EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Kaffe?

Lars Jakob Furunes har slått leir i bymarka i Trondheim. På trebenken står primusen klar. Mens vannet koker opp, fisker han fram kaffebønner, filter, kolber og kvern fra sekken. Med vante bevegelser tryller han fram den deiligste kaffekopp. Det er drøyt to timer til han skal på jobb for å mekke sykler på XXL på den andre siden av byen, men før det skal han intervjues av HK-Nytt, i omgivelser som passer den aktive 42-åringen.

Sykkeltur og pubtur

Før journalist og fotograf kommer heseblesende til avtalen i taxi fra sentrum, har Lars Jakob allerede rukket å sykle mange kilometer på skogstiene med hunden Tråle. Her, øverst i Fagerlia, er ett av de mange rekreasjonsområdene hans. Andre er byens mange puber og konsertlokaler.

– Jeg går ofte ut og tar en øl med venner, gjerne etter jobb. Trondheim har, som alle andre byer, kastet seg på bølgen med mikrobrygget øl og gourmet-burger. Det er bra etter jobb-medisin, sier Furunes.

Er han litt snobbete, mannen som snakker om gourmetmat og
spesial-øl, mens han slurper i seg håndkvernet kaffe midt inni skauen?

– Nei! Jeg drikker pulverkaffe om det er det som finnes. En kan ikke forvente noe fra øverste hylle hver gang. Hvis man aldri godtar snarveier eller ferdigløsninger, blir man bare bortskjemt og utakknemlig, sier han.

I RETTE ELEMENT: Lars Jakob Furunes synes livet er bra ute. I skogen tar han helt pause fra travle dager som tillitsvalgt.

Martin Guttormsen Slørdal

Ivrig debattant

Snarveier i arbeidslivet, derimot, er ikke Lars Jakob Furunes med på. Mannen som for nøyaktig et år siden prydet HK-Nytts forside med nyheten om at han hadde skaffet sportskjeden den aller første tariffavtalen, har ikke slått seg til ro med det. Furunes slåss videre på flere arenaer for anstendige, ordnede og rettferdige arbeidsforhold. Han blir ofte kontaktet av andre HK-medlemmer som ønsker råd. Da setter han mer enn gjerne av tid.

På nettet går Furunes stadig i rette med kritikere av fagbevegelsen. Saklig og behersket forklarer han hvorfor den jobben både lokale og sentrale tillitsvalgte gjør, er så viktig.

– Jeg blir irritert på folk som har sterke meninger uten å vite hva de har sterke meninger om. Det ser vi mye av i nettdebatter. Da velger jeg å skrive forklarende tilbake. Jeg er saklig i saker som fortjener saklighet. Jeg prøver å være så uangripelig som mulig og få fram det jeg mener uten at noen skal kunne vri på det senere, sier Furunes.

Leder etter loddtrekning

Samme taktikk brukte han i den utrettelige kampen for å få opprettet tariffavtale ved XXL på Lade. Det tok halvannet år med systematisk og grundig arbeid før avtalen ble undertegnet i et meklingsmøte. Hadde ikke ledelsen bøyd av, ville Lars Jakob og kollegene gått til streik. At det var nettopp han som gikk i bresjen, var i utgangspunktet litt tilfeldig. Han ble spurt om å stille til valg som leder av en husklubb som eksisterte i butikken på den tiden.

– Det var greit for meg å skulle representere de ansatte. Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, eller en rettferdighetsharme dersom ting ikke er ordentlig. To stilte til valg, vi fikk like mange stemmer og det endte med loddtrekning. Sånn ble jeg leder, forteller han og ler.

Over til HK

Allerede på dette ansattmøtet ble det snakk om lønn og andre arbeidsvilkår og om hvorvidt de skulle organisere seg, starte en skikkelig klubb og få tariffavtale.

– Jeg satte i gang i det små, og det rullet sakte framover med kolleger som meldte seg inn i HK. Det skjedde i det stille, vi pratet ikke høyt om det. Jeg valgte å gå rolig fram siden bedriften hadde en relativt mørk historie med tanke på tariffavtale (ledelsen fikk de ansatte til å trekke kravet om tariffavtale i 2007, red. anm.). Flere og flere kolleger ble overbevist om at det var riktig å kreve tariffavtale framfor den avtalen vi hadde. Til slutt var vi mange nok, sier han.

Inn på teppet

Da kravet om avtale lå på bordet, ble Lars Jakob kalt inn på teppet til sjefen. Ikke for refs, men for en prat om hva som var galt med XXLs egen bonusavtale. Ledelsen understreket at tariffavtale var helt i orden dersom alle ville ha det, men de mente samtidig at alle måtte bestemme, ikke bare de HK-organiserte. Noe annet var udemokratisk. Furunes ante at dette kom til å bli en stri tørn, men lot seg ikke presse.

– Jeg lytter når folk har argumenter for det de mener, men jeg ville aldri ha snudd i denne saken. Ikke etter alt jeg visste om arbeidsplassen fra før. Vi hadde ingen innflytelse, og slik kunne det ikke fortsette. Vi måtte få en avtale på plass, sier han.

