Sissel M. Rasmussen
Portrett
Tonje Brenna jobbet på bensinstasjon – og hun elsket det
Landets arbeidsminister ble HK-medlem allerede i tenårene. Siden har hun klart å terge på seg fagbevegelsen.
lene@lomedia.no
– Jeg elsket det!
Arbeidsministeren og nestlederen i Arbeiderpartiet forteller om jobben sin på en bensinstasjon på Jessheim, en deltidsjobb hun hadde da hun gikk på videregående.
For Tonje Brenna har hatt en vanlig jobb – to, faktisk – i tenårene jobbet hun også på McDonalds.
– Men jeg likte ikke natta. Det syntes jeg var krevende, spesielt når folk kom og skulle kjøpe pølser – med promille.
Det var da hun ble medlem i HK.
Siden har hennes arbeidsliv funnet sted i parti og politikk. I oktober ble hun utnevnt til arbeidsminister. Noen måneder før ble hun valgt til en av to nestledere i Arbeiderpartiet, sammen med juristen og bedriftslederen Jan Christian Vestre.
– Er du den mest folkelige i Ap-ledelsen nå?
– Haha, hvis du mener det så.
– Du er kanskje den med minst penger?
– Jeg har ingen formue, nei.
Brenna ler. Det kommer ikke til å bli siste gang i løpet av dette intervjuet. Selv mener hun at hun er født med godt humør.
HK-leder i fistel
Etter at 36-åringen ble arbeidsminister har hun klart å terge på seg mange i fagbevegelsen, inkludert sin egen forbundsleder Christopher Beckham i Handel og Kontor (HK).
«Står du i matkø fordi du kan, eller står du i matkø fordi du må», spurte Tonje Brenna i et lengre intervju med Vårt Land.
«Det siste folk i matkø trenger, er folk som kommer med pekefingeren og spør om hvorfor de egentlig står der» svarte en opprørt Beckham i HK-Nytt.
Han syntes Brenna burde be om unnskyldning til de som står i matkø.
– Han kunne bare ha ringt.
Brenna mener sitatet fra Vårt Land ble tatt ut av sin sammenheng. Hun kommenterte en rapport fra Fafo som sa noe om hvem som står i de stadig voksende matkøene og årsakene til at de står der.
Det er viktig kunnskap for å kunne sette inn riktige tiltak, mener hun.
– Og så tror jeg at HK og jeg har samme mål, at ingen skal trenge å stå i matkø i Norge. Vi skal ha ytelser og arbeidsplasser nok til at folk har en inntekt å leve av.
DIALOG: Arbeidsministeren og HK-leder Christopher Beckham har mye å snakke om. De er ikke alltid enige. Bildet er tatt på HK-dagen i november.
Brian Cliff Olguin
Kvelningsfornemmelse
– Hver gang jeg går ut av et TV-intervju, prøver noen å ta fra meg denne.
Hun fisker fram noe som ligner en mikrofonsender fra bukselinningen. Den er en insulinpumpe.
Sommeren før videregående ble Tonje Brenna diabetessyk. Siden har kroppen hennes krevd en dose insulin før hvert måltid. Hun må bare fortelle pumpa hvor mange karbohydrater hun har tenkt å sette til livs før hvert måltid.
Det er ikke like enkelt når hun ikke har laga maten selv, som på restaurant.
– Mat er matematikk for meg.
Brenna er ingen matentusiast. Brødskive med gulrot og paprika er noe av beste hun vet. Mangelen på matinteresse tar hun igjen på annet vis.
– Jeg er veldig god til å være kjøkkenassistent, å ta en øl og styre musikken mens noen andre lager.
Insulinpumpa har gjort Brennas liv veldig mye enklere. Men for et lite år siden fikk hun trøbbel. Hun hadde hangla noen dager og merka at hun ikke hadde blodsukkeret under kontroll. Hun sto på Stortingets talerstol da hun kjente det.
– Jeg tenkte «nå blir jeg kvælt». Jeg fikk ikke puste og hadde høy puls.
Brenna fullførte spontanspørretimen før hun sendte rådgiveren sin en sms: «Vakta må få meg ut av salen. Jeg må til sykehuset.»
– Å få syreforgiftning, som det heter, er en forferdelig ubehagelig opplevelse. Veldig vondt i kroppen.
– Det er farlig?
