I pakt med naturen

Brian Cliff Olguin

brian.cliff.olguin@lomedia.no

– Ooooi!

Det merkes ikke bare i stemmen hans, men også ansiktet fylles med en blanding av fryd og forundring. Magnus Flåten Nickelsen (26) er i Svartskog sør for Oslo i Nordre Follo kommune, og soppen som han har kommet over har fått ham til å stoppe opp for ente gang. Denne må han også ha med seg tilbake til kursholderne på det årlige soppsakyndigkurset til Norges sopp- og nyttevekstforening.

Til daglig studerer HK-medlemmet biologi på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i tillegg til å jobbe i Natur og Ungdom som koordinator for prosjektet Grønt spatak. Prosjektet gir ungdommer mulighet til å dra på utveksling hos bønder for å lære praktisk dyrehold og jordbruk. Men i dag er det Magnus som skal lære. Noen av soppene er større enn hånda hans, mens andre ikke er større enn lillefingeren. Enkelte har skiver under hatten, andre er helt glatte. Ikke minst er noen spiselige, mens de giftigste kan ved inntak føre til nyre- og leverskader med døden til følge. Det er ikke småtterier de skal ha koll på før de kan stå i eksamen og bidra som frivillige soppkontrollører.

FREDET: Denne delen av Svartskog er fredet. Overalt hvor Magnus og Anneli ferdes finnes det trær som har falt over ende, men også sopp. Neste år skal de forhåpentligvis opp til eksamen for å bli soppkontrollører.

Brian Cliff Olguin

Mangfold

Han og venninnen Anneli Rystad Aune (23) må få opp farten. Resten av kursdeltakerne står sikkert og venter på møteplassen. Sammen jobber Magnus og Anneli med valgkampen for partiet Rødt. Begge motiveres av kampen mot store kapitalister som ikke viser hensyn til naturen.

Anneli, som studerer natur og miljøressurser på NMBU og bor i samme studentkollektiv som Magnus, påpeker at denne delen av skogen ikke er som andre skoger i Norge.

– Monokultur, sier hun med tydelig spor av vemmelse i stemmen. Det er fagterminologi om plantet skog med like trær og vegetasjon. Motivasjonen er kun handel, det tas ikke hensyn til naturmangfoldet, mener hun.

Magnus nikker enig og forteller at det også er derfor man finner flere typer sopp i denne delen av skogen som er fredet. Noen sopper er for eksempel avhengige av dødt trevirke over lange perioder.

Han har selv vært opptatt av miljø og politikk siden han var tenåring. Det toppet seg for moren hans da han var 16 år.

– «Nå snakker du så mye at du må finne deg en gruppe med likesinnede», sa mamma. Så meldte jeg meg inn i Natur og Ungdom.

Framme på møteplassen der de 20 andre kursdeltakerne venter er kursholderne enige i at det har vært mindre sopp enn vanlig på denne tiden av året. Den ellers så myrfylte skogen er preget av tørke.

SJELDNE: Den gule trompetsoppen finnes i kalkrike skoger, gjerne ved myrområder som den vernede delen av Svartskog.

Brian Cliff Olguin

Kode rød

I begynnelsen av august slapp FNs klimapanel bomba. «Kode rød for menneskeheten» var på alles lepper, og politiske kommentatorer virket samstemte i at årets stortingsvalg kom til å bli et klimavalg. FN-rapporten konkluderte blant annet med at det vil bli hyppigere ekstremvær framover og at en del av klimaendringene ikke lar seg stoppe, men kanskje kan sinkes hvis politikerne agerer.

For Magnus var rapporten ingen bombe. Han og andre miljøengasjerte unge mennesker har brølt for klimaet lenge. HK-medlemmet har på teatralsk vis stilt opp i dress med en røykbombe i hånda for å forestille et ubarmhjertig Equinor. Naturvernerne lå og vred seg på bakken og simulerte hvordan oljeforurensningen kvelte urfolk i Argentina. Magnus er tilhenger av sivil ulydighet som ikke går direkte utover folk, og bofellesskapet han bor i har bidratt til flere av organisasjonen Extinction Rebellions aksjoner mot blant annet dumping av gruveavfall i Repparfjorden.

BITTE SMÅ: Magnus viser fram hvordan bergmynteblomsten slipper bittesmå frø.

Brian Cliff Olguin

Filosofistudier og fellesskap

Magnus har studert filosofi i Danmark i tre år. Han hadde vært i miljøbevegelsen en stund og ville fordype seg i miljøetikken.

Men han fant ikke helt ut av hvordan filosofien kunne løse klimakrisa.

– Etter tre år med lesing orket jeg ikke å åpne enda en bok med samme budskap.

Han sikter til at bøkene om miljøetikk ofte konkluderer med at vi må endre oss, og så er forfatteren ferdig.

– Hva gjør vi nå? spurte jeg meg selv. Magnus ville i hvert fall ikke bidra til med flere ord.

Via oraganisasjonen Latin-Amerikagruppene i Norge og gjennom det interansjonale nettverket Via Campesina, som arbeider for å bedre vilkårene til småbønder, reiste han til Brasil for nettopp å gjøre noe. Han så at det faktisk var mulig å dyrke og leve i pakt med naturen og samtidig styrke jordløse og urfolk i deres kamper.

I Brasil så han også hvor viktig fellesskap er.

– Det meste funker i fellesskap. Vi kan ikke sitte og forvente at fornuften skal få enkeltmennesker til å handle mer bærekraftig, sier han engasjert.

