Slik vervet HK medlemmer på 1930-tallet

KATHARINA DALE HÅKONSEN (tekst)

katharina@lomedia.no

– 1930-tallet er plakatens storhetstid, sier kunsthistoriker og fotoarkivar Sølvi Bennett Moen ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

I de siste ukene har hun dykket ned i arkivet som rommer 5.000 plakater. Det meste er partiplakater. Men det fins også en del postere fra ulike organisasjoner, blant annet et knippe plakater og brosjyrer fra da forbundet het Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (NHKF). Og det er noen elementer som går igjen: Et enkelt budskap, knæsje farger og geometriske former. Det var helt nytt på 30-tallet. Før den tid besto plakater i Norge bare av tekst på enkel bakgrunn.

Lærte av fascistene

Inspirasjonen kom fra Sovjet. Allerede under den russiske revolusjonen i 1917 brukte kommunistpartiet plakater for å nå ut til befolkningen som i stor grad var analfabeter. Plakatene informerte og oppfordret innbyggerne til å bygge opp landet i årene etter revolusjonen. På 30-tallet reiste folk fra arbeiderbevegelsen i Norge til Sovjetunionen for å lære. En av dem var arbeiderpartipolitikeren Haakon Lie. Han lot seg inspirere, og i 1934 ga han ut artikkelsamlinga «Håndbok i agitasjon og propaganda». 

Lie hadde studert hvordan sosialistisk, fascistisk og nazistisk propaganda spilte på følelser for å kommunisere med mennesker som ikke var interessert i politikk. Og hvordan partiene lykkes. Nå skulle den norske arbeiderbevegelsen ta i bruk de samme metodene. I håndboka profesjonaliserte politikeren virkemidlene.

Plakater leses i forbifarten. Legg derfor all kraft i et velrettet slag. Bruk oppsiktsvekkende tegninger eller framtredende ord som vekker oppmerksomhet. Jo enklere, jo mer slagkraftig, kan du lese i håndboka.

Artikkelsamlingen overlater ingenting til tilfeldighetene. Boka inneholder retningslinjer for hvordan en skal tegne, skriftpreferanser og fargevalg; Blodrød er erotisk og uhyggelig, men flaggrød opphisser tilskuerne. Og sist, men ikke minst: «Man må for all pris ikke la plakaten bli en tumleplass for lokale «tegnebegavelser»».

Dette sammenfalt med at Oslo etablerte langt flere steder hvor en kunne henge opp plakater; fra 90 tavler og søyler i 1932 til 600 steder seks år senere. Tekniske nyvinninger gjorde det også mulig å trykke opp store postere i farger til en relativt billig penge.

Mye tyder på at plakatoffensiven fungerte. 

– Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet var tett sammenknyttet på den tida. Vi kan se at organisasjonsgraden i LO økte voldsomt på 30-tallet, i takt med at Ap gjorde det bedre og bedre i valgene, sier Moen.

Også ikke-sosialistiske organisasjoner utover arbeiderbevegelsen så til vår kommunistiske nabo i øst for impulser.

Datidens Facebook

En av de mest betydningsfulle, norske illustratørene på den tida var Sverre Ørn-Evensen. Han har laget mange av de ikoniske plakatene for Ap og var i 30 år tilknyttet HK. 

– Ørn-Evensen kjennetegnes ved at han tar i bruk fotomontasje som han har plukket opp fra sovjetisk plakatkunst, sier Moen. 

Mens propagandaen i Sovjet og Arbeiderpartiets plakater preges av fysisk sterke menn som bygger landet, viser HKs plakater fra mellomkrigsårene stilige og slanke funksjonærer – menn med hatt og pene damer i drakt – i tråd med fagforbundets målgruppe. Ofte i asymmetriske komposisjoner med store bokstaver som framstår som realistiske visjoner. Det ble skapt et slags idealbilde av en sosialistisk virkelighet som skulle appellere til medlemmene.

– Illustratøren utviklet en egen løkkeskrift som går igjen på plakatene. Og så signerte han ofte med Ørn i et av hjørnene, sier fotoarkivaren. 

Plakater, løpesedler og brosjyrer var de viktigste metodene for å spre informasjon på den tida. I dag dominerer digital kommunikasjon og sosiale medier. At plakatene storhetstid er over, merker fotoarkivaren spesielt godt ved valg.

– Da vi skulle samle inn plakater i høst, var det nesten ingen å hente inn til arkivet, sier Moen.

Men datidens formspråk er fortsatt populært. Privatpersoner og organisasjoner kontakter Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og spør etter bilder av de gamle 30-tallsplakatene. Folk liker designet og vil gjerne ha plakatene på veggen.

Også LO er interessert. I disse dager sender arbeidstakerorganisasjonen ut invitasjoner til et utvalg illustratører som får i oppdrag å speile fagbevegelsen anno 2022. Plakatene skal vises i en utstilling på LO-kongressen i vår.

TIDSTYPISK 1948: – Dette et eksempel på fotomontasje hvor Ørn-Evensen har klippet ut et bilde av mennesker og plassert dem på en tegnet vei. Himmelen i bakgrunnen er også et foto, sier Sølvi Bennett Moen.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

POSITIVT BUDSKAP i 1965: Brosjyrene skal skape optimisme, aldri pessimisme, ifølge Haakon Lies håndbok. Hvem blir ikke glad av en lang weekend i sola?

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

BALLKONTROLL: Sverre Ørn-Evensen hentet inspirasjon fra idretten da han tegnet denne plakaten for HK.

Eva-Lill Bekkevad

TANNHJUL I MASKINERIET: Ingen av HK-plakatene i artikkelen er større enn et A4-ark. Det gjelder også denne som verken er datert eller signert.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

LEKENT på 60-tallet: Sverre Ørn-Evensen «dynamiske og kraftige uttrykksform passet som hånd i hanske for den offensive og optimistiske bevegelsen han jobbet for», står det i nekrologen til illustratøren. Her prøver han å overbevise HK-ere til å ta et brevkurs.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

STYRKE I BOKSTAVENE: Styr unna overlesset og kunstferdig skrift. Hold deg til moderne fonter som gir assosiasjoner til betong og stål, forkynnes i Haakon Lies håndbok. Brosjyre fra 1950-tallet.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

SLAGKRAFTIG: Bilder og tekst skulle være poengterte og sette ting på spissen, som på denne brosjyren fra 1950- tallet hvor to vakre, unge mennesker møter framtida.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

FRAMTIDSRETTET: Sverre Ørn-Evensen signerte alt med Ørn. Her er forsida til en visjonær 50-talls brosjyre for HK.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

PIRRE NYSGJERRIGHETEN: Her håper HK at slagordet «Er sikringen i orden?» skal få folk til å se nytten av å være organisert.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kilder: Daniela Büchtens «Propaganda Russiske og norske plakater 1920-1939», Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og Haakon Lies «Håndbok i agitasjon og propaganda».