Serina Gjerrestad Thorsen

serina@lomedia.no

Kasper Holgersen (foto)

Omtrent samtidig som «Ingrid» begynte i ny jobb som kontormedarbeider, ble venninnen «Liv» arbeidsledig.

Ingrids arbeidsplass, en liten transportbedrift på Østlandet, trengte enda en ressurs for å rekke over de administrative oppgavene.

Slik endte de to venninnene i slutten av 20-årene opp som kollegaer.

Mannen de jobbet for var i 50-årene. Han er både eier og daglig leder ved bedriften.

Etter drøye tre måneder i jobben, ble Liv og Ingrid sykemeldte på samme dag. Sykmeldingene ble begrunnet med jobbrelaterte psykiske plager.

Sjefen hadde utsatt dem for seksuell trakassering, fortalte kvinnene.

Ingrid og Liv er ikke deres virkelige navn. Både den domfelte og de fornærmede er anonymisert i saken.

For «Ingrid» virket kontorstillingen som en drømmejobb.

Kasper Holgersen

Liv og Ingrid klagde både sjefen og bedriften inn til Diskrimineringsnemnda i 2022.

I 2023 vant kvinnene i nemnda: Både mannen og firmaet ble dømt for seksuell trakassering.

Ikke rettskraftig

Avgjørelsen er imidlertid ikke rettskraftig. Det vil si at mannen har anket avgjørelsen fra Diskrimineringsnemnda.

Han mente at kvinnene diktet opp anklagene som følge av innstrammede lunsjrutiner.

Dette fikk han imidlertid ikke medhold i fra Oslo tingrett.

I oktober 2024 fastslo tingretten at nemndas vurdering var rett.

Tingretten formulerte årsaken slik:

«Samlet sett mener retten at en alminnelig fornuftig kvinne ville oppfattet oppmerksomheten som plagsom. Retten finner på denne bakgrunn at den seksuelle oppmerksomheten minst hadde som virkning å være plagsom.»

Dette mener imidlertid sjefen at er feil. Derfor har han anket saken til neste retttsinstans: lagmannsretten.

Sjefen mener at kvinnenes klage til Diskrimineringsnemnda var ledd i en koordinert hevnaksjon med mål om å ramme selskapet og sjefen.

Bedriftens advokat uttaler seg på sjefens vegne:

– Anken er viktig for mannen og bedriften, fordi saken gjelder grove påstander til skade for sjefens personlige integritet, familien hans og for firmaets rykte, uttaler advokaten.

Ivar Gullbrand Nyhus er advokat hos Regjeringsadvokaten, og forsvarte Diskrimineringsnemndas dom i tingretten. Han står fast ved at dommen er «grundig, god og riktig».

Nå er det altså opp til lagmannsretten å avgjøre om mannen og bedriften er skyldige.

– Jeg var nok litt naiv

Ingrid forteller at sjefen la armen sin rundt henne da de hadde første arbeidsdag sammen. Deretter tok han selfier av dem, som han delte på sin private Facebook-profil, ifølge Ingrid.

Det var litt rart, tenkte hun.

Samtidig visste hun at han var midt i et vanskelig samlivsbrudd, og antok at dette var en vanskelig periode. Det var synd på ham, tenkte Ingrid.

– Jeg trodde at han ville gi seg etter hvert, men jeg var nok litt naiv, sier hun nå.

Sjefen kalte Ingrid «vennen min».

Privat

Selskapet forteller at sjefen ikke kan huske at dette skjedde, men at det i så fall ikke var noe mistenkelig ved dette.

Ubehagelig fra første stund

Da sjefen ansatte Liv, hadde han verken møtt eller snakket med henne, forteller Liv. All kommunikasjonen hadde skjedd gjennom Ingrid. Dette bekrefter også lederen gjennom sin advokat.

Liv følte at det var litt merkelig. Men hun var ikke i noen posisjon til å takke nei.

– Bunken med regninger var stor, og jeg har barn jeg må forsørge, forklarer Liv.

Hun legger til:

– Måten jeg havna der på var ubehagelig, og det ble bare mer og mer ubehagelig å være på kontoret samtidig som ham.

Ingrid trivdes med arbeidsoppgavene, men ikke med sjefen, forteller hun.

Kasper Holgersen

Kvinnene sier at lederen spurte Ingrid om Livs alder, utseende og om hun ville være med på julebord. Dette var utgangspunktet for at hun ble ansatt, ifølge Liv og Ingrid.

Selskapet benekter imidlertid dette. Liv ble ansatt på bakgrunn av Ingrids anbefaling, fastslår selskapet.

Og om han spurte om julebordet, mener de at det var av praktiske grunner.

Les også: Seksuelt trakassert på jobb? Dette gjør du

Straffet for å be om hjelp

Verken Ingrid eller Liv var fornøyd med opplæringen de fikk. Dette gjorde at de ofte hadde spørsmål knyttet til arbeidsoppgavene sine.

Men de måtte unngå å spørre sjefen, ifølge kvinnene.

