Halve Hedda (25) er borte etter slankeoperasjon

André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

HK-Nytt møter Hedda Larsen Salbu på kontoret hennes i Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. Siden påske har hun vært ansatt som ungdomssekretær i Handel og Kontor (HK).

– Jeg stortrives i jobben min, forteller hun.

Men vi er ikke her for å snakke om jobben hennes. For ganske nøyaktig to år siden gjennomgikk Salbu fedmekirurgi, eller slankeoperasjon, som hun liker å kalle det.

– Jeg har alltid vært feit. Jeg var stor da jeg ble født, og min nærmeste familie har også vært store.

Ble mobbet

Foreldrenes samlivsbrudd da hun var ganske lita har medført en del flytting. Salbu har bodd hos både mor og far. Hun er født i Oslo, men lærte å snakke da hun bodde på Karmøy. Som fireåring flyttet hun til Trøndelag.

– Jeg har opplevd noe mobbing i oppveksten, forteller hun.

På barneskolen forsto Salbu at hun var større enn de fleste andre. Hun kunne ikke gå i samme type klær som resten av jentene i klassen. Etter hvert kom også kommentarene.

– Kan ikke du la være å stå opp så tidlig om morgenen, jeg orker ikke å våkne av et jordskjelv, sa ei jevngammel jente. Noe brast inni meg den dagen, sier hun.

HK Ung-sekretæren husker ikke så mye fra oppveksten og tror det skyldes at hun har fortrengt en del. Hun ønsker heller ikke å grave i det.

– I dag lever jeg et bra liv. Jeg velger å se framover.

Kunnskapsløst om overvektige

I mediene kan man hele tiden lese om kropp, utseende og vekt. Salbu lar seg til tider provosere av at så mange mennesker har så bastante oppfatninger om kropp. Kanskje spesielt når disse rådene kommer fra folk som aldri har slitt med overvekt.

– Folk flest aner ikke hva det innebærer å si ja til en slankeoperasjon. Både før, under og ikke minst i tiden etter inngrepet kreves det en innsats for ikke å bli feit igjen. De som uttaler seg burde sette seg bedre inn i problematikken og ikke ha så bastante meninger om tjukke folk, sier hun.

Salbu har mange mislykkede forsøk på å gå ned i vekt bak seg. Trening i studio og ulike dietter. Både på egen hånd og med hjelp av lege. Ingenting har fungert. Men hun legger ikke all skyld på genene. Noen ganger har hun ikke brydd seg og spist uten å tenke på vekta.

Salbu leste seg opp på slankeoperasjon, og i 2017 bestemte hun seg for å ta en prat med fastlegen sin. Hun var redd for å ikke møte forståelse, men forlot legekontoret med en henvisning.

– Fastlegen min så hele meg, ikke bare at jeg var feit. Hun visste at jeg hadde plager som ikke var relatert til at jeg var tjukk.

Det var viktig for henne å bli sett på den måten. 25-åringen mener det er lurt å finne en fastlege som kan noe om dette. Eller som er villig til å lære.

Sett av legen

– Valget om å gå for slankeoperasjon var personlig. Jeg gjorde det kun for meg selv. Ikke fordi verden rundt oss forteller at man må være slank for å være vellykket. Jeg var bare skikkelig lei av å være tjukk.

Hedda fortalte ikke om beslutningen om å gjennomgå slankeoperasjon til mange. Men hun delte det med sin mor.

– Mamma var drit negativ til mitt ønske om operasjon, men samtidig støttet hun meg hundre prosent i valget mitt. Jeg synes det er vanskelig å gi råd til andre om de skal dele en slik beslutning med andre. Folk er forskjellige.

Moren trodde, i likhet med mange andre, at dette var en kvikkfiks. En samtale med fastlege, så rett inn på operasjonsbordet. I realiteten er det veldig langt unna sannheten, forteller Salbu.

– Skal du lykkes må du gjøre endringer som varer livet ut.

Etter å ha gjennomført intervju og en rekke tester på Aker sykehus, var det rett på kurs. I ni uker, én dag hver uke. Der fikk kursdeltakerne også informasjon om alternativ til fedmekirurgi, og flere av de kursansvarlige var selv slankeoperert.

– Jeg følte meg godt ivaretatt på kurset, og jeg lærte mye. Om mulig ble jeg enda sikrere på at jeg ville gjennomføre dette.

