EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

HK-Nytt skrev i forrige uke om det HK-leder Trine Lise Sundnes omtaler som varehandelens egen oljekrise, hvor både hun og ledelsen i arbeidstakerorganisasjonen Virke etterlyser politiske grep for å redde en bransje i fall. Drøyt 40.000 ansatte står i fare for å miste jobbene sine i handelen, ifølge prognoser fra Virke.

Nå håper Arbeiderpartiet at de andre partiene vil være med på et felles løft for varehandelen og resten av arbeidslivet som er i omstilling.

LES OGSÅ: Ikea skrinlegger planen om søndagsåpent kundesenter

Kompetanse er nøkkelen

Arbeiderpartiet foreslår blant annet disse tre tiltakene:

• En omfattende kompetansereform som skal sikre alle arbeidstakere mulighet til å øke sin kompetanse gjennom hele arbeidslivet.

• En ordning med statlige omstillingsmidler for ansatte i utsatte bransjer.

• Et nasjonalt senter for bransjeprogram som skal tilby omskolering for ansatte i yrker som opplever stor reduksjon i antall sysselsatte.

Ifølge stortingspolitiker Arild Grande er varehandelen en bransje som sårt trenger tiltak av denne typen.

– Handelen har tidenes omstilling på gang. Den skjer i et tempo vi ikke tidligere har sett. Vi må sørge for at alle blir tatt vare på. Vi har sett eksempler på gode omstillinger, HK har selv laget en video om temaet fra Coops lager. Men ansatte kan ikke være prisgitt en velvillig sjef for at de skal få samme muligheter. Dette er fellesskapets oppgave, og det betyr at det må settes av offentlige midler så alle kan øke kompetansen for å beholde og utvikle arbeidsplassene sine, sier Grande til HK-Nytt.

100 millioner til opplæring

Grande har ledet et arbeidspolitisk utvalg i Arbeiderpartiet som har lagt fram rapporten «Lære på jobb», hvor det foreslås 150 tiltak for et bedre arbeidsliv. Et av tiltakene er å opprette et kompetansefond på 100 millioner kroner. Fondet skal etterhvert bli større.

Hovedtanken er at partene jobber sammen om dette ved at myndighetene stiller med økonomiske midler, arbeidsgiverne sørger for at de ansatte kan bruke arbeidstid til å oppdatere kompetanse, og de ansatte selv må være villige til å delta i nødvendige kompetanseløft.

Arild Grande sier at det er opp til partene å bli enige om hvor mye tid og ressurser man skal bruke på dette.

– Jeg ser for meg at dette skal skje over flere år, men statlige midler trengs også til strakstiltak. Det er viktig å sørge for at kompetansepåfyll og omstillinger skjer mens folk fortsatt har jobb, understreker han.

Krever politisk vilje

Å få satt av midler til både kompetansefond og omstillingsprogrammer krever politisk samarbeid.

Både Arild Grande og Ap-nestleder Hadia Tajik tror ingen av partiene er uenige i at det noe må gjøres. Det står på prioriteringer, ifølge dem.

– Den totale prislappen har jeg ikke, men vi har klart å finne 1,2 milliarder kroner til en omstillingspakke i vårt alternative statsbudsjett. Vi kjenner jo prisen for ikke å gjøre noe. Det er et dårlig alternativ, sier Grande, som håper på et tverrpolitisk løft for det utsatte arbeidslivet.

– For meg er det viktig at vi får til en rettferdig omstilling; at alle får delta og at vi unngår skillelinjene vi ser kan oppstå ved at noen skaffer seg nødvendig kompetanse for å holde på jobben, mens andre ikke får samme muligheten, legger han til.

– Vi ønsker at kompetanse skal bli et kollektivt ansvar, og ikke opp til den enkelte medarbeider eller den enkelte bedrift å tilegne seg. Hvis vi ikke lykkes med å få med de andre partiene på dette, så vil det bidra til økte forskjeller i det norske arbeidslivet. Vi er avhengige av et flertall på Stortinget. Det er krevende, men jeg håper at vi ved å sette fokus på behovene for etter- og videreutdanning kan tvinge de andre partiene, altså regjeringen, til å ta mer ansvar, supplerer Hadia Tajik.

HK: Tiltakene er nødvendige

Dette er godt nytt, synes HK-leder Trine Lise Sundnes. Hun er oppgitt over at regjeringens foreløpige svar på krisa i varehandelen er å ruste opp Nav, altså å ta imot butikkansatte som har mistet jobben, slik arbeidsminister Anniken Hauglie tok til orde for i Dagsrevyen i forrige uke.

– Det Arbeiderpartiet nå kommer med svarer til våre behov. Men det haster. Stortingsmeldingen om varehandelen er til behandling i disse dager, og jeg håper at også den vil inneholde noen strakstiltak som tar vare på folk før de blir arbeidsløse, sier Sundnes.

Hun kan ikke skjønne annet enn at de politiske partiene kan enes om at løftet i varehandelen trengs.

– Både vi og arbeidsgiverne i bransjen roper etter tiltak. Vår bransje har i årevis bidratt til integrering og arbeidstrening, men når bransjen sliter blir vi møtt av en øredøvende stillhet fra regjeringen. Det er frustrerende. Initiativet fra Arbeiderpartiet blir en syretest på om høyresiden har en politikk for Hvermannsen eller ikke, sier Sundnes til HK-Nytt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ARBEIDSGIVERNE ER POSITIVE: Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen vil jobbe med kompetanseøkning for de ansatte i handelen sammen med fagbevegelsen.

Leif Martin Kirknes

Virke: Endelig oppmerksomhet

Også arbeidsgiverne er klare til å være med på en felles jobb for økt kompetanse og omstillingsgrep i varehandelen. Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke sier til HK-Nytt at det ikke er tvil om at situasjonen i handelen krever politisk drahjelp.

– Noe må gjøres med det vi ser skje i landets største private sysselsetter. Våre prognoser tilsier at en av fire vil miste jobben, altså over 40.000 ansatte.

At politikerne nå erkjenner at bransjen krever en stor omstilling, er vi glade for. Det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt dette fram til nå. Jeg har selv jobbet innenfor olje- og gass, og det er en enorm forskjell i oppmerksomhet fra da de var i krise, sier Kristensen.

Han er positiv til initiativet fra Arbeiderpartiet, og for signalene om at det er bransjen selv om skal definere behovene.

– Som representant for hele handelsnæringen stiller vi i Virke oss positive til å gå inn i et slikt arbeid. Intensjonen er bra, så får vi finne ut hvordan vi gjør det. Handelen er sammensatt, og det er ikke like behov overalt. Vi ønsker ikke et pålegg for alle, men at vi jobber med dette i et partssamarbeid, sier han.

• Følg HK-Nytt på Facebook

• Meld deg på nyhetsbrev fra HK-Nytt