– Hvis vi spurte om noe, sa han at vi var udugelige og ikke fikk til en dritt. At det var han som måtte gjøre alt på jobb. Men det virket ikke som han visste hvordan han gjorde arbeidsoppgavene selv, forteller Liv.

Mannen erkjenner at opplæringen Liv og Ingrid fikk var mangelfull. Før kvinnene startet i jobben, var det andre ansatte som utførte de administrative oppgavene, og ikke ham selv, ifølge sjefen.

Han benekter likevel å ha straffet dem ved å bruke skjellsord.

Ble kalt «fittekjerring» og «hore»

Om Ingrid brukte sjefen mer vulgære begrep, forteller hun.

– Hvis jeg kom for sent på jobb ble jeg kalt «fittekjerring» og «hore», forteller Ingrid.

Dette har retten videobevis for.

I dommen står det:

«Retten finner basert på [Ingrids] forklaring, som underbygges av øvrige bevis, det sannsynliggjort at [sjefen] har kalt henne uttrykk som hore, fittekjerring, feit hore og lignende. At [sjefen] skal ha blitt fanget på film de to eneste gangene han brukte denne typen uttrykk til eller om [Ingrid] fremstår for retten som svært usannsynlig.»

Han ble også dømt for kjønnsdiskriminering mot Ingrid som følge av at de nedlatende ytringene mot henne bygde på negative fordommer mot kvinner.

I dommen fra Tingretten begrunnes dommen om kjønnsdiskriminering slik:

«Retten tar utgangspunkt i at oppførselen til [sjefen] er av en slik karakter at det som et utgangspunkt må forventes at [sjefen] forstod at den var uønsket. [...] I lys av styrkeforholdet og aldersforskjellen mellom [Ingrid] og [sjefen] er det rettens syn at [sjefen] burde ha forstått at [Ingrid] fryktet negative konsekvenser ved å si ifra. Hertil kommer det også at flere vitner har gitt uttrykk for at [sjefen] var utfordrende å jobbe med, og spesifikt at humøret hans svingte mye og at han kunne være sint og irritert.»

Kroppsfokus

Sjefen kalte dem også «feite griser», ifølge kvinnene. Sjefen hadde ofte med seg en plast-gris på jobb, som han «pep» med foran Liv og Ingrid, ifølge tingrettens dom.

Forståelsen kvinnene hadde var at han hentydet til kroppene deres. Ingrids kjæreste hadde samme forståelse, står det i dommen.

Kommentarene gikk hardt innpå Ingrid, som etter hvert raste ned i vekt.

– Selvbildet mitt ble ødelagt, forteller hun.

Selv mener sjefen at grisen brukt for å tilkalle en hund, fremgår det av dommen. Dette vurderte retten som usannsynlig. Et vitne som jobbet ved arbeidsplassen fortalte at hun aldri hadde sett en hund i kontorlokalene så lenge hun hadde jobbet der, ifølge dommen.

SMS-bevis

Da Ingrid ble kjæreste med en kollega, ble han mottaker for flere SMS-er fra lederen. Han og sjefen skal ha hatt en konflikt, som gjaldt Ingrid og mannens forhold.

Meldingene, som handlet om Ingrid, ble viktige for saken.

Sjefen og bedriften er uenige med tingrettens bevisvurdering, ifølge advokaten. Advokaten vil ikke utdype hva som menes med dette, fordi temaet vil være sentralt i neste rettssak.

Fikk ikke ha kroppen sin i fred

Liv forteller at sjefen pleide å følge med på henne fra en sofa bak printeren mens hun lagde kopier. Det var ubehagelig og unødvendig, mener Liv.

– Det var nonsens, bare en unnskyldning til å se på meg bakfra. Dokumentene var ofte gamle, mener Liv.

Kvinnene opplevde at sjefen var overdrevent opptatt av kroppene deres.

Kasper Holgersen

Lederen kommenterte dessuten ofte størrelsen på Livs bryster, og gestikulerte at han klådde på dem, ifølge dommen.

– Ikke engang når jeg satt med hettegenser, fikk jeg ha kroppen min i fred, forteller Liv.

Siden har hun gjennomført en brystreduksjon. Den seksuelle trakasseringen var en medvirkende årsak til inngrepet, fastslår dommen.

– Det var dråpen som fikk begeret til å renne over, forteller Liv.

Hun husker at hun protesterte de første gangene han flørtet med henne: «Jeg er lykkelig gift». Sjefen skal da ifølge Liv ha svart: «Det er ikke så viktig, ekteskap varer ikke uansett».

– Du merker jo når noen ikke liker at du flørter med dem. Men han brydde seg ikke om at jeg ikke likte det, sier Liv.

Mannen benekter selv både å ha flørtet med kvinnene, og å ha ytret seg slik om Livs ekteskap.

Kniv i skuffen

Ingrid ble advart om at lederen kunne være temperamentsfull før hun startet i stillingen. Men en litt humørsyk sjef skulle hun tåle, tenkte Ingrid. Det viste seg imidlertid å være verre enn som så, ifølge Ingrid.

