Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Handel og Kontor-leder Christopher Beckham vil ta kampen om full sykelønn allerede neste vår. Han ønsker ikke å vente til lønnsoppgjøret i 2026.

Bakgrunnen er at avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke gjelder fra nyttår. Forhandlingene om en ny avtale brøt sammen tidligere denne uka.

Dermed er ordningen som sikrer full lønn under sykdom ikke lenger fredet.

Avtale om lønn

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO lukker døra for å inkludere sykelønn i vårens oppgjør.

– Vi har avtale om at mellomoppgjør kun skal handle om eventuelle lønnsreguleringer. Vi har ikke vedtatt vår forhandlingsfullmakt for mellomoppgjøret neste år, men vi har ingen tradisjon for å åpne opp for andre krav, skriver Melsom i en e-post til FriFagbevegelse.

Problemet for Beckham, som er leder for LOs tredje største forbund, er at vårens lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Da skal det kun forhandles om lønn.

Det betyr følgende: Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

Skal arbeidstakersida bringe inn noe mer enn lønn i et mellomoppgjør, må motparten – altså arbeidsgiverne representert ved NHO – være enig.

Innsikt: IA-avtalen røk. Hva skjer med sykelønna nå?

Sykefraværet må ned

Det mest naturlige er å stille krav om full sykelønn i et hovedoppgjør. De foregår hvert andre år. Det neste er i 2026.

Da blir hele tariffavtalen, inkludert lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen, revidert.

– Hovedoppgjøret i 2026 er ikke noe vi har begynt å forberede. Det vi er opptatt av nå – og som vi mener LO også bør være opptatt av – er å få ned det rekordhøye sykefraværet i Norge, skriver Melsom.

Norske arbeidstakere har nå et sykefravær som er det høyeste på 15 år. 

Melsom påpeker at sykefraværet er en stor belastning – både for den enkelte og ikke minst bedriftene, samfunnet og velferdsordningene.

– Også for de som er igjen på jobb, blir belastningen stor, skriver hun.

Sykelønn må bli et tema i vårens lønnsoppgjør, mener HK-leder Christopher Beckham.

Brian Cliff Olguin

Uten andre krav

Tone Faugli var LOs forhandlingsleder i møtene med NHO og regjeringen om IA-avtalen.

Hun påpeker at årene mellom hovedoppgjørene kalles mellomoppgjør, og de dreier seg kun om justeringer av det som ble avtalt om lønn året før.

– Det er ekstremt sjelden at arbeidsgiver ønsker å gi streikerett på andre krav enn forhandlinger om lønn i et mellomoppgjør, understreker Faugli overfor FriFagbevegelse.

I disse oppgjørene forhandler hele LO i privat sektor med NHO om lønnstillegget i mellomoppgjøret året etter.

– For å ta opp andre tariffbestemmelser enn lønn i et mellomoppgjør, må partene være enige om det på forhånd. For eksempel i hovedoppgjøret året før, sier Faugli.

Ikke en kamp for alle

I dag har syke arbeidsfolk full lønn i ett år. Det er arbeidsgiver som betaler for de 16 første dagene, før Nav tar over og betaler full lønn opp til 744.000 kroner (6G). 

Retten til full lønn under sykdom er en lovfestet rettighet.

I og med at arbeidsgiverorganisasjonene, med NHO i spissen, ønsker å utrede kutt i sykelønna, vil LO kreve at full lønn under sykdom tas inn i tariffavtalene, varsler organisasjonen.

Når det tidligst vil skje i 2026, trenger ikke LO å ta kampen for alle. I dag er rundt en tredel av norske arbeidstakere allerede sikret full lønn under sykdom gjennom sine tariffavtaler.

Dette gjelder blant annet ansatte i offentlig sektor, det vil si i staten og kommunene. Også i privat sektor er det noen arbeidstakere som har en avtalefestet rett til full sykelønn. 

Mye lest: Usikker framtid for sykelønna: – Et angrep på arbeiderklassen