Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

For tolv år siden begynte Lena Gilde å jobbe i kassa på Obs Buskerud i Krokstadelva. Den gangen fikk hun 15 prosent stilling, siden har hun krabbet opp til 84,3 prosent. Men som flere av kollegene sine vil Gilde ha full stilling. Det får hun ikke.

Sier alltid ja

– Ledelsen sier det rett ut; vi får ikke fulle stillinger fordi det gjør det vanskelig for dem å få folk til å ta ekstravakter ved sykdom og i ferier, forteller Gilde til HK-Nytt.

Men Lena Gilde jobber i praksis full stilling og vel så det, fordi hun sier ja til alt ekstraarbeid hun blir spurt om. På de siste to årene er det bare to måneder hvor Lena Gilde ikke har fått utbetalt overtidstillegg. – Det blir jo dyrt for Obs. Hvorfor kan jeg ikke heller få full stilling, spør hun oppgitt.

Gilde fikk riktignok nylig tilbud om to kveldsvakter ekstra i måneden, men de kan hun ikke ta, for hun bor alene med to barn. Klubbleder Tone Cathrine Hartz forteller at hun flere ganger har prøvd å slå i bordet med fortrinnrett til merarbeid for de som allerede er ansatt, men at hun ofte ikke når fram.

Får ikke lån

Lena Gilde er langt fra fornøyd med situasjonen. Mange ekstravakter gjør at livet blir mer uforutsigbart enn hun hadde ønsket seg. – I neste uke har jeg tannlegetime på fridagen min. Men nå har jeg fått spørsmål om å jobbe. Og jeg trenger pengene, sier hun.

Det er imidlertid ikke det verste. Lena Gilde har akkurat flyttet, og ønsket å kjøpe seg en leilighet. Men banken ville ikke gi lån til en deltidsansatt, selv om lønnsslippene vitner om full stilling. – Nå kaster jeg sju tusen kroner i husleie ut av vinduet hver måned, i stedet for at jeg kunne brukt det samme på å nedbetale et lån, sier hun hoderystende.

Ikke alle de ansatte på Obs er like villige til å hjelpe ledelsen med bemanningskabalen, og tar ikke på seg ekstravakter så lenge de ikke får så mye fast som de vil ha.

– Dårlig menneskesyn

Klubbleder Hartz, som også er leder i HKs bransjeråd Coop detalj, gir Lena sin fulle støtte. Hun anslår at 40-50 prosent av kollegene på Obs Buskerud jobber ufrivillig deltid. Tone jobber selv 90,33 prosent stilling, men får aldri tilbud om verken full stilling eller ekstravakter. Det er fordi hennes avdeling vil unngå å betale overtidstillegg, tror hun.

– For oss handler dette om å ha en forutsigbar hverdag, å vite når vi skal jobbe og hva vi har i inntekt, sier Hartz.

Klubblederen mener dette også handler om likestilling. – Ufrivillig deltid rammer i hovedsak kvinner mellom 30 og 50 år. Uvilligheten til å gi oss fulle stillinger synes jeg vitner om et dårlig menneskesyn. Og de eneste som får karret til seg fulle stillinger, er menn, sier hun arg.

Tone Hartz forteller om en mannlig kollega som ga beskjed om at han måtte ha full stilling, ellers sluttet han. Mannen fikk full jobb. Og alle lederne har full jobb.

Fair krav

Både Lena og Tone er positive til HKs krav om mertidstillegg, altså et lønnstillegg for arbeidede timer utover de kontraktsfestede.

– Jeg synes ideen er genial! Jeg tror det ville gitt oss mer i pungen, og på sikt bedre samsvar mellom kontraktene og det folk faktisk jobber. Da er vi på god vei til å få bukt med ufrivillig deltid. Det er et fair krav, mener klubblederen, som tror det er mulig å få gjennomslag for det i lønnsoppgjøret.

– Dette handler om respekt for oss som jobber i varehandelen, sier hun.

Tone Hartz mener butikkmedarbeidere og renholdere er de minst ansette yrkesgruppene i Norge. Men hva skulle vi gjort uten? – Det skulle vært morsomt med en generalstreik i disse to bransjene, for å se hvor lenge det hadde gått før det ble krise. Uten oss stopper Norge opp, sier Tone, som er lei av at politikerne bare snakker om helse- og omsorgsarbeidere når de omtaler ufrivillig deltidsarbeid. Det gjelder mange kvinner i handelen også.

Terror

Terror, kaller Tone Hartz ufrivillig deltid. Mange, som oftest kvinner, må ta til takke med det de får. Vaktene er gjerne både seint og tidlig, og gjør det vanskelig å kombinere med annet arbeid som til sammen kunne gitt ei lønn å leve av. Så tar de på seg ekstravakter, for å få det til å gå i hop. Men blir du syk over litt lengre tid, får du bare sykepenger for de faste vaktene dine. Og det er kanskje langt mindre enn du pleier å få utbetalt. – Smerteterskelen min er blitt ganske høy etter hvert, kommenterer Lena Gilde tørt.

Gilde og Hartz tror bedriften ville ha tjent på å ha flere på heltid. Det ville øke de ansattes lojalitet til arbeidsplassen, og kanskje også ført til et lavere sykefravær. – Ansatte med små stillingsbrøker er oftere syke. Det er nok lettere å være hjemme når du ikke er helt i form hvis du føler at jobben din ikke bryr seg om deg, sier Tone.

Hun illustrerer det med sykefraværsstatistikken: I kassarekka, der det er flest med små stillinger, har sykefraværet vært opp mot 19 prosent, mens det i faghandelavdelingen, hvor færre har små stillinger, ligger på rundt to prosent. – Det er veldig mye gjennomtrekk av folk i kassa, og mange er skoleelever. Hadde vi hatt flere fulle stillinger hadde folk blitt værende også, tror Lena Gilde.

Plass til alle

De to HKerne presiserer at mange av kollegene er fornøyde med å jobbe deltid. – Heltid må være en rettighet, deltid en mulighet – det må være plass til alle, sier Tone Hartz.

Og begge er, sett bort i fra deltidskontraktene, godt fornøyd med arbeidsplassen sin. Arbeidsmiljøet er bra, framholder de begge. – Ellers hadde vi ikke blitt her så lenge, poengterer de.