– Ja ja, du dør av det til slutt. Først går du i koma. Så kan det være over.
Det viste seg at Brenna hadde RS-virus i kroppen. Det øker insulinbehovet.
EFFEKTIV: Arbeidsdagene er fulle for arbeidsministeren. I dette hjørnet i en garderobe på Stortinget får Brennas sminke ofte en oppfriskning før hun skal inn i salen.
Sissel M. Rasmussen
Litt sjokk
Brenna har to barn, på ni og fire år. Den siste ble født etter et tilsynelatende svært kort svangerskap.
Ei vinternatt i 2018, 14 uker ut i det siste svangerskapet, våkna Brenna av at hun blødde voldsomt. Hun hadde gledet seg til å bli mor igjen, så det var leit å spontanabortere.
Da hun ringte legevakta, sa de at hvis hun slutta å blø, var det ikke nødvendig å oppsøke lege.
Etter noen uker bestilte hun likevel time til gynekologen for å sjekke at alt var greit. Hun hadde lagt på seg litt, men tenkte at det kom av trøstespising. Ultralydundersøkelsen viste at det sto mer enn greit til. I magen lå en unge på 23 uker.
Brenna ringte mannen sin for å fortelle nyheten.
– I bakgrunnen hørte jeg en som sa «Sjekk han læreren, da, han griner!» Og en kollega av ham som sa «Går det bra? Du er helt hvit i ansiktet!»
Brenna ler høyt.
– Det var litt sjokk.
Siden har hun for forstått at historien hennes ikke er så uvanlig – rent bortsett fra at mange gjerne sjekker hvordan det står til bittelittegranne før.
Tårnfrid
I fjor ble Brenna skilt. Praktisk sett innebærer det at hun har ungene annenhver uke. Det betyr at hun er mye på farten den uka barna er hos fedrene sine, og lite den uka de er hos henne.
Brenna innrømmer glatt at livet som arbeidsminister kan bli travelt. Hun elsker å jobbe.
FULL FART: Året er 1992. Brenna står på rulleskøyter hjemme på Holmlia i Oslo.
Privat
– Jeg har kjøpt bursdagsgave på Esso før bursdagsbarnet har våknet om morgenen og insistert på at «jo, det var slush du ønska deg». Og alle mine kaker er bakt i nært samarbeid med Toro, som barna mine tror er en person. Og jeg har ingen skam på å be foreldre, søsken og naboer om hjelp til å stille opp på en korpskonsert jeg burde vært på sjøl.
Brenna er likevel god til å prioritere barna sine, understreker hun.
For å få en rolig morgen med dem, står hun opp klokka fem for å jobbe. Hun følger ungene sine til barnehage og skole, hvor hun blir hentet i en stor svart bil.
Hennes egne foreldre skilte seg da hun var sju. Faren og mora ble naboer, ungene gikk ut og inn som det passa dem.
Høy og mørk
– Du har fått deg en ny kjæreste?
– Jeg er heldig og har mange mennesker i livet mitt som jeg er veldig glad i. Kanskje finnes det noen jeg er ekstra glad i. Jeg svarer dønn ærlig på alt du spør om, men her gjør jeg meg litt høy og mørk.
Hun ler godt.
Neste tema.
Brenna vokste opp på Holmlia, sør i Oslo. Hun valgte samme parti som faren. Å være fagorganisert var en del av barnelærdommen. Å gå i 1. mai-tog var en selvfølge.
– Jeg trodde lenge at 1. mai var grunnlovsdagen.
1. MAI: Tonje Brenna har feiret arbeidernes dag i hele sitt liv. Her på fanget til "mutter'n" som har HKs sangbok klar.
Privat
Da hun var tolv år, flytta Brenna og familien til Jessheim, hvor hun fortsatt bor.
Faren hadde tre råd til dattera si: Bruk prevensjon, stem Arbeiderpartiet og spar til pensjon. Han skal være fornøyd med innsatsen.
– Sier du som arbeidsminister at vi selv må spare til pensjon?
– Det sier jeg til alle som spør.
– Men er det ikke nok med folketrygda, tjenestepensjon og avtalefestet pensjon?
– Jeg sier ikke at du må begynne å spare, men du må være bevisst hva slags pensjon du har.
Korpsmamma
Brennas eldste sønn spiller kornett i skolekorpset.
– Jeg elsker korps! Det er godt organisert og veldig lett å delta – også om du ikke er verdens mest talentfulle musikant.
