Martin Guttormsen Slørdal

Paragrafrytteren

Sonja Hjelvik elsker vedtekter. Nå overlater hun jobben med å tolke HK sine til andre.
29.04.2016
10:20
29.04.2016 10:20

lene.svenning@lomedia.no

Det er ikke sikkert at jeg blir med på festen, sier Sonja Hjelvik.

Så lite interessert er hun i oppmerksomhet at hun altså vurderer ikke å delta på festlighetene i etterkant av årsmøtet i HK region Vest der hun går av som leder etter 18 år.

Nordnesjenten

Det er nesten ikke til å tro; sola skinner i Bergen. Den idylliske trehusbebyggelsen i bydelen Nordnes, få minutters gange unna sentrum, bader i vårsola. Opp et trangt smau og inn i en smal, brosteinslagt gate finner vi Sonja Hjelviks hjem. Snart henger hun ut av vinduet i tredje etasje i det hvitmalte huset, med beskjed om at hun kommer ned for å hente oss. Det er her Sonja har trådt sine barnestøvler, først i det lille, gule huset i bakgården. Siden flyttet familien inn i første etasje i huset som vender mot gata. Da hun var fjorten, flyttet familien fra Nordnes. Men Sonja ville tilbake. På slutten av 70-tallet brant huset ned. Sonja og mannen Birger kjøpte tomta, og bygde huset opp igjen. Nå bor de i en moderne leilighet over to plan, resten av eiendommen leier de ut.

Det er et under at vi får lov til å komme hjem til henne, har vi blitt fortalt. Sonja Hjelvik er kjent for å hegne om privatlivet sitt.

NORDNES: Her, i det gule huset og det hvite bak, har Sonja bodd både som barn og som voksen. Hun er en ekte Bergenspatriot.

NORDNES: Her, i det gule huset og det hvite bak, har Sonja bodd både som barn og som voksen. Hun er en ekte Bergenspatriot.

Martin Guttormsen Slørdal

Nok er nok

Når du leser dette, har Sonja Hjelvik, eller Hjellvik som hun heter i offentlige registre etter at stedet hun har navnet etter fikk en ekstra bokstav, gått av som leder i Handel og Kontor region Vest.

Hun hadde ingen ambisjoner om å bli regionleder den gangen i 1998. Sonja deltok på sitt første årsmøte i regionen. Der ble hun spurt om å ta på seg ledervervet. Etter noen timers betenkningstid og flere glass vin – møtet gikk over to dager – sa hun ja. Hun har aldri angret på valget.

– Men nå er det nok, 18 år som leder er lenge, sier Sonja, som gleder seg til å bli pensjonist, om kanskje ikke av den tradisjonelle sorten.

Kanskje var hun med på årsmøtefesten i regionen som fant sted etter at HK-Nytt gikk i trykken, kanskje ikke. Sonja er altså ikke så begeistret for taler og blomster, hun forsøkte faktisk å gå av som leder ved årsskiftet for å slippe eventuell virak.

Det kan imidlertid komme flere muligheter for det. På Handel og Kontors landsmøte i oktober går hun også av som medlem i forbundsstyret, etter 16 år i HK øverste organ. Selv om det ikke finnes en øvre aldersgrense for å bli valgt inn i forbundsstyret, slik det gjør for de tre valgte i forbundsledelsen, synes hun at ingen over 60 år burde la seg gjenvelge.

– I dag er vi fem i forbundsstyret som er over 60 år. Skulle alle ha fortsatt, ville det bli et veldig gammelt styre, mener hun.

Neste vår går hun også av som nestleder i LO Bergen og omland. Da er det slutt på vervene i fagbevegelsen.

Reisende tillitsvalgt

Det Sonja er mest stolt over å ha fått til i løpet av sine år som leder i regionen, er å endre organisasjonsstrukturen. Mens det tidligere var åtte lokale HK-avdelinger i regionen som består av fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane, er det nå bare én avdeling: HK Vestlandet. I stedet for avdelinger er det opprettet 16 stedsutvalg. Organisasjonsendringen gjør at det brukes mindre penger på husleie, strøm og kontingent til lokale LO-sammenslutninger. Økonomien er bedre, og aktivitetsnivået høyere, framholder Sonja.

