Må vi sitte sånn etter korona?

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Øystein Windstad

Jag trivs best i öppna landskap, synger Ulf Lundell (link til sangen lenger ned). Vi kan vel konstatere at den svenske musikeren ikke tenkte på kontorlandskap i lys av en pandemi – han fortsetter tross alt å synge om hav, hjemmelaget brennevin og stille netter – men vi lar det likevel være et oppspill til temaet: Hvordan vil korona påvirke kontoret? Tar den drepen på det «öppna (kontor) landskap»?

Blir sykere av åpne kontorer

Hvordan vi skal sitte på jobben er en eviglang debatt. Cellekontorenes død har vært langsom, om enn ikke stillegående. Varsku! er ropt fra mang en kant hva gjelder arbeidsmiljø og effektivitet – kontorene har likevel blitt åpnere og åpnere. Til og med «free seating» og «clean desk» har vi fått – altså kontorlandskap uten faste plasser, der pulten skal ryddes hver dag.

https://www.youtube.com/watch?v=TAgrwxHAG2s

Smittehensyn har derimot ikke stått øverst på kravlista når nye kontorplasser skal utformes. Men kanskje kommer det inn på lista nå? Etter at koronaen kom til Norge, så fikk tross alt Statsbygg stallordre fra regjeringen om å vurdere åpne kontorløsninger opp mot smittehensyn.

Kanskje ikke så rart. En sørkoreansk studie viste allerede i april
at koronaviruset spredte seg fort blant ansatte som satt tett på et callsenter. Noe som for så vidt ikke er ny viten: I en studie av norske arbeidsplasser som Stami publiserte i fjor, kom det fram at ansatte som jobber i åpne eller delte kontor, er 12 prosent oftere sykmeldte enn folk som jobber i mer lukkede kontorløsninger.

Forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) tror korona kan føre til endringer på kontoret.

– Høyere sykefravær er en kostnad som ingen har tatt inn i beregningene sine før nå. Det økte sykefraværet i åpne kontorløsninger kan skyldes virussmitte og virkninger av høyere krav til å konsentrere seg i kontorer med forstyrrelser. Etter covid-19 er smitte en reell, stor trussel som alle forstår, sier Stein Knardahl til Fagbladet.

Merker det fort

Celine Finstad jobber for skyleverandørbedriften Visolit i Asker. Der jobber mange i åpent landskap til vanlig – og flere avdelinger sitter nokså tett, ifølge henne selv.

Og da merkes det fort om noen er syke.

– Jeg forstår at det smitter fort på kontorer med åpent landskap, for i min avdeling er det gjerne sånn at om én blir syk, så er det som oftest et par syke kort tid senere, sier klubbleder Finstad til HK-Nytt.

Hun og de fleste av kollegene jobber hjemmefra under koronatida. Noe hun trives veldig godt med, men det er ikke nødvendigvis for alle.

– Jeg syns åpent landskap er forstyrrende, men noen trives veldig godt med det. Hjemmekontor har fungert bra for oss under korona. Vi har allerede ganske gode rutiner på rengjøring; pulten skal være ryddig slik at rengjøringspersonalet kommer til, god håndhygiene med blant annet håndsprit-dispenser ved inngangen til kontorene. Og er du syk, så holder du deg selvsagt hjemme, sier Finstad.

Tviler på cellekontoret

Akkurat det siste tror interiørarkitekt og forsker Mari Skogland det blir enda større forståelse og forventninger om i framtida.

Derimot har hun null tro på at cellekontoret kommer til å gjøre comeback. Ikke av smittehensyn en gang.

– Du får besøk på kontoret. Folk «titter innom». Dessuten er det ikke i det åpne landskapet smittefaren er størst. Det er i møterommene og i kantinen. Det er der folk sitter tett, sier interiørarkitekten til avisa Dagens Perspektiv.

Skogland, som i dag jobber som seniorrådgiver i den norske avdelingen for arbeidsplassutforming ved det danske arkitektkontoret Gottlieb Paludan, tror hjemmekontor blir mer vanlig framover.

