Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

I dommen fra lagmannsretten er 28-åringen tilkjent 130.000 kroner i overtidsbetaling for 480 timer hun jobbet uten å få betalt for det.

Hun må imidlertid betale sine egne saksomkostninger. Grunnen til det er at hun ikke vant fram med sitt viktigste krav, nemlig at Kiwi skulle betale henne det de hadde tjent på hennes gratisarbeid. Slike skrav kan gjøres gjeldende om sterke hensyn taler for det, mener lagmannsretten, men konkluderer med at det ikke gjør det i denne saken.

– Uriktig begrunnelse

Retten viser også til at arbeidsmiljøloven sikrer at arbeidstakere overtidsbetaling, at det er Arbeidstilsynet som håndterer brudd på arbeidsmiljøloven, og at arbeidsgivere kan straffes for brudd på den.

– Lagmannsrettens begrunnelse er både tynn og uriktig. Konsekvensen av denne dommen er at det lønner seg å bryte arbeidsmiljøloven, fordi arbeidsgiver ikke må betale mer enn vanlig overtid, sier kvinnens advokat Magnus Stray Vyrje.

Ble trodd

I deler av 2009 og 2010 jobbet kvinnen som assisterende butikksjef i to Kiwi-butikker i Oslo. I løpet av disse ni månedene jobbet hun altså 480 timer overtid, som hun ikke fikk betalt for. Det er mye mer enn lovens grenser for overtidsarbeid, som er på 200 timer i året. Da saken ble behandlet i Drammen tingrett i fjor, ble kvinnen trodd på at hun hadde jobbet 300 timer overtid, og ble tilkjent 87.000 kroner i overtidsbetaling. Hun måtte imidlertid betale både sine egne og Kiwis saksomkostninger, som langt oversteg overtidsbetalingen. Det mente lagmannsretten ikke var riktig, og bestemte at partene selv skal betale sine saksomkostninger for tingretten og langmannsretten.

Alarmlogg

Den tidligere assisterende butikksjefen førte de første månedene selv en timeliste over hvor mye hun hun jobbet i Kiwi. På bakgrunn av denne timelista og butikkens vaktliste, leverte hun en oversikt som viste 480 overtidstimer. Butikkjeden hevdet i utgangspunktet at overtiden var frivillig og dermed ikke skulle betales. I lagmannsretten aksepterte Kiwi imidlertid tingrettens dom som la til grunn at kvinnen hadde jobbet 300 overtidstimer.

I denne rettsrunden hadde dommerne butikkenes alarmlogger å forholde seg til, som i store deler av perioden hun var ansatt viser når kvinnen kom og gikk til og fra arbeidsplassen. Lagmannsretten har valgt å legge kvinnens forklaring og utregning til grunn, og peker på at Kiwi ikke har hatt oversikt over kvinnens arbeidstid, slik arbeidsmiljøloven sier at arbeidsgivere skal ha.

– Kiwi sitter igjen med veldig liten ære etter denne dommen. De ville i utgangspunktet ikke betale min klient noe som helst, mens lagmannsretten har trodd på at hun har jobbet 480 overtidstimer, sier advokat Vyrje.

Anker?

Kvinnen har ikke bestemt seg for om hun vil anke saken til Høyesterett. Det skal hun diskutere med sin advokat på mandag.

Vyrje er imidlertid klar for stå på kravet om at Kiwi skal betale for det de har tjent på hans klients ulovlige overtidsarbeid.

– Jeg vil anbefale henne å anke spørsmålet om vinningsavståelse. I lagmannsrettens dom heter det at arbeidstaker kan gjøre gjeldende slike krav dersom sterke hensyn taler for det. Det mener jeg fortsatt at det gjør i denne saken. Jeg kan ikke se at arbeidsmiljøloven hjemler en ordning hvor arbeidsgivere har rett til å bli sittende igjen med all økonomisk vinning når ansatte arbeider hundrevis av timer ulovlig overtid, uten å få betalt, framholder Magnus Stray Vyrje.

Ingen kommentar

Vidar Jensen, administrativ driftssjef i Kiwi, ønsker ikke å kommentere dommen før den er rettskraftig, det vil si før ankefristen er gått ut og den eventuelt ikke er anket.