Endringen har nok falt noen tungt for brystet, mener hun.

– Det handler ofte om penger og posisjoner. Vi skulle jo samle inn alle bankbøkene og gjøre dem om til én. Noen, spesielt av den eldre garde, syntes dette var vanskelig, sier hun.

En bedre økonomi gjør at regionen har brukt mer penger på medlemsservice. Det ligger Sonjas hjerte nær. Hun skal ha brukt svært mye tid på å reise rundt i de to vestlandsfylkene for å møte medlemmene i løpet av disse årene.

– Jeg har hatt god kontakt med medlemmene. For meg er det viktig at de får den samme servicen uansett om de bor innerst i en fjordtarm eller om de bor midt i en by. Det var et løfte jeg ga da jeg ble leder, og det mener jeg at jeg har holdt, sier hun.

Et nei-menneske

Om medlemsservice er viktig for Sonja, er vedtekter en god favoritt nummer to. Det er en ekte organisasjonsnerd vi har foran oss.

– Jeg liker at ting skal følge regler. Jeg er opptatt av at ting skal være slik det står skrevet, sier hun.

Ikke er hun redd for å si ifra heller, om ikke ting går nøyaktig etter vedtektene.

– Hva kan jeg tape på det? Kanskje at noen ikke liker meg, men hva gjør vel det, sier hun og ler.

Sonja har ord på seg for å like å framprovosere diskusjoner.

– Jeg har ingen uvenner, men det er noen som ser rødt når de ser meg. Alle liker ja-mennesker, vet du.

– Og det er ikke du?

– Nei, ler hun igjen.

UREDD: Sonja Hjelvik er langt fra konfliktsky. Hun tar ikke fem øre for å si ifra om hun er uenig.  – Hva har jeg å tape på det, spør hun.

UREDD: Sonja Hjelvik er langt fra konfliktsky. Hun tar ikke fem øre for å si ifra om hun er uenig. – Hva har jeg å tape på det, spør hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Gjerne på en søndag

Sonja følger lojalt opp både HKs vedtekter og forbundets vedtatte politikk. I ett spørsmål er hun imidlertid rykende uenig med sitt eget forbund. Hun mener nemlig at søndagsåpne butikker, som HK har jobbet hardt imot, er helt i orden.

– Jeg handler hver søndag, jeg! Da jeg jobbet skift handlet jeg når jeg hadde fri, uavhengig av dag og tid på døgnet, sier Sonja.

Det har hun fortsatt med.

– Jeg irriterer meg grenseløst over folk som står på talerstolen og advarer mot søndagsåpne butikker, og som så handler selv på søndager. De som er imot søndagsåpne butikker får pinadø la være å handle denne dagen, sier hun.

At det går an å være positiv til begrensinger i handelen, som for eksempel Brustad-bua, men negativ til en generell tillatelse til søndagsåpne butikker, nei, det har hun ingen forståelse for.

Den mangeårige fagforeningslederen har heller ikke sansen for argumentasjonen om at søndager er en annerledes dag hvor folk vil ha tid til andre sysler enn å handle.

– Søndagsmiddag med familien? Hvem er det som egentlig har det nå for tiden? Har dere det, spør hun og setter øynene i både journalist og fotograf, som nesten beskjemmet må bekrefte at joda, det har vi faktisk ganske ofte.

– Jeg ville kanskje hatt en annen innstilling hvis jeg hadde jobbet i varehandelen, medgir hun.

Sonja understreker imidlertid at hun alltid har satt sitt personlige syn om søndagsåpne butikker til side når hun har representert HK.

Ville ikke være medlem

Selv om hun mer enn gjerne verver nye medlemmer til Handel og Kontor, ville Sonja Hjelvik selv slett ikke melde seg inn i forbundet da hun ble spurt om det. Det var i 1988, da hun begynte å jobbe på sentralbordet i Bergen Taxi. Hun hadde vært fagorganisert tidligere, men en dårlig opplevelse med de tillitsvalgte på en tidligere arbeidsplass gjorde at hun hadde meldt seg ut.

– Jeg mistet helt tilliten til fagbevegelsen, sier hun.

