Lisbeth lader børse og batterier på rypejakt

Foto og tekst: Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

Stamnes jobber til daglig som assisterende butikksjef på Extra Verdal og er varatillitsvalgt.

Etter at kameraten Nils Viggo Futaker dro henne med til Lierne på rypejakt for fem år siden, har hun vært hektet.

– Jeg liker å prøve meg på ting jeg ikke kan og elsker naturopplevelser året rundt. Hvorfor ikke ta med hagla på samme tid, sier hun.

Årets første jaktdag er over. I hytta prosesseres det siste døgnet.

– Da vi gikk opp hit i går kveld strømmet det en liten elv nedover stien, sier Lisbeth Stamnes.

Det var det fuktigste døgnet i september med 35 millimeter regn.

Selv om lyden av regn kan skremme både ryper og storfugl som tiur, tok de seg likevel en tur ut.

– Vi hadde flaks og så to tiurer, men vi kunne hatt mer flaks med selve skuddene, sier Lisbeths sønn, Mads (19).

Nå er det på tide å se framover.

Lisbeth smører brødskiver med sukker som hun griller over bålet.

For henne handler også rypejakta om stundene uten hagla.

– Det er så godt å få ro og tid sammen med sønnen min. Og så er det så vakkert her, sier hun.

Her har hun og barna tilbrakt både påske- og vinterferier.

Med rypejakta har hun fått en ny unnskyldning til å låne hytta til moren og stefaren sin.

Regnet gir seg og Svarthugguvatnet teppelegges med dis. Sollyset bryter inn imellom.

Det lover godt for morgendagen.

– Jeg liker veldig godt å ikke ha mobildekning. Da får jeg skikkelig fred, sier Mads (19).

Brian Cliff Olguin

Jaktkamerat Nils er takknemlig for å få lov til å komme seg ut og koble helt av.

– Den første uka med rypejakt er balsam for sjela, sier han.

Bålet varmer godt inne i den lille grillhytta.

Brian Cliff Olguin

Mads kommer tilbake med en liten matbit.

Han steker den lille ørreten, og de tre tuller og snakker om hvor mange fugler de skal klare å treffe.

– Natta før jaktstarta sover jeg alltid dårlig. Jeg går og gleder meg som til julaften, sier Mads.

Etter å ha fått i seg både viltgryte, mini-ørret og noe godt i glasset, begynner alle å bli klare for morgendagen.

– Jeg klarer fint å stå opp klokka 06.30. Det er nok verre med deg, sier Mads.

Alle tre er enige om at det ikke var så farlig å bomme den første dagen.

– For min del er det ikke utbyttet som betyr mest. Det betyr like mye at hunden finner fugl og får en god opplevelse, innrømmer Nils og kysser sin Yatzy – en fire år gammel irsk setter.

Brian Cliff Olguin

Brian Cliff Olguin

Klokka er 06.38

Brian Cliff Olguin

Fullt belte betyr lykke, forklarer Mads.

Brian Cliff Olguin

Lisbeth beskriver seg selv som en typisk guttejente og en friskus som elsker å løpe.

– For et par år siden sprang jeg og noen venner opp ti fjelltopper på et døgn. Det var galskap!

Det er stille i hytta før avgang.

Trioen begynner å gå i skogen før de trekker opp til et fjellområde. Yatzy finner et titalls ryper, men det blir med synet av dem.

Brian Cliff Olguin

Etter et par timer i høyden er alle blitt så pisket av vinden at de trekker ned til skogen igjen for en matpause.

Terrenget er myrlendt

Etter å ha spist, gjør de et nytt søk. Yatzy får igjen ferten av fugl.

Denne gangen er Mads raskt på og fyrer av to skudd.

– Jeg traff en lirype, roper han.

Lisbeth løfter armene i triumf.

Brian Cliff Olguin

– Du vet, når Mads treffer, så er det som om jeg også treffer, sier hun.

Se video av Mads som tilbereder rype under:

Brian Cliff Olguin