Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I år er det mellomoppgjør. Da skal det forhandles kun om lønn.

Det betyr følgende: Det er kun lønnssatsene som skal endres. Alle andre bestemmelser i tariffavtalen blir stående uendret.

I et mellomoppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg.

Overrekkelse av krav

Tradisjonen tro starter et mellomoppgjør med at LO, som representerer arbeidstakerne, overleverer sine krav til arbeidsgiversiden NHO.

Arbeidstakersida i LO består av forbundsledere og ledelse, og forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen.

Resultatet i disse forhandlingene er normgivende i de tariffområdene som følger etter, også i offentlig sektor. Derfor er hensynet til frontfaget helt sentralt.

Frontfaget danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Viktige datoer

Her er noen av de viktigste datoene i årets lønnsoppgjør:

17. februar: Teknisk Beregningsutvalg (TBU) kommer med sin foreløpige rapport.

TBU skal bidra til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.

Da unngår partene å bruke tid under forhandlingene til å bli enige om hvordan verden ser ut. Utvalgets foreløpige hovedrapporter er grunnlaget for lønnsoppgjøret.

21. februar: LOs representantskap vedtar oppgjørsformen og endelige krav til tariffoppgjøret.

9. mars: NHOs representantskap vedtar sin forhandlingsposisjon før lønnsoppgjøret.

27. mars: Overrekkelse av krav mellom LO og NHO. Forhandlingene starter etter overrekkelsen.

30. mars: Enighet eller brudd i forhandlingene.

31. mars: TBU kommer med sin endelige rapport

14.–15. april: Mekling hos Riksmekleren dersom partene ikke er blitt enige i forhandlingene.

16. april: Da kan det bli streik i privat sektor. Fristen for meklinga er klokka 24.00 natt til søndag 16. april.

Andre forhandlinger

Etter forhandlingene mellom LO og NHO, skal alle de andre hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversida forhandle om lønnstilleggene på sine områder.

Her er flere viktige datoer for oppgjøret etter LO og NHO:

18.–20. april: Forhandlinger mellom LO og hovedorganisasjonen Virke.

26.–27. april: Alternative datoer for forhandlingene dersom det blir mekling mellom LO og NHO.

26.–27. april: Forhandlinger mellom LO Finans Norge og arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge.

LO forhandler sammen med HK og Fagforbundet for ansatte i bank og forsikring.

I Virke-området var rundt 34.000 LO-medlemmer fordelt på 29 overenskomster omfattet av oppgjøret i 2021.

Det er foreløpig ikke avtalt noe tidspunkt for mekling med Virke.

Hva skjer med lønna di i 2023? Her er Riksmeklerens tanker foran årsskiftet

Prisene økte mer enn lønna i fjor. Se hvor mye reallønna sank i 2022

Avverget storstreik

I forrige mellomoppgjør i 2021 unngikk partene, LO og NHO, at det ble storstreik i privat sektor. Oppgjøret gjaldt for 181.524 LO-medlemmer og 17.000 YS-medlemmer i privat sektor og dannet en økonomisk ramme for nesten alle andre ansatte i norsk arbeidsliv.

Dette ble utfallet av meklingen:

• 2,25 kroner mer per time. Det er 4.387 kroner mer i året.

• Lavtlønte fikk i tillegg 1 krone mer per time. Det gir 1.950 kroner ekstra på årsbasis.

• Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 3,25 kroner per time. Det betyr at lavtlønte totalt fikk 6.337 kroner mer i året.

LO og YS manglet 30 øre på å opprettholde kjøpekraften for sine medlemmer.

– Vi er godt fornøyde med resultatet. Vi har fått på plass et generelt tillegg og et lavlønnstillegg. Det har vært krevende forhandlinger. Avstanden var i utgangspunktet veldig stor mellom vårt krav og NHOs tilbud, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik etter forrige mellomoppgjør.

Mye lest: Dette er den vanligste månedslønna i Norge

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, riksmekler Mats Ruland og NHO-sjef Ole Erik Almlid etter mellomoppgjøret i 2021.

Håvard Sæbø

Datoer for etterbetaling

Lønnsforhandlingene kan dra ut i tid, men tidspunktet for når forhandlingene er ferdige vil ikke være avgjørende for når den nye lønna gjelder fra. Det er derimot reguleringsdatoen for tariffavtalen.

Hvis det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres 1. april, er dette virkningsdatoen. Ergo: Du vil få etterbetalt lønnstillegg fra denne datoen.

Det er i forhandlingene at partene blir enige om når lønnstillegget skal gjelde fra. Du får uansett etterbetalt fra den datoen de blir enige om.

For noen gjelder etterbetalingen av lønnstillegget fra 1. april, mens andre tariffavtaler har fastsatt 1. mai som virkningsdato.

De lokale forhandlingene gjennomføres ute i de enkelte virksomhetene etter at de sentrale forhandlingene er ferdige. De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lokale lønnsforhandlinger.

I bedrifter med tariffavtale skal det vanligvis gjennomføres lønnsforhandlinger hvert år.

Mye delt: Sjekk endringer i trygd, skatter og regler for 2023

Aldri streik

Det har aldri vært streik i mellomoppgjøret i privat sektor. I hvert eneste mellomoppgjør siden krigen har arbeidsgiverne og arbeidstakerne i privat sektor blitt enige.

Enten har de, som i 2019 og 2021, fått hjelp av Riksmekleren, eller så har de blitt enige i forhandlinger. Som regel holder det med forhandlinger.

Bare ett av fire mellomoppgjør har blitt løst ved hjelp av Riksmekleren.

Systemet med hovedoppgjør og mellomoppgjør utviklet seg på 1950-tallet. Det var da som nå full gjennomgang av alle tariffavtaler hvert andre år. I de mellomliggende årene skulle det være indeksregulering, det vil si at lønningene skulle justeres etter prisutviklingen.

Kommentar: «Et moderat lønnsoppgjør vil hjelpe oss, men fagbevegelsen er ikke samkjørt»

Vanskelig år

På spørsmål om hva riksmekler Mats Ruland tror om årets lønnsoppgjør, svarer han følgende:

– Jeg tror det blir et vanskelig år. Inflasjon og høyere rente gjør at folk får dårligere råd. Det øker behovet for mekling.

Han viser til reallønnsnedgangen i pandemiåret 2021 og alle meklingene som pågikk det året.

Norges Bank anslår at styringsrenten, som er avgjørende for hvor høy boliglånsrenten din er, vil ligge på rundt tre prosent ved utgangen av 2023.

For boligeiere er det grunn til bekymring. Det betyr i så fall større rentebetalinger til banken og mindre å rutte med.

Økonomer som Dagens Næringsliv har snakket med om anslagene for inneværende år, tror prisene vil stige fra 3,4 til 5 prosent. Lønnsveksten vil ligge på mellom 4 og 5,1 prosent, lyder spådommen.

Lønnskravet fra LO vil ikke være ekstra høyt i 2023 – til tross for en reallønnsnedgang for de fleste i 2022. Ifølge LO-leder Peggy Hessen Følsvik skal fagbevegelsen sørge for at de ansatte får sin del av verdiskapningen, men ikke på en slik måte at det setter arbeidsplassene i fare.