JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Inkluderende arbeidsliv

Fortsatt ikke enighet om ny IA-avtale. Forhandlingene fortsetter neste uke

Tirsdagens møte endte uten en avgjørelse.
Arbeidsminister Tonje Brenna har fortsatt et håp om enighet om en ny IA-avtale.

Arbeidsminister Tonje Brenna har fortsatt et håp om enighet om en ny IA-avtale.

Jan-Erik Østlie

serina@lomedia.no

frode@lomedia.no

torgny@lomedia.no

I 23 år har Norge hatt en avtale om inkluderende arbeidsliv.

Tirsdag ettermiddag har fagbevegelsen sittet i møte med arbeidsgiverne og staten i et forsøk på å redde avtalen.

Fagbevegelsen frykter at et sammenbrudd for avtalen vil føre til at man mister vetoretten mot kutt i sykelønna.

Forhandlerne forlot møtet i dag etter å ha blitt enige om én ting: De skal møtes igjen neste onsdag.

Bakgrunn: Siste sjanse for IA-avtalen. Dette skiller motpartene

Fakta om IA-avtalen

• Avtalen mellom staten og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har som mål å få ned sykefraværet og redusere frafall fra arbeidslivet.

• Den ble første gang inngått i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. Gjeldende avtale gjelder fra 2019 til 2024. Den ble i 2022 videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022.

• Målet for avtalen er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenlignet med 2018, samt at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres.

• Avtalen gjelder for alle landets bedrifter, med visse vilkår.

• I tillegg til staten er NHO, LO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og Akademikerne part i avtalen.

NTB

Vil bli enige

– Alle har et ønske om å bli enige, forteller arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Utsettelsen skjer etter møter både mandag og tirsdag for å redde avtalen.

Neste forhandlingsmøte skjer først onsdag neste uke. Logistikk er årsaken til at det ikke skjer før, ifølge Brenna.

I mellomtiden vil partene opprettholde kontakten og jobbe videre for å finne en løsning. Slik håper Brenna at staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene til slutt vil oppnå enighet.

– Jeg tar det som et godt tegn at alle møtte opp her i dag, og at vi er enige om å fortsette å møtes for å forsøke å bli enige, sier Brenna.

Vanskelig samarbeid

Heller ikke LO-nestleder Steinar Krogstad har gitt opp håpet om enighet.

– Så lenge vi ikke har gått fra hverandre og det er et brudd, så er det håp, mener han.

LOs forhandlingssjef Tone Faugli (t.v) og LO-nestleder Steinar Krogstad.

LOs forhandlingssjef Tone Faugli (t.v) og LO-nestleder Steinar Krogstad.

Jan-Erik Østlie

Han legger imidlertid ikke skjul på utfordringene LO har i samarbeidet med NHO og resten av arbeidsgiverorganisasjonene.

– De er litt vrange og vanskelige å ha med å gjøre, sier Krogstad.

Står om én setning

Det er bare én eneste setning som står i veien for at det blir en ny IA-avtalen.

Men setningen de strides om har stor betydning:

«Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

Slik står det i dagens avtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Setningen innebærer at LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene har en vetorett hvis regjeringen skulle foreslå endringer i sykelønna.

Gerd-Liv Valla

IA-avtalen ble inngått første gang i 2001, da Gerd-Liv Valla var LO-leder.

Hun fryktet sykelønnskutt da en borgerlig regjering overtok makta, men fikk en avtale med staten og arbeidsgiverne om å frede sykelønna mot at sykefraværet skulle senkes betydelig.

Sykefraværet gikk ikke like mye ned som man hadde avtalt, men sykelønna har ikke blitt rørt i de 23 årene avtalen har virket.

Økt fravær

I juni ble det klart at sykefraværet for 2023 hadde økt med 17,5 prosent siden 2018, stikk i strid med planene fra den oppdaterte IA-avtalen, skriver NTB.

Dette har utløst en diskusjon om behovet for å gjøre noe med sykelønnsordningen, men det er omstridt om, hvordan og når dette skal gjøres.

Korona-plager

FriFagbevegelse har tidligere skrevet at luftveisinfeksjoner og det som trolig er senskader etter covid-19 står for halvparten av økningen i sykefraværet, ifølge Navs forskningsavdeling.