall.

SSB

Godt forberedt

LO-lederen er godt forberedt på hvordan NHO og Norsk Industri kommer til å beskrive nåsituasjonen under forhandlingene.

De kommer høyst sannsynlig til å snakke om hvor usikker situasjonen er.

Samtidig vet LO at industrien går godt. Og at det er rom for et godt oppgjør.

– Vi vet hvor forbanna våre folk er over dyrtiden, på presset på økonomien, utfordringer med høye renter på huslånet og hvor tøft det er å få endene til å møtes. Det er ganske klart for alle at dette må bli et godt og solid oppgjør, mener LO-lederen.

Vedtas 20. februar

Årets krav skal vedtas på LOs representantskapsmøte tirsdag 20. februar.

Alt tyder på at årets oppgjør blir forbundsvist. Det vil si at Fellesforbundet starter ballet med forhandlinger med Norsk Industri som motpart.

LO-lederen er på sin side for lengst i gang med forberedelsene, blant annet som leder av LOs inntektspolitiske utvalg.

Streikefondene står klare. Ifølge LO-lederen jobbes det for fullt med å mobilisere forbundene i LO, som har til sammen over en million medlemmer.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, har på sin side allerede varslet at han har satt av en milliard kroner til streikestøtte.

– Vi er forberedt på alt, sier Peggy Hessen Følsvik, og behøver ikke gå langt tilbake i tid for å vise at det er alvor bak de ordene.

I fjor streiket LO i fire dager før det ble enighet med NHO om en lønnsvekst på 5,2 prosent. Senere avtalte kommunesektoren en ramme på 5,4 prosent. Likevel ser det ut til at det ikke ble reallønnsøkning denne gang heller.