JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Psykososialt arbeidsmiljø

Psykisk press gjør mange syke: Nå skjerpes arbeidsmiljøloven

Hvordan du opplever jobben din psykisk, skal bli like viktig som det fysiske, etter denne lovendringen.
Stress, vold og trakassering er en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker. Nå skal loven endres for å gi bedre vern mot psykisk stress

Stress, vold og trakassering er en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker. Nå skal loven endres for å gi bedre vern mot psykisk stress

Colourbox.com

Saken oppsummert

helge@lomedia.no

– Det er på høy tid. Det er på overtid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til FriFagbevegelse.

Nå skal det psykososiale arbeidsmiljøet blir likestilt med det fysiske arbeidsmiljøet i arbeidsmiljøloven.

Rapporten fra det såkalte kvinnearbeidshelseutvalget, har aktualisert dette problemet.

Den viser at kvinner er mer sykmeldt enn menn, og at stress, vold og trakassering er en vanlig risiko i kvinnedominerte yrker.

Helt annen tid

Tonje Brenna viser til at arbeidsmiljøloven kom til i en helt annen tid enn i dag.

Hun viser til at arbeidsplasser kan ha store problemer, hvor kvinner kommer dårligere ut enn menn.

– Det ene handler om at vi har forsket mer på typiske sykdommer, skader eller ulykker som rammer menn over mange tiår. Dermed besitter vi mer kunnskap om menns helse i relasjon til arbeid, sier hun og fortsetter:

– Det andre handler om at vi har en arbeidsmiljølov og regler for arbeidslivet som er skapt i en tid hvor det typisk var flertall av menn i arbeidslivet, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Bransjene hvor kvinner er overrepresentert, har også endret seg voldsomt, poengterer hun.

Applauderer endringen

Forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord, applauderer endringen.

Forbundets medlemmer, spesielt i helse og oppvekst, samt omsorgssektoren, opplever en hel del utfordrende situasjoner i et arbeidsmiljø hvor de ofte står mellom barken og verden.

– Det kan virke utmattende å utføre jobben etter å ha opplevd aggresjon, trusler om vold eller mobbing fra de man skal hjelpe, sier Mette Nord til FriFagbevegelse.

– I det minste må de ha det grunnleggende vernet på plass. Kvinner kommer ofte dårligere ut i arbeidslivet enn menn, skyter Brenna inn.

Leder Mette Nord i Fagforbundet er strålende fornøyd på vegne av sine medlemmer når det psykososiale arbeidsmiljøet anerkjennes på linje med det fysiske.

Leder Mette Nord i Fagforbundet er strålende fornøyd på vegne av sine medlemmer når det psykososiale arbeidsmiljøet anerkjennes på linje med det fysiske.

Jan-Erik Østlie

Relasjonelle jobber

Målet med forskriftsendringen er at den enkeltes arbeidsplass må være påpasselig i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet, ikke bare det fysiske.

– Folk som jobber i industrien, eller på en arbeidsplass hvor det kan være fysiske plager, har et helt annet vern i dag – enn den som blir skadet i et relasjonsyrke.

– Hvis jobben din er å hjelpe noen som ikke vil hjelpes, og du gjør det dag ut og dag inn over flere år, kan du raskt bli emosjonelt sliten. Eller om du står i førstelinjen og er eksponert både for det fineste mennesket har å by på – og det verste. Det er svært krevende, sier Brenna.

Fersk rapport

Mette Nord kan vise til en fersk rapport fra SINTEF, som viser hvordan ansatte i enkelte relasjonsyrker er utsatt for en frykt for vold og trusler, eller utsatt for sjikane når man gjør sin plikt for å hjelpe.

– Som for eksempel i arbeidet som trafikkbetjent eller parkeringsbetjent, der du kan møte mye aggresjon i din arbeidshverdag. Her skal du ha et like sterkt vern som du har rundt fysiske plager, poengterer Mette Nord.

Helse: Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Disse tiltakene kan endre dette