Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

Brian Cliff Olguin (foto)

Laila Espenes kommer bærende på et brett med cherry- og bifftomatplanter. Klokka er tre og hun er ferdig på jobb for dagen. «People4you» står det på T-skjorta. Det er navnet på vikarbyrået hun jobber for.

– I en null prosent stilling, forklarer Espenes.

I første omgang har hun fått oppdrag for fem uker.

Jobber i samme bygg

Bygget hun kommer ut av, kjenner hun godt. I over 32 år var dette arbeidsplassen hennes.

I 1991 startet Espenes å jobbe her, på det som den gang var sportskjeden Gresvigs lager i Askim i Østfold.

Nå er det varehotell for flere butikkjeder i det samme bygget, og Espenes jobber som innleid gjennom vikarbyrå.

Da den tidligere arbeidsgiveren la ned driften her og flyttet lageret til Kløfta, ble hun ikke med på flyttelasset. For Espenes har det straffet seg økonomisk.

URETTFERDIG: Laila Espenes (58) mistet AFP-pensjonen da hun ikke ble med på flyttelasset da bedriften flyttet til Kløfta. – Jeg føler det er urettferdig rett og slett, sier hun.

Brian Cliff Olguin

Strid om AFP på LO-kongressen

Denne uka er 315 delegater fra LOs forbund samlet til kongress. LO-kongressen skal vedta LOs politikk for de kommende fire årene.

Ett av de aller viktigste spørsmålene kongressen skal ta stilling til, er hvordan ordningen for avtalefestet pensjon (AFP) skal se ut.

Frontene er steile mellom de forbundene som ønsker en opptjeningsordning og de som ønsker en kvalifiseringsordning.

Dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning. Hvis du kvalifiserer til å få AFP etter reglene, får du full pensjonspott.

Om du ikke kvalifiserer, får du ingenting. For Laila Espenes var det nettopp det som skjedde.

38 år i tariffbedrift

– AFP er veldig bra – for dem som får AFP. Men dagens ordning har svakheter som må løses, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik på kongressens første dag.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning som kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden og den obligatoriske tjenestepensjonen som arbeidsgiver sparer for deg. Det heter avtalefestet pensjon fordi AFP-en er knyttet til tariffavtalen. Det er bare ansatte som jobber i bedrifter med tariffavtale, som tjener opp pensjon gjennom AFP-ordningen.

Laila Espenes har jobbet 38 år i en bedrift med tariffavtale. Først seks år på Stabburets lager i Askim. Deretter 32 år på lageret til Gresvig og senere Intersport.

Gjennom 38 år har arbeidsgiver dermed spart opp AFP-pensjon for henne. Denne pensjonen er nå borte med et pennestrøk.

Årsak: Espenes ble nødt til å bytte jobb, og hennes nye arbeidsgiver har ikke tariffavtale.

Konkurs og flytting

Hjemme i stua til Espenes står bilder av barnebarna på rekke og rad på skjenken. Fem barnebarn som ofte er på besøk hos Laila. Familien kommer først, forklarer 58-åringen. Hensynet til de nærmeste ble også avgjørende da bedriften valgte å flytte virksomheten sin.

I 2020 gikk Gresvig-kjeden konkurs. Flere ansatte måtte gå, men Espenes fikk beholde jobben. Virksomheten ble driftet videre av Intersport, som året etter ble kjøpt opp av Sport1. Det ble ny runde med nedbemanning, men igjen fikk Espenes bli. Inntil videre.

For Sport Holding skulle bygge nytt lager. Lageret i Askim skulle legges ned, og et nytt ble etablert på Kløfta.

For Laila Espenes ville det betydd godt over én times reisevei til jobb, og betydelig mer i rushtiden på vei hjem igjen. Samtidig hadde Espenes' samboer alvorlige helseproblemer med flere hjerteinfarkt og nyresvikt.

– 2022 var det verste året. Da ringte jeg ambulansen én gang i måneden.

Bekymringen for mannens helse tok mye plass i Espenes' liv.

– Jeg ringte hjem hver dag for å høre om han levde.

Valgte familien

Tanken på betydelig lengre reisevei og flere timer i bil hver eneste dag, føltes umulig. Espenes ville ha tid til å være der for samboeren og for barnebarna.

Men uten et arbeidsforhold i en bedrift med tariffavtale, visste hun at AFP-pensjonen sto i fare.

Hun valgte ikke å bli med på flyttelasset til Kløfta.

– Jeg måtte få lov til å lande etter alt som hadde skjedd. Der og da var pengene så lite vesentlig. Det var viktigere å være med familien.

Samtidig håpet hun det skulle dukke opp en annen jobbmulighet, forteller Espenes.

– Du trodde at du skulle få deg ny jobb i en bedrift med tariffavtale?