Ministeren mener korps er betraktelig bedre enn sitt rykte som svært tidkrevende og arbeidsomt for foreldrene.
Visst deltar hun på dugnad under korpsets loppemarked to ganger i året, men det synes bare Brenna er stas. Hun har fast plass som selger i «finloppa», avdelingen med de fineste og dyreste varene. Ingen kommer noen vei når de forsøker å prute med ministeren.
– Det er veldig bra for korpset!
Sønnen lærer mer enn å spille kornett, påpeker mora. Å forhandle med voksne som selger på loppemarkedet. Å ta ansvar. Og å samarbeide med unger i alle aldre.
– Og musikken høres bra ut?
– Må jeg svare på det?
Hun skrattler.
– De er veldig flinke, jeg er imponert over hvor raskt de lærer.
NYFØDT: Storesøster Camilla ønsker Tonje velkommen til verden på Ahus i 1987.
Privat
#jegharståttopp
Like før jul la arbeidsministeren fram en pensjonsmelding med forslag om å øke pensjonsalderen. Folk må regne med å stå lenger i arbeid framover, etter hvert som vi lever lenger.
Det har heller ikke blitt spesielt godt mottatt i fagbevegelsen.
Også Brennas uttalelser om at venstresida er mer opptatt av trygdeytelser enn å få folk ut i arbeid, har vakt irritasjon. Så stor at emneknaggen #jegharståttopp dukket opp.
– Altså, jeg har aldri sagt at noen skal stå opp om morran.
Brenna mener at det ikke gir mening å diskutere størrelsen på trygdene uten å peke på at målet er at flest mulig skal jobbe. For det er skatteinntektene fra folks arbeid som finansierer trygdene.
– Det er andre krefter som bidrar til å forvrenge mitt budskap til at det er å tråkke på noen.
– «Andre krefter» – hvem tenker du på?
– Nei, det tror jeg du vet selv.
– Dette er et intervju.
– Det er en del, lengre til venstre enn oss, som har interesse av å framstille det som at jeg mener å si noe negativt om dem som er uføretrygda når jeg sier at jeg har et mål om at flest mulig skal jobbe.
Nav: Tonje Brenna lover bedre pensjoner til uføre
Skrubbsår
Flere statsråder har havnet i trøbbel etter habilitetskonflikter. En av dem er Tonje Brenna.
– Kjenner du på skrubbsårene etter habilitetssaken din?
– Å gjøre feil i sånn jobb som jeg har, er skikkelig kjipt. Jeg lærte ekstremt mye av den runden. At feilen også var knyttet til 22. juli, var ekstra vondt. Men akkurat nå er dette det eneste skrubbsåret jeg har.
Brenna trekker opp ermet på den svarte genseren. Tvers over venstre overarm går det en rød strek.
– Jeg stekte pizza til unga i jula.
Tonje Brenna (36)
Stilling:
Arbeids- og inkluderingsminister
Drømmeyrke som barn:
Politi
Første betalte jobb:
Avisbud
Hvis du skulle velge et annet yrke – hvilket?
Lærer
Hvem bør skjerpe seg?
Den som klager, men ikke stemmer.
Hva MÅ du gjøre innen du dør?
Løpe naken på en sandstrand.
Siste kulturopplevelse?
Olsenbanden-film med fatter’n.
Hva fikk deg til å le høyt sist?
Dine spørsmål.
Hvilken fase i livet skulle du gjerne ha opplevd på nytt? Hvorfor?
Jeg skulle vært 15 år og sagt til meg selv: Dette kommer til å gå bra. De kvisene forsvinner og du skal ikke ha regulering for alltid.
Hva er din mest unyttige kunnskap?
Jeg er ganske god på sangtekster.
Hva elsket du å gjøre som barn?
Spille håndball.
Er veldig dårlig til?
Å bowle.
Har til gode i livet?
Å føle at jeg virkelig fortjener å slappe av en hel dag.
Hvordan ser livet (ditt) ut når du blir pensjonist?
Da skal jeg drikke vin til lunsj jevnlig.
Hva er det beste med å være akkurat deg?
At jeg har naturlig godt humør og oppriktig liker folk.
Hvem krangler du oftest med?
Søstera mi.
Hva får deg til å gråte?
Veldig mye. Jeg er ekstremt lettrørt.