Kvinnene mener at mannens sinne var uforutsigbart. Derfor måtte de gjøre noe for å kunne beskytte seg selv, opplevde kvinnene.

– Vi hadde kniv i skuffen. Vi var redde for hva han kunne finne på, forteller Ingrid.

Til dette sier bedriften at de ikke hadde noen grunn til å være redde for sjefen.

Ingrid fikk vansker med å sove som følge av frykten, mens Liv mistet hår og fikk stressutslett, ifølge dommen.

Det var imidlertid ingen de kunne varsle om den psykiske påkjenningen. Mannen var deres eneste og øverste leder. Arbeidsplassen hadde heller ingen tillitsvalgt. 

– Vi hadde kun hverandre, sier Ingrid.

Da gjensto spørsmålet: Hvor lenge skulle de holde ut?

Hotellansatt forteller: – Mange spør om vi skal bli med på rommet og pule

Sykemeldingen

– Jeg husker ikke helt hva som skjedde den dagen vi ble sykemeldt. Plutselig satt vi i bilen utenfor Kiwi i et angstanfall, og tenkte at vi ikke orket mer, forteller Ingrid.

Fra bilen ringte de et familiemedlem av Liv, og spurte hva de skulle gjøre.

– Hun svarte «Dette er helt krise. Det høres farlig ut», sier Liv.

Kvinnene ble sykemeldt samme dag. Ingrid fikk resept på antidepressiva og beroligende medisin.

Sykedagene ble slett ingen ferie for noen av dem.

– Det var brutalt. Jeg slet med alt det hverdagslige. Det så helt bomba ut hjemme. Jeg var et nervevrak, og turte så vidt gå ut av leiligheten, forteller Ingrid.

– Jeg trodde jeg var på et dårlig sted psykisk da jeg sykemeldte meg, men det ble bare verre, sier Liv.

Det var da kvinnene bestemte seg for å kontakte en advokat.

Et lite plaster på et stort sår

Den første behandlingen av saken fant sted i desember 2023.

Begge forteller at de fryktet å ikke bli trodd.

– Jeg har bagatellisert det så mye. Jeg glemmer hvor alvorlig situasjonen egentlig er, forklarer Ingrid.

Derfor var det en lettelse at mannen ble dømt.

Sjefen ble dømt til å betale dem til sammen 90.000 kroner i oppreising; 50.000 kroner til Ingrid, og 40.000 kroner til Liv.

Oppreisingen kvinnene ble tilkjent, finner de imidlertid lite trøst i.

– Det føltes som et lite plaster på et stort sår. Om jeg hadde kunnet gå tilbake, ville jeg bedt om en større sum. Oppreisningen dekket ikke engang advokatutgiftene, forteller Liv.

– Han får jo ikke noen ordentlig konsekvens. Det er helt sinnssykt at han kan fortsette på samme måten, mener Ingrid. 

Damene har fremdeles ikke fått utbetalt oppreising, ettersom dommen er anket.

Selskapet kommenterer at straffen ble gitt på feil grunnlag. De mener dessuten at det er uriktig at saken har vært uten konsekvenser for sjefen. I tilsvaret til FriFagbevegelse, skriver bedriften:

«Lokalbefolkningen, kunder og samarbeidspartnere er blitt kjent med saken og vet hvem som er involvert. Det er en kjempebelastning.»

– Vi får jo aldri bli ferdige

Rettssakene har vært store påkjennelser for kvinnene. Også i forkant.

– Noen uker før rettssaken så jeg en lignende bil som han hadde. Da låste jeg meg inne i bilen min, og ble sittende helt stiv av frykt. Jeg var for redd for å gå ut, forteller Ingrid.

– Hver gang jeg ser en lastebil, knyter det seg i magen min fordi jeg tror det er ham, istemmer Liv.

Nå er Ingrid og Liv overgitte. Sjefen har nemlig anket også tingrettens dom, og de må forberede seg på å vitne på nytt.

– Det han har gjort er jo ikke lov. Men når man sitter her med saken så lenge etterpå, så føles det jo som at det nesten er lov. Vi får jo aldri bli ferdige, forteller Ingrid.

Begge kvinnene er preget av hva som skjedde i 2021.

Liv har konstant angst. Den hindrer henne i å mestre en fulltidsstilling. Det er hun blitt enig med psykologen om.

Ingrid er livredd for å gjøre feil i sin nye jobb. Hun vil ikke risikere å få kjeft. Rundt sjefen sin går hun alltid på tåspissene, uansett hvor ulik vedkommende er fra den forrige sjefen.

Bedriften opplyser at saken har gått utover også sjefens helse, og at han nå er sykmeldt.

Det knyter seg i Ingrids mage når hun tenker på at andre kvinner kan havne i samme situasjon.

Lagmannsrettens avgjørelse fikser ikke traumene som sitter igjen fra arbeidsforholdet. Tvert imot.

– Noe av det som har vært tøffest, er hvor lang tid det tar å bli ferdig med saken, sier Ingrid.

Fikk du med deg denne? Sjefen ble forelsket i Kathrine. Hun avviste ham og ble sagt opp