Er gjerne talsmann

Selv om det stort sett gikk fredelig for seg, endte de ansatte på XXL opp i to leire; de som var for den eksisterende bonusavtalen og de som ville bytte den ut med en tariffavtale.

– Prosessen har heldigvis ikke kostet meg noen kolleger. De som hadde sterkest meninger for eller imot tariffavtale, var også de som forholdt seg mest profesjonelt til saken. Vi kunne krangle ansikt til ansikt den ene dagen, og neste dag var det som om ingenting hadde skjedd, sier han.

Lars Jakob liker denne typen diskusjoner og direkte tale. Han mener det må være lov å være uenig.

– Jeg hadde absolutt ingen ting imot å fronte denne saken. Det har kanskje sammenheng med at jeg aldri har tatt meg nær av at folk som jeg ikke skal ha noe med å gjøre på det personlige plan, ikke liker meg. Så lenge de ikke liker meg av de rette årsakene, sier han.

Samme som Expert

Selv om det har vært slitsomt, er Lars Jakob overbevist om at de gjorde det rette. Han er samtidig smertelig klar over at denne kampen ikke har vært karrierefremmende i XXL, heller tvert imot.

– Synet på organisering og tariffavtaler her i bedriften, og slik reaksjonene ble på vårt krav om avtale, det vil ikke akkurat bli brukt i min favør. Men man vet jo ikke hvordan det vil være andre steder. Det finnes ledere som setter pris på en tillitsvalgts arbeid, og som kjenner igjen det som et engasjert menneske og ikke en motstander, sier han.

Nylig deltok han på en samling for tillitsvalgte i elektronikkbransjen. Da Expert-saken sto på tidligere i år, var det som et flashback for Furunes. De samme metodene ble brukt for å hindre tariffavtale der,
de samme argumentene lå på bordet. Lars Jakob tror årsaken til tariffavtalevegringen er ønsket om makt, kontroll og penger.

– Det er klart at det koster bedriftene noen kroner å ha tariffavtale, men det gjør det jo også med bonusordningen. Forskjellen er at en tariffavtale gir de ansatte medbestemmelse, sier han.

LIDENSKAP: – Nå sykler jeg for turens skyld. Før syklet jeg for å trene, men jeg har bare deltatt i ett eneste ritt, og det var Birken. Det ble med den ene gangen, det var kjedelig. Å sykle i kø var ikke noe for meg, sier Lars Jakob Furunes.

Martin Guttormsen Slørdal

Sin egen vei

Lars Jakob Furunes er ikke kjent som et flokkdyr. Han går for det han tror på, selv om det er en annen vei enn alle andre. Venner og familie beskriver ham blant annet som dedikert, klok, fandenivoldsk, engasjert, iherdig, raus og nøyaktig. Og ikke minst saklig. Men de sier også at han er en smule distré, at han kan glemme ting om de ikke er viktige nok eller er for kjedelige. Han kjenner seg litt igjen i den siste karakteristikken, men bedyrer at det ikke er bevisst. Prioriteringene gir seg litt selv, mener han.

– Jeg driver med mye forskjellig. Akkurat nå bruker jeg en god del tid på tillitsvalgtvervet. Det må jeg for å gjøre jobben jeg skal. Får jeg motbør, når noe er urettferdig eller usaklig, våkner kamplysten. Uansett interesse vil jeg gjøre en god innsats. Jeg vil gjøre det mer enn bra nok, jeg vil gjøre det skikkelig bra, sier han.

All in!

Slik har det vært hele livet for 42-åringen. Når noe trigger interessen hans, er det «all in». Musikken er en av arenaene hvor han har investert mye tid. Det startet med korps og pianoundervisning i barneårene hjemme på Ekne i Nord-Trøndelag, fortsatte med musikklinje på videregående, deretter studentorkester, dansebandet «Jupiter», ulike andre band og dagens pop/rock-trio «Sunk Cost».

– Jeg har spilt i danseband i rundt 15 år og gjør det fortsatt, selv om det ikke er så ofte fest på lokalet lenger. Jeg har brukt mang en helg og juleferie i bandbussen rundt i Midt-Norge. Det var slitsomt, men gøy, sier Lars Jakob, som trakterer både piano, keyboard, trombone og trompet. Han har i tillegg et ukjent antall instrumenter i hus, som han forsøker å lære seg.

På samme lag som samboer

Sykkel er en annen gammel lidenskap. Etter ulike universitetsstudier, jobbet Lars Jakob blant annet som sykkelbud i Posten. Gjennom en kollega fikk han tips om at det var ledig jobb i en sykkelbutikk. Der ble han i seks år til den gikk konkurs.

– Jeg var ikke arbeidsløs. Jeg startet min egen sykkelbedrift, men så var det en kompis som fikk meg inn i XXL. Her er jeg på femte året. Arbeidsdagen går med til å reparere sykler og ski, sier han.

Garasjen hjemme er stappfull av sykler som brukes og sykler han samler på. Samboer Hildegunn fortviler, og mener døra snart ikke kan lukkes.

