Lene Svenning, HK-Nytt

lene.svenning@lomedia.no

I sommer besøkte LOs sommerpatrulje 17 Kiwi-butikker på Østlandet. De avdekket at kjedens assisterende butikksjefer ikke fikk overtidsbetaling – i strid med arbeidsmiljøloven. Kjeden har imidlertid holdt fast ved at de følger loven, og at denne gruppen arbeidstakere skal ha overtidsbetaling. Etter en serie saker i HK-Nytt hvor assisterende butikksjefer har benektet at de har fått betalt, har Kiwi innført stempling for å registrere arbeidstida.

Fornøyd

«Einar» har jobba som assisterende butikksjef i en Kiwi-butikk på Østlandet i seks år. Han har aldri jobbet mindre enn 40 timer i uka. Likevel har han ikke fått overtidsbetaling. Tillegg for kveld og helg har også vært en saga blott. Det har det blitt en endring på. Fra 1. januar har han og alle andre assisterende butikksjefer i dagligvarekjeden begynt å stemple. All overtid og ubekvem arbeidstid blir registrert.

– Nå får jeg betalt for hvert minutt jeg jobber, sier han fornøyd.

Utnyttet

Selv om sjefen hans ikke er interessert i at «Einar» skal jobbe så mye lenger, dreier det seg fortsatt om 40 timer i uka. Det betyr at han får overtidsbetaling for 2,5 timer i uka. – Spør meg gjerne om å jobbe en ekstra lørdag nå. Det er fint å kunne tjene litt mer penger, smiler han.

«Einar» er fornøyd nå. Likevel finnes det et skår i gleden. – Det ergrer meg at jeg ikke har fått overtidsbetaling før. Vi snakker om en god del penger. Jeg føler meg utnyttet, for det har ikke kostet noe å få meg til å jobbe ekstra fram til nå, sier han.

Etterbetaling?

Men den assisterende butikksjefen er usikker på om han vil kreve etterbetaling. – Det er ikke sikkert det er så kult å jobbe her hvis jeg stiller krav. Jeg vil føle meg illojal overfor arbeidsgiveren, selv om jeg skjønner at det ikke er noen grunn til det, sier «Einar».

«Henrik» har jobbet like lenge som assisterende butikksjef i Kiwi, og heller aldri fått en krone i overtidsbetaling. – De skylder meg fryktelig mye penger. Selv om jeg ikke har jobbet så mye overtid, skulle jeg hatt om lag 2.500 kroner i måneden i tillegg for arbeid på kvelder og helger, sier han.

«Henrik» har ennå ikke bestemt seg for om han vil kreve etterbetaling. Assisterende butikksjef «Kjersti» på Vestlandet kommer ikke til å gjøre det. – Jeg orker ikke å ta denne diskusjonen, det blir bare ord mot ord. Jeg burde ha skrevet ned all overtiden jeg har jobbet, men det har jeg dessverre ikke gjort, sier hun.

Ingen av de assisterende butikksjefene som har tatt kontakt med HK-Nytt har villet stå fram med navn og bilde i frykt for represalier.

Kan få hjelp av HK

Generelt kan man kreve etterbetaling for overtidsarbeid tre år tilbake i tid. Men hvordan skal man gå fram? – Den enkelte må selv lage et regnestykke over hvor mye de har jobbet overtid, og rette kravet til Kiwi. Om de trenger hjelp og råd, kan medlemmene ta kontakt med et av HKs regionkontorer. Kommer de ingen vei med kravet, kan HK ta saken til forliksrådet eller tingretten, opplyser faglig sekretær Erling Hagen i HK.

Han erkjenner at det kan være vanskelig å dokumentere overtidsarbeid, så lenge de assisterende butikksjefene ikke har stemplet inn og ut. – De får dokumentere overtiden så godt de kan. Jeg regner med at Kiwi vil være innstilt på å få til løsninger, framfor å måtte møte i retten, sier han.

Kiwi til retten

En kvinne som har jobbet som assisterende butikksjef i dagligvarekjeden har stevnet sin tidligere arbeidsgiver for retten. Kvinnen, som ikke er HK-medlem, mener at hun ble presset til å jobbe om lag 500 timer overtid i løpet av de ni månedene hun var nestsjef i to Kiwi-butikker.

Saksøkerens advokat krever ikke bare etterbetaling for overtidsarbeidet, men såkalt vinningsavståelse. Det betyr at kvinnen vil ha utbetalt det Kiwi har tjent på hennes gratisarbeid. «Saksøker vil gjøre gjeldene at Kiwi-kjedens eier- og lederlønninger i betydelig grad blir muliggjort ved å utnytte kjedens ansatte», heter det i stevningen. Partene skal møtes i Drammen Tingrett 9. februar.