Da Salbu var ferdig med kurset, skulle hun til Svalbard. Hun er fagutdannet resepsjonist og hadde fått sesongjobb på et hotell. Drømmejobben. Her fikk hun mange nye venner og kjørte hundeslede, dro på snøscooterturer og besøkte ei isgrotte.

Tjukkere enn noen gang

Men halvåret på Svalbard innebar jobbing og spising på ugunstige tider. Dessuten er sunn mat både mangelvare og dyrt der oppe, forteller hun. Det gjorde utslag på vekta.

– Da Svalbardoppholdet nærmet seg slutten, var jeg tyngre enn noen gang.

DRØMMEJOBBEN: I 2020 fikk Hedda Larsen Salbu sesong-jobb på Svalbard. Hun stortrivdes, men gikk mye opp i vekt i løpet av oppholdet.

Privat

Vektøkningen var ikke optimal med tanke på den forstående operasjonen. Salbu var livredd for å bli avvist på sykehuset og klarte å bli kvitt en del kilo i perioden fram mot operasjonen. De siste tre ukene før inngrepet ble hun satt på en diett hvor hun skulle innta maks tusen kalorier daglig, langt under normalen.

– Jeg ble overrasket over alt jeg faktisk kunne spise. Det handlet om å finne matvarer jeg kunne spise mye av. Det ble ekstreme mengder salat, men også energibarer og popkorn.

Operasjonen, som kalles gastrisk bypass, var over i løpet av en time. Den innebærer at størrelsen på magesekken reduseres drastisk (se faktaboks). Allerede etter to dager var det tid for hjemreise.

– Jeg følte meg ikke operert, men når to spiseskjeer yoghurt gjør deg like mett som etter en julemiddag, forsto jeg at noe hadde skjedd.

Livsglede og stolthet

Hedda sjekket vekta ofte den første tiden etter operasjonen. Etter en måned hadde hun gått ned under fem kilo. Hun var ikke fornøyd, og trodde en periode at operasjonen ikke virket som den skulle.

– Jeg hadde et konkret vektmål etter operasjonen. Om jeg kom i mål på det, skulle jeg si meg fornøyd. Men dit kom jeg på bare ni måneder, så da satte jeg meg et nytt mål.

Badevekta, som hun benyttet ofte de første ukene etter operasjonen, er nesten ikke i bruk lenger. Salbu liker egentlig ikke å snakke så mye om antall kilo, men:

– Mister jeg to kilo til, er halve meg borte.

Salbu spiser fortsatt små mengder mat fordelt på fem-seks måltider hver dag. Det er den nye normalen. Fireåringen til kjæresten hennes spiser mer enn henne. Når hun en gang iblant spiser tilnærmet et vanlig måltid, kommer tankene fort.

– Er det nå jeg skal klare å spise like mye som andre? Er det nå jeg skal gå opp i vekt igjen? Jeg lurer på om jeg kommer til å tenke sånn hele livet.

Salbu har forandret seg etter operasjonen.

– Fysisk er jeg mest overrasket over hvordan ansiktet mitt har endret seg, jeg kjenner meg nesten ikke igjen. Som person har jeg fått mer livsglede. De stygge blikkene jeg fikk tidligere er borte. Jeg føler meg mer vel i egen kropp enn noen gang, og jeg kjenner på stolthet hver eneste dag.

Jobben er ikke over

Skal Hedda Salbu være slank livet ut, må hun holde på livsstilsendringen. Det ser hun ikke på som et problem. På syke­huset fikk hun beskjed om at hun hadde to år på seg til å endre matvaner. At dette faktisk handler mer om en livsstilsendring enn et kirurgisk inngrep.

– De sa rett ut at dersom jeg ikke ville klare den endringen, var sjansen for at jeg ville legge på meg og bli større enn noensinne helt reell. Det jeg hørte var mer motiverende enn skremmende.

Kjæresten, som hun traff for ikke så veldig lenge siden, har blitt en viktig person i livet hennes. At Salbu er slankeoperert er ikke noe de bruker mye energi på.

– Men han fleiper med at han aldri har sløst bort så mye penger som den første gangen han tok meg med ut på restaurant. Jeg orket jo ingen ting.

Hun husker tilbake til første gangen hun skulle treffe kjærestens familie. Småspiste Salbu ble invitert på fårikål-middag hos moren hans.

– Jeg var redd for at hun skulle tro at jeg ikke likte maten.