Etter flere års masing fra HK-klubben i Bergen Taxi, ga Sonja etter. En eller annen urettferdighet, hun husker ikke lenger hva det var, gjorde at hun meldte seg inn i HK. Og ganske snart var hun tillitsvalgt.

– Jeg måtte jo ordne opp og få bedriften til å følge regelverket, sier hun.

Selv om hun ikke har jobbet i bedriften på flere år, vervene hennes har tatt all tid, er hun fremdeles ansatt i Bergen Taxi. Sonja deltar på både julebord og andre sosiale arrangementer i bedriften.

Liker menn best

62-åringen har et mangslungent yrkesliv bak seg. Sin første jobb hadde hun på kontoret i den tradisjonsrike fetevareforretningen Rivelsrud & co. Siden jobbet hun både i en bilforretning, på sosialkontor, i et vikarbyrå, i et reisebyrå og i en av Bergens nabokommuner, før hun altså slo seg til ro med skiftarbeid i Bergen Taxi.

Hun liker best å jobbe med menn, Sonja.

– Det har jeg alltid gjort. Menn er annerledes enn kvinner. De er lettere å jobbe med og være sammen med. Og damer slarver mer enn menn, påstår hun.

Sonja Hjelvik har heller ikke slitt ut støvlettene sine i 8. mars-tog.

– Nei, jeg har aldri vært plaget av mangel på likestilling. Skulle jeg deltatt i 8. mars-arrangement, måtte vi hatt et større fokus på pensjon og muligheten til heltidsjobber enn på 6-timersdagen eller strippe-barer, sier hun.

De fleste av Sonjas venner er også menn. De tåler uenigheter bedre enn kvinner, sier den debattglade bergenseren.

– Jenter blir så fort sure, mener hun.

En av hennes beste venner er tidligere regionkontorleder i HK i Bergen, Rune Bakervik.

De har hatt sine diskusjoner, men har vært enige om sine profesjonelle roller, Bakervik som ansatt i forbundet, Sonja som valgt leder i regionen. Mens regionkontoret har tatt seg av faglige spørsmål, har regionen tatt seg av organisasjon og politikk.

– Det har gått veldig greit. HK har rykte på seg for å være et forbund styrt av de ansatte, hvor ansatte har blitt valgt inn i ulike utvalg i fagbevegelsen. Det synes jeg ikke noe om, det er å blande rollene, sier hun.

Løp som bare juling

Selv om det ikke blir helt stille når hun nå gradvis blir pensjonist, hun er valgt til lekdommer i forliksrådet i Bergen, skal Sonja stort sett bruke tiden på det hun vil. Det innebærer imidlertid ikke å skrote vekkerklokka.

– Den skal fortsette å ringe klokka halv sju. Ellers mister jeg så mye av dagen. Jeg kommer helt sikkert til å ha en plan for hver dag, sier hun.

Planene vil inkludere Birger, som hun har vært gift med siden hun var 22 år og kjæreste med siden hun var 15.

– Hun var en helt spesiell jente. Hun var kjapp i replikken, og kjapp i kroppen. Og hun løp som bare juling, mintes Birger da vi snakket med ham før intervjuet med Sonja.

Sonja blir stille i noen sekunder når vi refererer fra samtalen, før hun bekrefter at, jo, hun var flink til å løpe, og deltok i flere stafettlag i ungdommen. Om Birger og den voksne datteren og sønnen, vil hun ikke si så mye, men røper stolt at begge barna har fått gode jobber og er LO-medlemmer. Sonja blander ikke yrkesliv og privatliv. Slik vil hun at det skal være.

– Det er mange HK-folk jeg har kjent i mange år som ikke vet at jeg er gift engang, sier hun.

Hun må likevel ha bydd på seg selv. Å være tillitsvalgt handler ikke bare om verving og vedtekter, men også om å være tilstede for medlemmene når de trenger det, mener hun.

– Når folk har problemer skulle det bare mangle at jeg ikke stiller opp for dem. Det viktigste ved å være tillitsvalgt er å være der for medlemmene, sier Sonja.

Sonja Hjelvik

Alder: 62 år

Aktuell: Nylig avtroppet leder i HK region Vest

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

29.04.2016
10:20
29.04.2016 10:20

Sonja Hjelvik

Alder: 62 år

Aktuell: Nylig avtroppet leder i HK region Vest