– Det hoper seg opp litt, medgir han.

Utstyret til samboerparets felles sportsgren tar imidlertid noe mindre plass. De to driver med ultimate frisbee, en slags hybrid av basketball og amerikansk fotball spilt med en frisbee; uten kroppstaklinger, men med målsoner. Det var faktisk på frisbeebanen de møttes, da hun kom flyttende til Trondheim og startet på laget til Lars Jakob. De elsker sporten og reiser blant annet hver sommer til Portugal for å delta i en turnering sammen med spillere – mange av dem etterhvert gode venner – fra hele verden. Når dette leses, er de i full sving i strandturneringen Bar do Peixe like utenfor Lisboa.

Leirskole for voksne

Dette er ikke det eneste eksotiske reisemålet til Lars Jakob og Hildegunn. Senere i sommer skal de på leirskole for voksne i Øksendal på Nordmøre. Også her har de vært tidligere. Deltakerne på leiren legger igjen alle elektroniske dingser hjemme og lever på gamlemåten.

– Ideen er å gå tilbake til røttene. Det er kurs i ulike håndverk og matlaging. Vi kan gå på turer, fiske og klatre. Jeg har deltatt på et motorsagkurs og et laftekurs tidligere. I år skal jeg lære meg å smi, og jeg skal holde et kurs i sykkelmekking, forteller han.

Lars Jakob nyter å lære av fagfolk. Kanskje kan også kunnskapen komme godt med på hytta hjemme på Ekne, hvor han har store planer om å sette opp en badstue.

Leiren, som oppsto på det sosiale nettstedet «Underskog», har fått navnet «Underleir», og har som formål at folk skal være sosiale uten nett. Et lite paradoks?

– Neida, det er fint med en uke hvor du har kontakt med de som er der og mindre kontakt med dem som ikke er der, sier han.

Klar for politisk verksted

Når sommeren er over og høsten er godt i gang, setter Furunes seg på flyet til Oslo, klar for å innta den berømmelige landsmøtebobla. Han er delegat fra region Midt-Norge, og skal oppholde seg fem dager i Folkets Hus i hovedstaden for å snekre politikk. Det ser han fram til. Regionen hans har sendt inn rundt 90 forslag til møtet. Lars Jakob var en av dem som satt til langt på natt for å file på formuleringene.

Som landsmøtedelegat har han foreløpig ingen spesielle kampsaker. Delegatene fra regionen skal ha et par samlinger til, så han vil høre litt på hva de andre er opptatt av.

– Jeg er på gulvet, og har vært der i 20 år, så rettigheter for de ansatte der de jobber, vil nok alltid ha min hovedprioritet. Derfor er tariffavtalene og hovedavtalene så viktige. Men jeg vil garantert også engasjere meg i de mer overordnede sakene, som pensjon, sier han.

Om han kommer til å entre talerstolen, vil Furunes heller ikke spå om nå. Det kommer an på debatten. Han liker å snakke i forsamlinger, men han vil gjerne forberede seg.

– Jeg er ikke så glad i å ta det på sparket. Men gi meg fem minutter til å samle argumenter, sier han.

Kompisene er ventil

Innimellom de faglige slagene er det deilig med noen lufteturer. Enten er det Tråle som får seg en ekstra lang tur i skogen, eller så er det Lars Jakob som får seg noen timer på byen med venner.

– Da det sto på som verst på jobben, var det godt å få noe helt annet å fokusere på innimellom. Jeg kjente det på humøret, jeg fikk kortere lunte. Heldigvis kjenner jeg meg selv så godt at jeg merket det og tok tak i det. Jeg bruker kompisgjengen til å ventilere. Det kan kanskje bli litt enveiskommunikasjon, men da får jeg det ut og blir ferdig med det. De gangene jeg diskuterer slike ting med andre fagforeningsfolk, blir det mer som et ekkokammer. Da blir jeg revet med, de bygger opp under mine frustrasjoner, og da er jeg ikke nødvendigvis mindre sliten etterpå, sier han.

På rett hylle?

På vei fra skogen til jobb lurer vi på om han er på rette hylla i livet. Det kan ikke Lars Jakob gi noe eksakt svar på. Tilfeldighetene har drevet ham dit han er. Han har aldri søkt en jobb, de har bare dukket opp. Tillitsvalgtvervet kom også rekende på ei fjøl.

– Det har tatt av ganske brått hele greia, plutselig opptok fagforeningsarbeid store deler av arbeidsdagen min, pluss fritiden. Om jeg orker flere verv? Aner ikke, men det er godt mulig. På siste årsmøte ble jeg valgt som vara til styret i Sør-Trøndelag HK og til representantskapet til LO i Sør-Trøndelag. Vi får se hva det blir framover, sier han.

Om han da ikke får seg en ny lidenskap.

– Jeg har langt fra vært den samme hele tiden, jeg er heller ikke sikker på at jeg er den jeg skal være. Det er interessene som former meg, sier 42-åringen.

eva.ler.nilsen@lomedia.no

martin.slordal@lomedia.no