Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er strenge begrensninger på hvem som kan få lån til bolig. Du trenger egenkapital, og det er bare de som har mest penger som får slippe avdrag.

Nå krever LO at det skal bli lettere å få boliglån.

Det er en rekke krav i dag:

• Ingen får lån uten å ha nok inntekt til å takle en renteøkning på tre prosentpoeng.

• Ingen kan ha gjeld på mer enn fem ganger årsinntekten.

• De som søker boliglån må minimum ha 15 prosent egenkapital. Skal du for eksempel kjøpe en bolig til tre millioner, må du dermed har spart opp 450.000 kroner.

• De som ønsker avdragsfrihet, det vil si bare betale rentene på lånet, må minimum ha 40 prosent egenkapital.

Nåværende utlånsforskrift gjelder ut 2024.

Vil videreføre

Finansdepartementet har sendt på høring spørsmål om videreføring og endring av utlånsforskriften, hvor formålet er å videreføre den.

LO stiller nå spørsmål ved om det er fornuftig, og mener den uansett må endres slik at finansforetakene innenfor en fleksibel kvote kan innvilge lån som ikke oppfyller disse kravene.

LO mener med andre ord at det må lempes på kravene.

Mandag gikk to mektige forbundsledere i LO, Mette Nord (Fagforbundet) og Jørn Eggum (Fellesforbundet), ut i FriFagbevegelse med krav om at Husbanken må få endret vedtektene sine og gjenopprette en sosial profil slik at det kan gis førstegangslån uten opparbeidet egenkapital for de som har betalingsevne.

Har du råd til å betale en dyr leiekontrakt, har du råd til å betale ned på et boliglån, mener de.

LOs holdning til utlånsforskriften er noenlunde den samme.

– Utlånsforskriften har store sosiale skjevheter i seg fordi den avgrenser hvem som får tilgang til boligmarkedet. Boligmarkedet er nå forbeholdt de med foreldrebank, sier sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad til FriFagbevegelse.

LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, mener dagens utlånsforskrift er både usosial og uten finansiell effekt .

Sissel M. Rasmussen

Mangler egenkapital

Finanstilsynet begrunner tiltaket med hensyn til en finansiell stabilitet, og foreslår derfor å videreføre gjeldende krav.

LO mener det ikke kan dokumenteres at utlånsforskriften bidrar til finansiell stabilitet og redusert sårbarhet hos husholdningene.

– Begrunnelsen for å videreføre utlånsforskriften uforandret er svakere i dag enn ved forrige revisjon, mener LO.

– Det er ikke grunnlag for å hevde at reguleringen er godt tilpasset formålet. Spesielt når man vektlegger kostnadene. Regulering av boliglån er et inngripende tiltak både for låntaker og långiver, heter det i uttalelsen fra LO.

Egenkapital

De som blir begrenset av utlånsforskriften er grupper som har en evne til å betale gjeld, men mangler egenkapital.

Du kan mestre å betale 15.000 kroner i husleie, men får altså ikke mulighet til å betale tilsvarende i renter og eventuelt avdrag på lån, selv med en fast inntekt på rundt 600.000 kroner i året.

– Dette betyr at boligmarkedet styrker de sosiale forskjellene og gjør det enda vanskeligere å komme inn for de som ikke har rike foreldre eller har klart å opparbeide seg en egenkapital, mener Roger Bjørnstad.

Foreldrehjelp

Andelen i aldersgruppen 20–29 år som fikk foreldrehjelp til boligkjøp i Oslo økte også fra 51 prosent i 2015 til 67 prosent i 2023.

Samtidig trekker LO fram at skillet mellom de som kommer seg inn på boligmarkedet og de som ikke gjør det, kan ha langvarige og uønskede sosiale konsekvenser fordi boligformue i stor grad går i arv.

Bjørnstad mener boligmarkedet har gått av hengslene på bakgrunn av manglende politisk styring. Markedskreftene får styre og bidra til de sosiale forskjellene.

LOs sjeføkonom presiserer også at bankene uansett har egne strenge regler for kredittvurdering.

Lavere krav

Fellesforbundet har spilt inn at mer enn hensynet til finansiell stabilitet bør være førende for innholdet i utlånsforskriften, og at man bør vurdere lavere krav til egenkapital (enn 40 prosent) før avdragsfrihet slår inn.

I tillegg sier forbundet at kravet om 15 prosent egenkapital gjør det vanskelig for førstegangskjøpere uten foreldrebank å komme inn på boligmarkedet.

Forskning viser også at krav til belåningsgrad, gjeldsgrad og avdrag har virket dempende på vekst i boligpriser og gjeld, men at effekten på gjeld er relativt begrenset og at effekten på boligprisveksten er kortvarig.

Forskning viser også at regulering av boliglån har liten effekt på husholdningers sårbarhet overfor uforutsette hendelser.