JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvem betaler jobbskoene dine – sjefen eller du?

Er du ikke riktig skodd, kan det få følger for helsa di. Men hvem blar opp lommeboka, jobben eller deg?
ALDRI STILLE: – Situasjoner som dette er heldigvis uvanlig i butikken, sier Lillian Aalen. Klubblederen er glad i bøker, men de må nytes på fritida

ALDRI STILLE: – Situasjoner som dette er heldigvis uvanlig i butikken, sier Lillian Aalen. Klubblederen er glad i bøker, men de må nytes på fritida

André Kjernsli

ALDRI STILLE: – Situasjoner som dette er heldigvis uvanlig i butikken, sier Lillian Aalen. Klubblederen er glad i bøker, men de må nytes på fritida

ALDRI STILLE: – Situasjoner som dette er heldigvis uvanlig i butikken, sier Lillian Aalen. Klubblederen er glad i bøker, men de må nytes på fritida

André Kjernsli

21.12.2022
15:22
21.12.2022 15:59

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

SARTOR SENTER, SOTRA (BERGEN): – Gode sko er bra for helsa, sier Lillian Aalen hos Ark-butikken på Sartor senter på Sotra.

Hun stortrives i jobben, og liker at det er høy fart på arbeidsplassen. Og så er hun selvfølgelig glad i bøker. Men Aalen innrømmer at det kan være slitsomt å stå hele dagen.

– Av den grunn er jeg veldig glad for at vi har fått til en så bra skoavtale med arbeidsgiveren, sier hun.

Det er sjefen hennes som betaler for skoa.

Økte sko-potten i år

I 2002, da Ark ble etablert, kunne de ansatte i bokhandlerkjeden søke om støtte til å kjøpe jobbsko. Bedriften satte av 50.000 kroner til et prøveprosjekt.

Året etter ble beløpet økt til 100.000 kroner. Hvor mye støtte den enkelte medarbeider fikk, er uvisst, ifølge Marianne Sætervik, konserntillitsvalgt i Ark.

I 2016 ble det i de lokale lønnsforhandlingene avtalt at butikkansatte som jobber 50 prosent eller mer, kunne søke om 1.100 kroner i skostøtte en gang i året.

– I det lokale lønnsoppgjøret i år, krevde vi at summen økte til 1.500 kroner. Vi møtte ingen motstand fra ledelsen. De forsto kravet vårt, sier Sætervik.

– Vi står åtte timer på betongen og har ikke sitteplasser ute i butikkene. Gode sko er bra for helsa, sier klubblederen.

Skoene må ha demping og sitte godt på skoen for på bli godkjent som jobbsko.

Ark-ansatte kan bruke privat fottøy på jobben. Men er skoene betalt av arbeidsgiver, skal de stå igjen i butikken etter endt arbeidsdag.

Lillian Aalen har jobbet i butikken siden 2004, og har vært butikksjef de siste 11 årene. Skoene hun bruker nå er ganske nye. Klubblederen er godt fornøyd med sine nye undersåtter.

– Og at fargen på skoene er ganske lik Ark-logoen er helt tilfeldig. Jeg liker sko med friske farger, smiler hun.

Mange jobber stående

Visste du at 46 prosent av de ansatte i varehandelen jobber stående uten mulighet for hvile? Det er tilfellet, ifølge Arbeidsmiljøportalen. Stående arbeid er belastende for bein, knær, hofter og rygg.

Det kan forverre allerede eksisterende plager eller bidra til å utvikle nye. Langvarig stående arbeid øker sykefravær og faren for at en slutter å jobbe på grunn av helseproblemer, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Beina skal tåle mye belastning gjennom livet, de bærer hele kroppen når vi står. Leddene og omliggende strukturer er utsatt for overbelastning og slitasje over tid. Det kan føre til for eksempel slitasjegikt og betennelser.

En kombinasjon av stående arbeid, tunge løft, tungt fysisk arbeid og arbeid på huk eller knær gir økt risiko for smerter i hofter og knær, ifølge STAMI.

Ingen skostøtte i sikte

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND: Rundt 21 km – eller litt over 27.000 skritt om du vil – fra Aalen og Ark, finner vi Gabriella Sanders og Håkon Olsnes, som jobber ved Airport Aviator Service på flyplassen i Bergen. Det er ett av to selskap som tar seg av bakketjenestene.

REPRESENTATIVE: Gabriella Sanders og Håkon Olsnes synes ikke joggesko passer til resten av uniformen. Derfor velger de å bruke pene uniforms-sko.

REPRESENTATIVE: Gabriella Sanders og Håkon Olsnes synes ikke joggesko passer til resten av uniformen. Derfor velger de å bruke pene uniforms-sko.

André Kjernsli

HK-Nytt treffer de to i den nye delen av flyplassen. Begge to er kledd i Aviators mørkeblå uniform, og de har på seg svarte sko av den pene sorten.

– Tidligere var det et krav til at skoene skulle være pene, men nå holder det at skoene er svarte, forklarer Olsnes som også er klubbleder på stedet.

Både han og Sanders sier at de for å være representativt kledd foretrekker å gå med pene sko. De synes ikke store joggesko passer til uniformen. Men noe økonomisk støtte til sko får Aviators ansatte ikke, uansett hva slags sko de velger.

– Vi får ti prosent rabatt hos en lokal skobutikk, men det er jo ikke akkurat en kjempeavtale, sier Sanders, nestleder i klubben.

Etter at den nye terminalen på flyplassen åpnet i 2017, doblet antall skritt seg. Nå er det vanlig å gå 15.000 skritt om dagen for de ansatte i Aviator. De som valgte gulv til den nye terminalen, kan ikke ha vært spesielt opptatt av føttene til dem som har dette som sin arbeidsplass.