MYE VARME: I et lite drivhus har studentene chilli, tomater og andre frukter som trenger ekstra varme.

Brian Cliff Olguin

Det lille gule huset

To uker senere besøker HK-Nytt Magnus og Anneli. Soppene de sanket står tørket i et norgesglass på kjøkkenbenken. Slik forlenges holdbarheten betraktelig. Fem studenter leier det lille gule huset av en lege som har litt en del jord. Nå er Magnus’ plan for ettermiddagen å høste noen av grønnsakene fra kjøkkenhagen og ovnsbake dem til middag.

Kjøkkenhagen på 120 kvadratmeter er det han som er prosjektleder for, men den drives etter en kollektivmodell. Det betyr husmøter med demokratiske diskusjoner om hvordan alle kan bidra.

I sommer har det for eksempel vært ekstra viktig å passe på at kålsommerfuglene ikke finner veien til grønnkålen, fordi da blir den spist opp av larvene. Til og med bøtta med fortynnet urin som skal være er bra mot skadedyr er noe fellesskapet bidrar til. De har plantet tobakksplanter. Tobakk kan med sine giftstoffer skremme vekk skadedyr, forklarer Magnus. En annen i kollektivet skal se om han kan tørke bladene og lage sigarer.

– Vi er bevisste på hva vi dyrker. Det går i mye gresskar fordi det har så bra holdbarhet, men i fjor var det litt mye med 90 stykker, så vi har halvert og dyrker mer poteter, gulrøtter og rødbeter. Vi vil ikke dyrke mer enn det vi kan spise, sier Magnus.

– Her om dagen på et restaurantbesøk da vi skulle feire bursdagen til min tante gikk det opp for meg at jeg sto foran en dødssynd. En buffé som med fastpris oppfordret gjestene til å spise så mye de ville og til å velge og vrake. Ren fråtsing!

MAT: Magnus Flåten Nickelsen er prosjektleder for kollektivets kjøkkenhage på omtrent 120 kvadratmeter.

Brian Cliff Olguin

Selvforsynt – nesten

Kollektivet har som mål at de skal være så selvforsynte som mulig. Det som handles inn skal være mest mulig lokalprodusert – ikke importert. Det er ikke lett.

Et eksempel var pizzasauskrisa de kom opp i, tomater har de ikke massevis av i kjøkkenhagen. Løsningen var en alternativ rød saus laget på rødbeter.

– Jeg er også bevisst på at kjøtt er luksus. Hvis det er «dumpstret», er det innenfor, sier Magnus.

Han sikter til at mange av matvarene de ikke har i kjøkkenhagen kommer fra butikkenes søppelkasser. Uttrykket kommer fra engelsk og handler om å lete i søppelkonteinere etter mat som har gått ut på dato. Slik redder de mat.

I tillegg til salt innrømmer Magnus at han må kjøpe importert kaffe.

– Jeg får kjempevondt i hodet og klarer meg ikke uten min daglige kaffe, dessverre.

– Må alle leve som deg for å redde kloden?

– Nei, jeg har full forståelse for at det ikke er for alle. Jeg vil være et forbilde. Hvis jeg møter noen som er skeptiske til kjøttfrie middager, vil jeg heller invitere dem hit til en middag og en samtale. Det går an å spise kjøttfritt uten å rette pekefingre, sier han.

Magnus understreker at det ikke er så krevende å leve litt som ham. På frøforpakningene står det enkelt forklart om å så frø, og det er mye tilgjengelig informasjon på internett.

EKSKLUSSIVE: Cherrytomatene er søte, men det er ikke nok av dem til å lage pizzasaus hver fredag, så kollektivet har måttet tenke alternativt.

Brian Cliff Olguin

Magnus med hammeren

Nå står Magnus over et spaghettigresskar med en hammer. Kniven er for sløv, men den løsningsorienterte unge mannen viser handling gjennom å hamre løs. Dunk! Dunk! Dunk! Det sammenklemte gresskaret går til slutt opp i to deler og innmaten avslører de lange fibrene som gir opphavet til navnet. Så går det inn i ovnen sammen med poteter, gulrøtter, rødbeter og løk. Alt marinert i masse nyplukket bergmynte. Overaskelsesgjester har dukket opp med svenske pølser som de har reddet fra søpla. Grillen fyres opp, og det lokale hjemmebryggede ølet skjenkes.

KVELDS: Kollektivet har fått besøk og de samler seg denne sensommerdagen for å diskutere politikk.

Brian Cliff Olguin

KLASSIKER: Løken er bra å ha i nærheten av gulrøttene. De trives godt sammen.

Brian Cliff Olguin

IKKE FISK: Tobakksblader henger til tørk. En ildsjel i kollektivet har et rulletobakkprosjekt.

Brian Cliff Olguin

GRAM: Magnus viser hunden Gram rundt i stua.

Brian Cliff Olguin

FULL BLOMST: Bergmynte, også kjent som oregano, er ikke bare en ypperlig smakstil­setter, men også vakker.

Brian Cliff Olguin

AVLANG: Ingeting galt med en rødbete som er litt avlang i formen.

Brian Cliff Olguin

GRAVE: Under jorda finnes det poteter til dagens middag.

Brian Cliff Olguin

GUL: Spaghettigreskar har fibre som minner om spagetti. Det er første gang Magnus dyker denne sorten gresskar.

Brian Cliff Olguin