En drivende kar: «Absolutt alle muligheter jeg har fått i hele mitt liv skylder jeg fagbevegelsen»

Lene Svenning

lene.svenning@lomedia.no

Det er tidlig om høsten i 2013. 16 år gamle Henrik Drivenes sitter hjemme i stua i Bergen og ser på partilederdebatten sammen med sin far. Det er læreren som har sagt det, at elevene burde se debatten for å lære litt mer om politikk nå som stortingsvalget står for døra. På fjernsynet sier Erna Solberg, som snart skal ta over som statsminister, noe om at sykelønnsordningen i Norge er for god – nøyaktig hva hun sa husker ikke Henrik sju år senere. Men unge Drivenes, som verken var opptatt av politikk eller vokst opp i et hjem hvor det var et viktig tema, hisset seg opp i sofaen.

– Jeg ble eitrende forbanna. Hun snakket stygt om folk som var syke, og ville ha skattekutt til de rikeste. Det hang ikke på greip! Og så var det en annen på tv som ble like forbanna, og det var Jens Stoltenberg. Dette er min fyr, vi er på samme lag, tenkte jeg, forteller Henrik.

Og så leste unggutten seg opp på Stoltenberg på Wikipedia, om Arbeiderpartiet, oppdaget at de hadde en egen ungdomsorganisasjon man faktisk kunne melde seg inn i – og så fikk han det ikke til på nett. Men da AUF kort tid senere kom på skolebesøk, marsjerte han rett bort til dem for å melde seg inn. Denne gangen fikk han fullført oppdraget etter å ha lånt en tier av en Unge Høyre-fyr – han sa det var til en vaffel i kantina.

Sånn ble Henrik Drivenes engasjert i politikk. Sju år senere jobber som han som rådgiver i nettopp AUF.

– Uendelige muligheter

Henrik serverer kaffe i umake krus hjemme i den lille toromsleiligheten i Oslo sentrum. Han har hatt hjemmekontor siden mars, men vil nødig klage; Henrik står verken i fare for å bli permittert eller miste jobben. Men for en sosial fyr som ham har det vært både kjedelig og ensomt på hjemmekontoret. Derfor er han glad for å være fysisk tilbake på jobb på AUFs hovedkontor på Youngstorget, bare få minutters gange fra leiligheten. Nå er han også klar for å gjøre en innsats for HK Ung. Henrik tok over som leder i forbundets ungdomsråd i juni, men koronaen har så langt lagt en kraftig demper på arbeidet. Organisasjonsarbeid via nettmøter er langt fra optimalt, mener han. Det står ikke på viljen.

SÅNN SKAL DET GJØRES: Henrik Drivenes var i sitt ess på HK Ungs sommerkonferanse i fjor. Årets konferanse måtte avlyses på grunn av koronaen.

Martin Guttormsen Slørdal

– HK har uendelige muligheter. Forbundet er i vekst, og vi har et aktivt faglig fellesskap. Jeg har lyst til å få til en enda mer aktiv organisasjon og et sterkere fellesskap. Vi har et enormt potensial, sier han.

Når bare dette intervjuet er over skal han i et møte med resten av ungdomsrådet for å legge planer for høsten. 24-åringen, som også er leder HK region Øst sitt ungdomsutvalg, vil skape aktiviteter for HK-ungdommen over hele landet.

SÅNN SKAL DET GJØRES: Henrik Drivenes var i sitt ess på HK Ungs sommerkonferanse i fjor. Årets konferanse måtte avlyses på grunn av koronaen.

Martin Guttormsen Slørdal

Headhuntet

Han ble nærmest headhuntet til å drive ungdomsarbeid i HKs region Vest for noen år siden. Ungdomsarbeidet i regionen lå brakk. HKs regionkontor tok kontakt med AUF for å høre om de kjente til noen som var interessert i å gjøre en innsats. Henrik, som var et aktivt medlem i AUF og hadde vært HK-medlem i flere år, var ikke vond å be. Snart var han leder i det regionale ungdomsutvalget. Sakte, men sikkert bygde han opp et miljø med 30–40 aktive HK-medlemmer. Hvordan?

– Man må ut og treffe folk, det er den eneste måten å bygge organisasjon på. Besøke medlemmene på mange ulike arbeidsplasser, være med på verveukene. Du finner folk, da, smiler han.

Men hva er det med Henrik som gjør at folk vil være med? Han tenker seg om.

– Det handler om å møte folk på en god måte. De skal sitte igjen med en følelse av at du faktisk bryr deg, at du har lyst til å bidra til å gjøre livet deres bedre. Vi er en bevegelse som baserer seg på solidaritet. Jeg vet nøyaktig hvordan han bak kassa har det, jeg vet nøyaktig hvordan hun som har en kjipt en dag på kontoret har det. Den maktesløsheten du kjenner på blir mindre når vi er flere som stiller opp for hverandre. Hvem er det som ikke vil være med på det laget, spør han.

– Elsker fagforeningsarbeid

Henrik vil gjøre HK Ungs medlemstilbud mest mulig relevant for både elever, studenter og ungdom i arbeidslivet.

– Det må være dagsaktuelt, handle om deres framtid, og hvordan de skal føle seg trygge i arbeidslivet. Når du får muligheten til å få et sånt faglig fellesskap, som gir deg som medlem makt, da får du bygget organisasjon, altså. Da går det oppover, sier han.