– Gulvet er laget av stein, det er knallhardt å gå på, forteller Sanders.

Olsnes, som har jobbet i Aviator i åtte år, forteller at de ansatte med ujevne mellomrom har diskutert fottøyet de bruker på jobb.

Sist var mot slutten av 2019, men så fikk koronapandemien all oppmerksomhet. Han ser det som naturlig å ta opp diskusjonen om sko med ledelsen i selskapet snart.

– Bedriftens argument om at «sko må man ha uansett» holder ikke. Dette handler også om å ta vare på de ansatte, understreker klubblederen.

HK-Nytt har vært i kontakt med Aviator sin trafikk-avdelingsleder på Flesland, Vidar Hjortland. Han har forståelse for de ansattes ønske om å få sko innlemmet som en del av uniformen.

– Jeg anbefaler klubblederen å ta dette via konserntillitsvalgt i Aviator, sier han.

Hva sier egentlig tariffavtalene om sko på jobben? Les faktaboksen i artikkelen!

Tørsteslukker på gummisåler

MENY SKJETTEN: Turen går videre til Meny på Skjetten senter, noen kilometer nord for Oslo. Der treffer vi Tom Winger, han er øl- og mineralvann-ansvarlig i butikken.

Det er lett å se at Winger liker å ha orden i sakene. Hyllene er velfylte og oversiktlige. Kundene skal finne lett fram.

– Det blir mange skritt og tunge løft hver dag. I gjennomsnitt går jeg 25.000 skritt hver arbeidsdag, sier Winger.

Han har akkurat fått nye jobbsko. Winger har igjen valgt å gå for Gaitline-skoene som Meny-kjeden kjøper inn. Han er fornøyd med dem.

– De skoene jeg har på nå er nesten et år gamle. Det er fordi det har vært problemer med leveransene på nye sko, forklarer han.

Hos Meny på Skjetten er hovedregelen at de som jobber 80 prosent eller mer får dekket sko etter behov.

Ønsker de ansatte ikke å benytte skoene arbeidsgiveren tilbyr, får de dekket inntil 1.500 kroner av sko de kjøper selv.

NYE SKO: Tom Winger hos Meny på Skjetten har slitt ut nok et par sko. Nå tar han nye i bruk.

NYE SKO: Tom Winger hos Meny på Skjetten har slitt ut nok et par sko. Nå tar han nye i bruk.

André Kjernsli

Kjøpmann Andreas Vikre forklarer:

– Jeg er opptatt av at de ansatte skal få dekket sine sko-behov på jobb. Om de velger Gaitline eller å kjøpe egne sko spiller ingen rolle for meg. Men skoene må ha de egenskapene som skal til. Jeg sponser ikke de ansatte med Converse, smiler han.

I tillegg til å drive tradisjonell dagligvarehandel, driver Meny-kjeden også nettbutikk. Varene som bestilles på nett blir plukket i butikken av ansatte som har dette som sin eneste oppgave.

Blant de ansatte i Meny-butikkene er det denne gruppen som går mest i løpet av arbeidsdagen.

• Ansatte som jobber mer enn 60 prosent stilling i netthandel skal få dekket to par sko (inntil 1.500 kroner per par) i løpet av en tolv måneders periode.

• Ansatte som jobber mindre enn 60 prosent stilling i netthandel skal få dekket ett par sko (inntil 1.500 kroner) i løpet av en tolv måneders periode.

Ifølge HR-direktør i Meny, Line Beate Jebsen, har standardavtalen «alltid» foreligget, og ble oppdatert da Meny byttet uniformer for noen år siden. Skoavtalen for netthandel kom i stand etter en gjennomgang av HMS/risikovurdering av arbeidet i netthandel.

– Disse godene ble initiert fra ledelsens side, men er diskutert og behandlet sammen med både konsernklubb og kjedens vernetjeneste, skriver Jebsen i en epost til HK-Nytt.

Dette sier tariffavtalene om sko på jobb

Handelsoverenskomsten HK-NHO § 5.2: 

Bedriftens arbeids- og fottøy skal så langt det er praktisk mulig være miljøsertifiserte. For arbeidstakere med arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk, holder bedriften egnet arbeidstøy, som er bedriftens eiendom. Det samme gjelder hensiktsmessig fottøy til arbeidstakere som er utsatt for særlige belastninger. 

Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom.

Landsoverenskomsten HK-Virke § 16.4:

Arbeidstøy, sko eller uniform som er påbudt av bedriften eller offentlig myndighet, bekostes av arbeidsgiver og er dennes eiendom.

I bedrifter hvor ansatte i sitt arbeid er utsatt for belastninger som kan avhjelpes ved hensiktsmessig fottøy, skal det inngås drøftelser om dette for å oppnå tilfredsstillende ordninger. I slike tilfeller skal det også drøftes andre vernetiltak, f.eks. tiltak mht. forbedring av gulv eller annet underlag.

Standardoverenskomsten HK-NHO § 19.1 og Butikkoverenskomsten HK-NHO § 23:

For kontorfunksjonærer som har arbeidsoppgaver som medfører spesiell tilsmussing av eller ekstraordinær slitasje på klærne, samt for dem som arbeider på lager under spesielle og vanskelige forhold med hensyn til kulde og trekk (for eksempel i fryserom), holder bedriften egnet arbeidstøy, overtrekksklær el.l.

I den utstrekning bedriften påbyr spesielt arbeidstøy som uniform, bekostes dette av arbeidsgiveren.

I Butikkoverenskomsten presiseres det at partene lokalt skal drøfte nærmere behovet for skotøy.