Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Industrien er i mål. Nå er lønnsoppgjøret for butikk- og kontoransatte mellom Handel og Kontor (HK) og arbeidsgiverorganisasjonen Virke i gang.

– Lønna blir aller viktigst i år, sier HK-forbundsleder Christopher Beckham.

Men det er ikke bare lønna det skal forhandles om. Her kan du lese om noen av temaene som blir aktuelle i årets lønnsoppgjør.

Disse tariffavtalene skal det forhandles om først:

• Landsoverenskomsten. Gjelder om lag 32.000 ansatte i varehandelen og er HKs største overenskomst. Avtalen regnes som normgivende i varehandelen.

• Kontoroverenskomsten

• Lederoverenskomsten

Partene må bli enige i løpet av fredag 12. april. Hvis ikke går det mot mekling og en eventuell streik.

Bakgrunn: Årets viktigste lønnstillegg er klart. Dette blei de enige om i frontfaget

Godt utgangspunkt

Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige om at lønnsveksten i snitt skal bli 5,2 prosent i det såkalte frontfaget. Det er dette som kalles ramma.

Sia resultatet i frontfaget er førende for resten av oppgjøra, kan vi regne med at ramma i Virke-området også vil bli om lag 5,2 prosent.

– Jeg er veldig fornøyd med resultatet i frontfaget. Fellesforbundet har levert, understreker Beckham.

KLAR: HK-forbundsleder Christopher Beckham er fornøyd med resultatet i frontfaget.

Brian Cliff Olguin

Det er et godt utgangspunkt for forhandlingene mellom Virke og HK som vil sikre reallønnsvekst for mange, mener Beckham. Teknisk beregningsutvalg (TBU), som lønnsoppgjøra tar utgangspunkt i, har anslått at prisveksten i år blir 4,1 prosent.

Dersom TBU får rett, skal altså reallønnsveksten i snitt bli 1,1 prosent. De siste ti åra har ikke folk flest fått bedre råd, reallønna har stått stille.

I fjor blei varehandelen lønnstapere sammenligna med de andre store bransjene. Ansatte i Virke-bedrifter i varehandelen generelt fikk en lønnsøkning på kun 3,9 prosent i 2023. Prisene økte med 5,5 prosent. Tallet er ikke brutt ned på flere grupper innad i varehandelen, det vil være forskjeller mellom gruppene.

Ramma i Virke-området var 5,2 prosent i fjor. Her kan du se resultatet fra fjorårets oppgjør.

Trykk her for å få nyheter om lønnsoppgjøret rett i e-postkassa di

– Strekk i laget

På grunn av ulike forutsetninger i ulike bransjer og bedrifter, ønsker arbeidstakersida at mest mulig av lønnsveksten skal sikres gjennom et stort sentralt lønnstillegg. På den andre sia ønsker arbeidsgiverne at mest mulig skal hentes ut lokalt, altså gjennom forhandlinger i bedriftene.

Torgeir Kroken, forhandlingsleder i Virke, mener at det må være «en god balanse» mellom de lokale og sentrale lønnstillegga for å ta hensyn til at noen bransjer går dårlig, mens andre går bra.

– Vi er opptatt av at partene skal gjennomføre et oppgjør som ivaretar både arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er stort strekk i laget, sier Kroken til HK-Nytt.

Torgeir Kroken under lønnsforhandlingene med HK i 2022.

Brian Cliff Olguin

Byggevarebransjen er blant bransjene som går dårlig i varehandelen. Under kan du se hvordan Virke sjøl spår at det vil gå i ulike bransjer i detaljhandelen i 2024.

Men problemet er at det ikke er reelle lokale forhandlinger i store deler av varehandelen, mener HK.

– Det sier tilbakemeldingene vi har fått fra mange av våre tillitsvalgte. Vi opplever at mange av HKs medlemmer lever på minstelønnssatsene på grunn av dette, sier forbundsleder Beckham.

Avtalene mellom Virke og HK baserer seg på at det skal være lokale forhandler i bedriftene. Ifølge Kroken er det ingenting som tyder på at Virkes medlemsbedrifter ikke følger det som er avtalt i overenskomstene.

Etter og videreutdanning

Beckham skryter av at Fellesforbundet har gått i front for en etter- og videreutdanningsreform.

– Nå må vi se på hvordan vi kan ta eierskap i en etter- og videreutdanningsreform som skal gjelde for hele privat sektor, sier Beckham.

Pilotprosjektet Fellesforbundet og Norsk Industri har blitt enige om går ut på at operatører og fagarbeidere i industrien skal få rett til to uker fri i året med lønn for å ta spesialsydde kurs. Finansieringa skal både komme fra partene og regjeringa. Arbeidsgiver skal ta en tredel av kostnaden, ifølge møteboka fra meklinga.

– Våre medlemmer trenger også økt kompetanse for morgendagens arbeidsliv. Men arbeidsgiverne må også erkjenne at kompetanse er viktig i varehandelen, sier Beckham.

Torgeir Kroken mener at frontfagets løsning virker lite overførbar til Landsoverenskomstens område. Han ser med andre ord ikke for seg at det blir noe enighet om en lignende ordning i dette oppgjøret.

Garantilønn

På flere av HK og Virkes overenskomster er det også en garantilønnsordning. Denne sikrer en lønnsøkning fra 1. februar hvert år, dersom minstelønnssatsene havner under et visst nivå.

Her kan du sjekke hvor mye du eventuelt fikk fra 1. februar 2024.

Christopher Beckham mener det viktigste er at man beholder dagens garantiordning. Men han mener også at lønnsøkninga fra garantiordninga ikke må regnes med i ramma når partene nå skal forhandle.

– Jeg mener 1. februar-tillegget er basert på fjorårets lønn og ikke bør regnes med i årets lønnsvekst, sier Beckham.

Da ordninga blei innført i 1990 kom lønna fra garantiordninga i tillegg til ramma fra oppgjøret, ifølge forbundslederen. Men for arbeidsgiverne i Virke er det uaktuelt å regne garantilønna utafor ramma.

– Ramma angir forventa endringer i årslønnsveksten. Derfor må all lønnsvekst være med i beregninga. Endringer i garantilønna har blitt regna som en del av tarifftillegga i ramma. Så dette er en sak vi er ferdige med, sier forhandlingsleder Torger Kroken.

Les også: Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Full lønn under sykdom

HK vil også utvide ordninga om full lønn under sykdom i årets oppgjør. Under meklinga i 2022-oppgjøret blei partene enige om at perioden en ansatt får full lønn fra arbeidsgiver skulle økes fra 16 dager til tre måneder.

– Nå skal vi inn i nye forhandlinger. Det som er viktigst for Virke, er at bransjene våre har like vilkår. En tariffavtale må ikke bidra til at deler av en bransje får dårligere rammevilkår enn andre, sier Torgeir Kroken.

HK vil også ta opp arbeidstidsbestemmelsene i lønnsoppgjøret. Målet er i hovedsak å sikre at butikkene fortsatt skal holde søndagsstengt.

Kroken understreker at begge parter jobber for et organisert arbeidsliv.

– Da må vi påse at slike begrensninger ikke ensidig rammer de som har tariffavtaler. Virke mener at eventuelle endringer knytta til arbeid på søndager derfor må tas gjennom lovsporet, sier Kroken.