– Ja, jeg tenkte vel egentlig det.

SA OPP JOBBEN: For Laila Espenes føltes det umulig å velge lang pendlervei i en situasjon der samboeren var alvorlig syk. – Det var derfor jeg takket nei, forklarer hun.

Brian Cliff Olguin

Hullene i AFP-ordningen

Dagens AFP-ordning er en kvalifiseringsordning. Kravet til å få AFP-pensjon er at du har jobbet i en bedrift med tariffavtale i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år.

Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis du blir arbeidsledig, uføretrygdet eller hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, mister du retten til AFP.

Da spiller det ingen rolle hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift tidligere. Du er ikke lenger kvalifisert for AFP og får ingenting.

Innad i LO er det bred enighet om at ordningen slår urettferdig ut for mange. Så mange som 7 av 10 som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet, får ikke AFP-pensjon, ifølge LO selv.

Av dem som jobber i en AFP-bedrift som 53-åring, eller kommer inn som 54- eller 55-åring, har mer enn én av fire ramlet ut av ordningen før de fyller 62 år, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.

Mange får ikke AFP

Uenigheten handler om hvordan ordningen kan forbedres.

LOs største forbund, Fagforbundet, og flere store LO-forbund, som Handel og Kontor og Norsk Arbeidsmandsforbund, ønsker å gjøre ordningen om til en opptjeningsordning. Det samme foreslår LO selv.

Med en opptjeningsordning vil alle år du har jobbet i en tariffbedrift, gi deg pensjonsopptjening. I Laila Espenes' tilfelle ville hun altså hatt 38 år med AFP-opptjening «i banken» i det hun startet pensjonisttilværelsen.

– AFP er så «bra» fordi mange er med og betaler, men bare et fåtall får benyttet seg av den. Spørsmålet er da: Hvor lenge kan en slik pensjonsordning vare? sa LO-leder Peggy Hessen da hun talte til landsmøtet i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) i mars.

LOs mål er at langt flere sikres AFP. Dersom ordningen ikke treffer bredere, kan en risikere at den mister politisk støtte.

Ettersom staten står for en tredel av utbetalingene, er det avgjørende at ordningen treffer bredt, mener LO-lederen.

Uenigheten

På motsatt side i AFP-striden står Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor. De ønsker ikke en opptjeningsordning.

Dersom flere skal få AFP, må det enten mer penger inn i potten, eller så må pengene smøres tynnere utover. Det kan bety lavere AFP-utbetaling på hver enkelt, frykter Fellesforbundet.

Derfor ønsker Fellesforbundet heller å beholde AFP som en kvalifiseringsordning, men forbedre ordningen ved å tette noen av hullene som gjør at mange arbeidstakere faller ut av ordningen på tampen av yrkeslivet.

«Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får», het det i vedtaket fra Fellesforbundets landsmøte i 2023.

Også EL og IT Forbundet er skeptisk til en opptjeningsordning.

– Når vi nå kjemper mot reformert AFP, kan det føre til at vi får en AFP-ordning vi egentlig ikke vil ha. Det er absolutt ikke sånn at dagens AFP-ordning er perfekt. Men vi frykter en ytterlig forverring, sa El og It Forbundets Eystein Garberg da han innledet på årskonferansen til Pensjon for alle tidligere i år.

Han er en av de tydeligste motstanderne av reformert AFP på LO-kongressen.

I LO-sekretariatets innstilling til nytt handlingsprogram heter det:

«Dagens AFP er en alt-eller-ingenting løsning. Det er uholdbart at arbeidstakere mangler sikkerhet for en så stor del av sin pensjon, og at de risikerer å miste den på grunn av forhold de ikke selv rår over. (…) Det er derfor avgjørende for LO at vi får til en endring og styrking av AFP-ordningen.»

Hvilket vedtak kongressen faller ned på, avgjøres denne uka.

AFP-en er borte

For Laila Espenes er AFP-pensjonen i alle tilfeller tapt.

I oktober 2023 stengte lageret i Askim dørene. Selv om hun skulle få seg jobb i en bedrift med tariffavtale på et senere tidspunkt, er det ikke mulig å oppnå kravet om å ha jobbet sju av de siste ni årene i en tariffbedrift før hun fyller 62 år.

38 år med AFP-opptjening har dermed ingen betydning.

– Jeg føler det er urettferdig rett og slett, sier Espenes.

Hvor mye AFP-pensjon den enkelte arbeidstaker kan få, avhenger av inntekten. Espenes har ikke selv regnet på hva hun har tapt. Men med en gjennomsnittlig norsk inntekt, er verdien av AFP-ordningen om lag 1,5 millioner kroner.

– Hva tenker du om det nå?

– Jeg tenker at det er mye penger.