– Det bør åpnes opp for hjemmekontor ved langt flere arbeidsplasser. I Nederland jobber de fleste arbeidstakere fast på hjemmekontor én til to dager i uken. Dette ble innført lenge før korona fordi man ville redusere belastningen på kollektivtransporten. Slike krav vil komme her også, mener Mari Skogland.

Sier ikke nei til åpne landskap

Forskningsdirektør Knardahl ved Stami tør ikke si verken ja eller nei til åpent kontorlandskap.

– Men jeg mener at man på nytt må gå gjennom arkitektoniske betraktninger og reelt begynne å ta hensyn til virussmitte som problemstilling. Det er behov for å revidere mange av de regnestykkene for lønnsomhet man har.

I første omgang er hans råd å «isolere» særlige nøkkelpersoner.

– Dess mer man omgås hverandre, jo større blir smitterisikoen. Logistikk blir utfordrende med kontorlandskap. I første omgang er en løsning å plassere de som har kritiske funksjoner på cellekontorer, sier forskningsdirektøren.

Videre anbefaler han det helt opplagte: Avstand, håndvask og grundig desinfisering. Skillevegger kan være lurt. Ansiktsmasker foran skjermene kan også være aktuelt.

– Svært mange har virus uten å være klar over det, og ansiktsmasker kan gi godt vern mot å smitte andre – så lenge det ikke fører til at ansatte ignorerer de andre tiltakene, sier Knardahl.

Hold avstand!

Overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet sier at det viktigste er om man kan holde nok avstand til hverandre i kontorlandskapet.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier Iversen til Aftenposten.

Også han tror det nå blir en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskaper har for spredning av koronavirus.

– Det har hovedsakelig en økonomisk faktor. Rent koronamessig er det viktigste å opprettholde nødvendig avstand, sier Iversen.

Men noe bastant nei til «clean desk»/«free seating» kommer han ikke med.

– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere, rengjøres etter bruk, sier Iversen.

Ja til mer vern

Nettopp dette har de begynt å gjøre på taxisentralen i Bergen. Der har ingen faste plasser – og etter koronautbruddet har rengjøringsrutinene blitt strammet kraftig opp, kan tillitsvalgt Kristine Lexander fortelle HK-Nytt.

– Vi har jo vasket etter oss før også, men nå er det mye grundigere. Pult, tastatur, mus, stoler – alt skal være gått over før vi går for dagen, sier Lexander.

Om det blir et varig prosjekt, er hun derimot mer usikker på.

– Det er vanskelig å si om det varer. Allerede nå er det lett at man ikke er så nøye lenger, men vi er fortsatt bevisst på det. Det er vanskelig å spå hvordan det blir om et eller to år fram i tid, men det kan jo bli en rutine.

– Og det bør det jo egentlig, siden ingen har fast plass, sier Lexander.

Ny kontorhverdag?

Så da blir det å vaske pleksiglasset, ta på ansiktsmaska og stemple inn? En slags business as usual?

«Pandemien er kort, fremtiden er lang», som Urd Schjetne i Gottlieb Paludan sier til bladet Arkitektnytt.

– Vi må passe på å ikke kaste babyen ut med badevannet. Vi tror heller at aktivitetsbaserte konsepter får en boost når det åpne kontorlandskapet og de lukkede løsningene blir en del av miksen, forteller Schjetne.

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser er en slags blanding av åpne landskap, «clean desk» og cellekontorer. Der skal man velge arbeidsstasjon ut fra arbeidsoppgaven og det behovet man har der og da.

Det inkluderer også hjemmekontoret.

– Pandemien har holdt opp et speil. Jeg tror tilliten som har opparbeidet seg blant folk på hjemmekontoret er utrolig verdifull. Før har man kanskje tenkt at hjemmekontor gir muligheter for unnasluntring, men nå har vi sett at det faktisk virker, sier hun.

Så da blir det kanskje i pose og sekk for framtidas kontorbruk? At man får velge litt mer som man vil. Da blir det jo litt som Lundell synger om likevel:

«Jag trivs bäst i fred och frihet, för både kropp och själ».