Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO har gått til mekling, som skal starte 31. mars.  

Partene har altså så langt ikke klart å bli enige.

Et vanlig krav fra LO er å løfte de lavtlønte gjennom et eget kronetillegg. Dette kravet har LO fremmet, også i år.

Tidligere år har man brukt en modell der ansatte på overenskomster hvor de i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, får dette kronetillegget.

Les også: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg

Protest mot modell

Deler av fagbevegelsen har protestert mot denne modellen, som kan gi urettferdige utslag.

I noen overenskomster er det grupper av ansatte med høyere lønn, som trekker opp snittet. Her har deres lavtlønte kolleger bli stående uten tillegg, selv om de tjener dårlig.

Svakhetene ved dagens modell ble tema igjen under mellomoppgjøret for to år siden. Da ble LO og NHO enige om å se på problemene sammen fram mot årets lønnsoppgjør.

Et utvalg har sett på ulike alternativer. Frifagbevegelse.no har skrevet at utvalget har vurdert følgende tre alternativer:

• Individuelt lønnsnivå

• Overenskomstens gjennomsnittlige lønnsnivå

• Å regne på median i hver overenskomst

Fremmet krav

Nå har Fagbladet fått bekreftet fra en sentralt plassert kilde at LO har fremmet krav om å teste ut en modell, der man baserer seg på individuelt lønnsnivå.

En slik modell vil bety at hver enkelt arbeidstaker som tjener under det nivået som man definerer som lavlønn, får kronetillegget.

Det finnes mange ulike definisjoner på lavlønn, og den modellen man har brukt så langt, gir tillegg til alle overenskomster med snittlønn lavere enn 544.140 kroner.

Ulike løsninger

I 2021 konkluderte et LO-ledet utvalg med at dagens lavlønnsmodell har mangler, og de pekte på to alternativ til dagens modell: Å gi tillegget på individ- eller bedriftsnivå.

Det er ulike oppfatninger LO-forbundene imellom rundt hva som er en god måte å løse problemet på. Alle modeller har fordeler og ulemper.

Da Fagbladet gjorde en ringerunde til de ulike forbundene i fjor, var det særlig NTL og Fagforbundet som ivret for en løsning basert på hva den enkelte ansatte tjener.

FOR ENDRING: Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Eva Ler Nilsen

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, sa da at de ønsker en modell basert på ansattes grunnlønn, og han viste til hvordan det gjøres i Spekter-området.

– For å endre et såpass innarbeidet prinsipp og modell, trenger vi å stå samla i LO-familien, sa Fagforbundets nestleder da.

Fellesforbundet har også vedtak på å endre modellen, «for eksempel» til bedriftsvise tillegg. Også i daværende Industri Energi (som nå heter Styrke) har krevd bytte av modell, og de har pekt i retning bedriftsnivå.