Forvandling fryder

Brian Cliff Olguin

brian@lomedia.no

– Drømmen er et eget hobbyrom som kan være både lager og verksted, sier Lukas Petterson (25).

Han ser rundt seg i den 30 kvadratmeter store leiligheten på Oslos vestkant hvor han bor sammen med kjæresten Nora Grenabo (23).

På den knappe plassen står det esker på esker med fargerike parykker, figurer og klær.

Dette er utstyr de trenger for å utøve en felles hobby. Begge digger cosplay hvor folk kler seg ut og opptrer som bestemte figurer, ofte fra japansk animasjonsfilm, spill eller tegneserier.

Karakteren Lloyd Frontera går alltid med en spade. Denne har Lukas Petterson laget av skum og sprayet i flere omganger for at den skal se ekte ut.

Ordet er en sammentrekning av «costume» og «play» og peker på kostymet og på det å leve seg inn i karakterer. Subkulturen har vokst siden sin spede begynnelse i Japan på starten av 2000-tallet med de første «cons» – samlinger hvor cosplayere møtes i hjemmesydde antrekk og kårer de beste kostymene.

I dag er Cosplay utbredt i USA og Europa, det finnes om lag ti millioner cosplayere globalt. Omtrent 7.000 av dem er i Norge.

Om et par timer skal kjæresteparet treffe andre cosplayere på en samling. Men først må de forvandle seg til dagens karakterer.

Kjærligheten

Nora Grenabo finner fram en steamer. Kjæresten skal dampe antrekket hennes. De har ikke plass til et strykebrett i leiligheten.

Når plassen er begrenset, er det også mer praktisk med en steamer enn strykejern og strykebrett.

Hverdagene til Petterson og Grenabo dreier seg ikke like mye om cosplay som da de møttes på Namdals folkehøgskole for fire år siden.

Petterson jobber i et varelager utenfor Oslo sentrum. Grenabo studerer cybersikkerhet og jobber deltid i den Japan-inspirerte populærkultur-butikken Neo Tokyo i Oslo. Hun er også tillitsvalgt og HK-medlem.

Men det var kjærligheten for cosplay som førte dem sammen.

– Jeg oppdaget japansk animé da en på fritidsklubben åpnet øynene mine for at man kunne kle seg ut som figurene jeg elsker. Og hun fortalte at man kunne lære mer om det på folkehøgskole, forteller Grenabo.

Der ble hun kjent med Petterson som deler lidenskapen.

SAMLING: Nora Grenabo samler på pins fra samlinger i inn- og utland. Hun har til og med møtt en pin-kunstner som hadde latt seg inspirere av Noras antrekk og designet en egen pin til ære for henne.

Brian Cliff Olguin

Inkluderende

– På folkehøgskolen var jeg mest interessert i å lage rekvisitter og lære om de ulike materialene vi bruker for å få ting til å se mest mulig naturtro ut, forteller han.

Det er ikke lov til å ta med noe av metall på cosplay-samlinger. Derfor har Petterson lagd en naturtro spade til antrekket. Han kler seg ut som Lloyd Frontera. Det er en koreansk karakter fra en tegneserie som kun hardbarka fans kjenner til.

Det finnes konkurranser og internasjonale cosplay-treff med store premier. Men det er ikke kjæresteparet opptatt av. De liker best å treffe likesinnede og at miljøet er inkluderende.

Om lag tusen mennesker deltok i cosplay-paraden på Lillestrøm. Mange liker å kle seg ut som karakterer fra spill, og derfor valfartet de til spillvaremessen.

– Det er ingenting i veien for at jenter kan spille ut maskuline karakterer og motsatt, forteller Grenabo.

Selv om cosplay er en felles interesse, spiller paret ut veldig ulike karakterer.

– Sist vi cosplayet noe fra samme verden var sammen med et vennepar i fjor sommer. Da var vi et band fra en japansk tegneserie og dro sammen til Berlin. Der er miljøet så stort at det var en egen cosplay-rave på kvelden, forteller Grenabo.

Nå er hun nesten forvandlet til Marin Kitagawa. Det er en figur som selv driver med cosplay i den fiktive verdenen.

– Ja, det er litt meta, sier hun og ler mens kjæresten hjelper henne med å få på plass parykken og de siste detaljene på antrekket.

Nora Grenabo poserer med Mie Saksum Haagestad, her utkledd som Verona.