Børge Lund tar norsk kontorliv på kornet i tegneserien Lunch

LEIF MARTIN KIRKNES (tekst og foto)

leif.kirknes@lomedia.no

I et møterom i et kontorlandskap tilhørende et selskap han strengt tatt ikke jobber i, sitter Lunch-skaper Børge Lund (49) og forklarer hvordan tegneserien har blitt til.

Lunch er en tegneserie om noen nokså spesielle typer som jobber på nettopp kontor, som du blant annet kan lese fast i HK-Nytt. Karakterene heter blant annet Kjell, Nico, Bodil, Thorsen og Bache, og har alle sine unike særtrekk. Såpass bra har serien falt i smak hos nordmenn, at gjengen nå også har fått sin egen TV-serie.

Børge Lund er utdannet industridesigner, en perfekt jobb for en tegneglad kar oppvokst i Sauda. Men Lund var aldri noen stor fan av alle møtene og planleggingen som fulgte med yrket.

– Talentet mitt er ikke å skrive mail.

Ble med på flyttelasset

Lund fikk derimot sansen for å jobbe i åpent kontorlandskap. Da han i 2011 bestemte seg for å tegne Lunch på fulltid, prøvde han først å jobbe hjemmefra. Det funket ikke, verken for Lund eller Lunch. Men en design- og kommunikasjonsfirma i Stavanger hadde ledig plass. Perfekt for Lund. Slik ble han en del av et kontorfellesskap, men uten faste møter.

– Serien handler jo om kontor, og et arbeidsfellesskap. Jeg kjenner på det daglig – men slipper alle møtene. Ingen forpliktelser, bare fordeler!, sier Lund.

Nylig flyttet selskapet, og Lund ble med på lasset. Han har ordnet kontorplass også til kona, som driver den administrative delen av «Lunch-bedriften», og til kommunikasjonssjefen i Strand Forlag. Lund har så langt lagt merke til en detalj han ikke er noen stor fan av i det nye lokalet:

– Det er lydtette møterom her. Det er jo døden for meg. Jeg synes jo det er litt gøy å få med seg ting, flirer han.

TRIVS BEST I ÖPNA LANDSKAP: Selv under koronaen sleit Børge Lund med hjemmekontor. Han måtte inn til kontoret for å komme i rette modus.

Leif Martin Kirknes

Trenger deadline

Lund leste mye tegneserier da han vokste opp. Det startet med Donald, men interessen utviklet seg. På 80-tallet var tegneserier stort. Asterix, Lucky Luke, Tommy og Tiger’n, Python og Mad, blant annet. Bladhylla i butikken var en attraksjon.

– Jeg tegnet mens jeg leste, og hadde lyst til å gjøre noe med det. Men det som er vanskelig, er om du har lyst til å lage noe, men ikke har noe å fortelle. Det er lettere å tegne enn å fortelle, sier Lund.

Så plukket han opp litt livserfaring, og begynte å få noe å fortelle. Neste brikke som falt på plass, var å få noe å jobbe mot og med.

– Jeg har egentlig aldri hatt tegning som hobby. Det er sjelden jeg tegner for gøy. Jeg føler jeg må ha et oppdrag. Jeg må ha rammer. Rammer og deadline.

Lund ble med i en tegneseriekonkurranse i Dagbladet i 2007, og måtte levere 15 striper innen en gitt tid. Det var pushet han trengte. Lunch ble født på et hotellrom da Lund var på jobbreise i Sveits. Navnet ble valgt spontant, men klinger bra, mener Lund.

– For oss som jobber, så er lunsj noe positivt. Et lite øyeblikk i hverdagen som er en liten pustepause. Det matcher veldig bra det tegneserien skal være: en liten «comic relieff». En daglig liten dose med humor.

TEGNER PÅ PAD: Først lager Børge Lund en ekstremt grov skisse, så scanner han og tegner over med Ipad. Digitalt går det lett som en plett å gjøre endringer. 

Leif Martin Kirknes

Serie-suksess

Resten er historie, som man sier. Lund vant ikke konkurransen, men folk åpnet likevel øynene for serien og dens evne til å ta norsk kontorliv på kornet. Lund skjønte at han var inne på noe da begynte å observere sin egen tegneserie klippet ut fra aviser og blader og hengt opp over kaffemaskiner rundt om i norske kontorlokaler.

Hva slags bransje Kjell, Nico, Bodil og gjengen egentlig jobber i? Det er det egentlig ingen som vet.

– Det er så åpent hva de i Lunch egentlig driver med, at det er lett å relatere til fordi du fyller inn det som mangler. Det Lunch ikke forteller om, fyller du inn med egne erfaringer, sier Lund om seriens suksess.

Serien er generell nok til at alle henger med, og spesielt nok til at du føler det handler om deg, påpeker Lund.

– Jeg lager noe jeg selv ville ledd av. Du skulle tro at hverdagen på et kontor i en finansbedrift er veldig forskjellig fra hverdagen for et kontor i kommunen eller i oljebransjen – men så er det sånn at det er ting som binder oss sammen som er så utrolig likt på tvers av bransjer, fordi vi stort sett er en samling av vanlige folk som er putta sammen. Det er egentlig sentralt for Lunch.

TYPISK: Børge Lund har nylig laget en engelsk bok som blant annet er ment å hjelpe folk utenfor Norden å forstå mer om norsk arbeidskultur. Der er jo dette et klassisk mulig scenario. 

Børge Lund

En om dagen

Han må tegne i snitt en stripe hver dag for å holde tegneserien i gang. Først skisser han løst opp med penn, og så skanner han inn og tegner over på iPad. Streken holder han enkel. Kulisse-detaljene er få. Ansiktene er stort sett like sine karakterer i hver enkelt stripe, men ved å variere på øyne og munn kan alle tenkelige sinnsstemninger enkelt skapes. Egentlig er det mest for å spare seg selv for masse arbeid, men samtidig gir det også god lesbarhet. «Keep it simple» er også i tråd med karakteren Nicos verdier, påpeker Lund, som godt tror han kunne vært kompis med Nico om de hadde jobbet sammen. Nico ligner også litt på en tidligere kollega, avslører Lund.

– Nico er en fin karakter. Han er opptatt av form og at det skal se fint ut. Det har nok jeg også vært tidligere.

Serien er å finne på trykk som fast stripe i utallige blader i Norge, det finnes boksamlinger, den utgis som et eget blad – og nylig har plottet altså blitt omgjort til TV-serie.

Humor en evighetsmaskin

Inspirasjon til stripene henter Lund ved å følge med ting som skjer, ting som står i media, via nye heite «buzzwords» og gjennom kompiser som jobber i alle mulige slags yrker.

– Å plukke opp og følge med, hva skjer, hvordan endrer arbeidslivet seg, hva er arbeidslivet opptatt av, hva er samtiden opptatt av, forklarer Lund.

I starten trodde han at det kanskje kom til å bli materiale til 50–100 striper, men at så ville han være tom for ideer. Men det er ikke sånn det funker, har han funnet ut. Du kan ikke «bruke opp» humor, mener Lund. Ideer kommer hele tiden.

– Og seriens framtid?

– Nei, den snubler bare videre, som arbeidslivet ellers, sier Lunch-skaperen og inviterer til lunsj i nabokantina. Han har med seg matpakke hjemmefra.

SYNLIG: - Så lenge jeg synes det er gøy, tror jeg det vil vises gjennom stripene. Hvis jeg begynner å synes det er kjedelig, så tror jeg det vil vises også, sier Børge Lund.

Leif Martin Kirknes