Hva er det som får ham til å drive med dette?

Henrik mener han står i gjeld til fagbevegelsen. Det er nettopp fagbevegelsen som har sørget for at at foreldrene hans, en sveiser og en lærer, har hatt greie lønninger og trygghet i arbeidslivet, mener han. Det har satt dem i stand til å forsørge en helt vanlig familie.

– Absolutt alle muligheter jeg har fått i hele mitt liv skylder jeg fagbevegelsen. Hvordan kan jeg da stå på sidelinjen og ikke engasjere meg i det faglige arbeidet, spør han retorisk.

Han ser på sitt engasjement i fagbevegelsen som en måte å betale tilbake for det han har fått. Dessuten:

– Jeg elsker fagforeningsarbeid, sier han med fynd og klem.

Henrik har sett på nært hold hva det vil si å ikke ha en trygg jobb å gå til. Da oljeprisen sank dramatisk i 2015 fikk det helt konkrete følger for familien hans. Faren, som jobbet i nettopp oljebransjen, ble stående uten arbeid.

– Den følelsen av avmakt, at ingen hadde bruk for ham, var forferdelig å se på, sier Henrik.

Og da arbeidsministeren fra Fremskrittspartiet sa at folk måtte flytte for å få seg arbeid, ble unggutten provosert, og lovet seg selv én ting:

STAMSTED: Her på restauranten Peoples på Arbeidersamfunnets plass i Oslo treffer Henrik ofte venner.

Ylva Seiff Berge

– Jeg skal gjøre alt jeg kan for å sørge for at min generasjon arbeidstakere skal få bedre muligheter. Å se på noen som er arbeidsledig og kjenner på en følelse av avmakt – det unner jeg ingen, sier han.

Faren fikk seg ny jobb, etter halvannet år, forteller sønnen.

Politikk døgnet rundt

Det gjorde også Henrik etter å ha jobbet deltid på Meny ved siden av videregående skole. Det var politikk som gjaldt, så han begynte på studiet «sammenlignende politikk» på Universitetet i Bergen – han var i det siste kullet som hadde legendariske Frank Aarebrot som professor. Men da Henrik fikk jobben som fylkessekretær i AUF, ble det mindre tid til forelesninger og studier.

I fjor høst fikk Henrik et tilbud han ikke kunne si nei til; jobben som politisk rådgiver på AUFs hovedkontor i Oslo. På kort tid måtte han pakke snippesken og forlate hjembyen. Det betydde også at han måtte forlate sin post som leder av ungdomsutvalget i regionen. Det synes han var tungt – ungdomsarbeidet var hjertebarnet hans, forteller han.

Det tok imidlertid ikke lang tid før HK region Øst tok kontakt. På nyåret ble han leder i denne regionens ungdomsråd. Han studerer fortsatt på deltid. Går det etter planen vil Henrik inneha en bachelorgrad neste sommer. Studiet er svært relevant for jobben hans. Internasjonal politikk er et av ansvarsområdene hans, han bidrar til holde organisasjonen oppdatert om den politiske situasjonen i andre land.

Valgkamp i New York

Henrik har gjort mer enn å lese om internasjonal politikk. På veggen over sofaen hjemme i leiligheten i Oslo sentrum henger et signert bilde av Alexandria Ocasio-Cortez – en ung politiker i det demokratiske partiet i New York. Hun ble valgt inn i den amerikanske kongressen i 2018. Det kan hun blant annet takke Henrik for, han var med og drev kampanje for henne i noen hektiske sommeruker for to år siden. Sammen med ungdom fra flere andre land, og new yorkere, banket han på dører og snakket med folk om politikk og hva Ocasio-Cortez ville utrette om hun fikk sjansen.

En episode fra New York har bitt seg fast i Henrik. En mann fikk et illebefinnende på gata utenfor kampanjekontoret. Folk løp til for å hjelpe, men mannen nektet dem å ringe ambulanse – det hadde han ikke råd til.

– Alexandria Ocasio-Cortez er symbolet på at vi ikke kan ha det sånn, sier Henrik.

– Det ikke skal være sånn at størrelsen på lommeboka bestemmer om du får legehjelp eller ei.

Ny status

Ocasio-Cortez er imidlertid ikke den viktigste kvinnen i Henriks liv, på tross av hedersplassen på veggen. Det er det Guro som er. Det er bare en måned siden hun og Henrik flyttet inn i leiligheten og fikk status som samboere. Begge er både HK-ere og AUF-ere. Om det var det som brakte dem sammen? Absolutt ikke. De møttes tilfeldig på gata i Bergen etter at Guro dultet borti Henrik. De to kom i prat, fant tonen og utvekslet kontaktinfo – det vil si: «hun la meg til på Snapchat». De møttes igjen, og snart var det gjort. Ett år senere er de altså samboere. Henrik er svært fornøyd med tilværelsen – på alle vis.

– Jeg er på en veldig god plass i i livet, sier han.

– Jeg er veldig fornøyd med å ha fått tilliten og muligheten til å være leder i HK Ung, jeg kan ikke be om mer enn det. Jeg er ikke spent om vi får til å bygge organisasjon, jeg er spent på hvor vi ender.