Isidora Bizama Aravena

Isidora@lomedia.no

– Det er veldig sårt. Jeg blir sint, frustrert og lei meg, forteller 54-åringen.

I 2016 ble Birgit Risholt klar over at hun var svaksynt. Hun har øyesykdommen retinitis pigmentosa, som gradvis bryter ned synet.

I dag har hun bare to grader syn igjen, og er klar over at hun mest sannsynlig vil bli blind i fremtiden.

Til tross for en doktorgrad og 25 års erfaring innen forskningsarbeid, står Risholt i fare for å falle ut av arbeidslivet.

– Jeg har samme kompetanse som før, men fordi jeg ikke kan bruke IT-systemer på jobb, føler jeg at jeg blir presset ut av arbeidslivet.

Sykemelding og uføretrygd

Etter diagnosen, har Risholt fått flere hjelpemidler på arbeidsplassen, som spesielle programvarer, førerhund og personlig assistent.

Hun kan fremdeles bruke standard programvarer som Word og Outlook, men mange av de interne verktøyene på jobben er ikke universelt utformet.

Dette gjør at hjelpeprogramvaren, som leser opp det som står på skjermen for henne, ikke fungerer.

Konsekvensen er at Risholt snart har vært sykemeldt i et år og forventer å bli uføretrygdet før jul.

40 prosent blant blinde og svaksynte havner på uføretrygd, viser Norges Blindeforbundets barometer for synslikestilling 2025.

– Jeg har ikke tatt doktorgrad for å bli hjemme og strikke.

Risholt mener at det finnes andre arbeidsoppgaver hun er kapabel til å gjennomføre selv om hun er svaksynt.

Hun nevner blant annet å kunne jobbe med prosjektutvikling, å være mentor for yngre eller å jobbe i team med andre, som eventuelle løsninger.

Blindeforbundet reagerer

Mange blinde og svaksynte melder at det har blitt større utfordringer i arbeidslivet de siste årene, der digitale barrierer kan forklare mye av forverringen.

Stadig flere føler at de må gi oppgaver over til andre og at de må gå ned i stilling, sier Per Inge Bjerknes, generalsekretær i Norges Blindeforbund.

– Her har det rett og slett blitt gjort en for dårlig jobb.

Generalsekretær ved Norges Blindeforbund, Per Inge Bjerknes.

Norges Blindeforbund, Morten Bendiksen.

Han mener arbeidslivet må verdsette kompetansen blinde og svaksynte har. Det er mennesker som har tatt lang utdanning, er friske og som ønsker å jobbe. De får høre at arbeidslivet trenger mer arbeidskraft, men blir nektet muligheten på grunn av digitale barrierer.

– Dette er en alvorlig utvikling som både myndighetene og arbeidslivet må være villig til å snu.

Det må stilles krav til universell utforming, fjerne digitale barrierer og ta kompetansen blant annet blinde og svaksynte i bruk, understreker han.

Mulig å gjøre noe med

Andreas Lindrupsen (42) er tillitsvalgt for HK-organiserte i EL og IT Forbundet. I helga ble han også valgt inn i sentralstyret i Norges Blindeforbund.

Lindrupsen ble født med sterkt nedsatt syn og har siden hatt ca. 15 % syn når han bruker briller eller linser. Norges Blindeforbund har betydd mye for den personen han er i dag, deler han.

– Det er første plassen der jeg møtte andre med dårlig syn. Her skjønte jeg at faktisk går an å få et bra liv, sier Lindrupsen.

Norges Blindeforbund har vært en del av Andreas sitt liv siden han var 13 år gammel.

Jonas Sandboe

Lindrupsen peker også på digitale barrierer som en årsak til økt antall blinde og svaksynte på uføretrygd.

– Det er trist at det blir flere uføretrygde og at det er IKT systemer som i stor grad har skylda, spesielt fordi det er mulig å gjøre noe med det.

Lindrupsen påpeker at regjeringen kan endre forskriften om universell utforming av IKT-løsninger og sikre at IKT i i arbeidslivet blir omfanget.

– Det handler om vilje, sier han.

Lindrupsen forteller at synshemmede ofte ikke blir kalt inn til intervju, selv om de er godt kvalifisert for stillingen. Han mener holdninger kan være en medvirkende årsak, og oppfordrer tillitsvalgte til å utfordre ledelsen i selskapene de jobber i til å satse på de som bli oversett.

– Vi kan snakke så mye vi vil om at de som kan jobbe, skal jobbe. Men når godt kvalifiserte svaksynte og blinde ikke engang får muligheten til å komme på et intervju, vil ikke uføre statistikken gå ned.

Ti millioner på statsbudsjettet

– For Arbeiderpartiet, og meg som arbeids- og inkluderingsminister, er det viktig å sikre at alle har like muligheter til å delta i arbeidslivet, sier Kjersti Stenseng.

Hun understreker at arbeidsgivere har en lovfestet plikt til å legge til rette for arbeidstakere med funksjonsnedsettelser, både etter arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.

– Manglende tilrettelegging kan regnes som diskriminering, og kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, minner Stenseng om.

Regjeringen kommer til å øke potten til funksjonsassistanse i arbeidslivet med ti millioner i statsbudsjett for neste år.

– Dette er midler som går til å tilrettelegge for at blinde og svaksynte kan være i jobb, sier arbeidsministeren.

Et steg videre

– Vi mener at funksjonsassistanse burde være rettighetsfestet, svarer Andreas Lindrupsen i Blindeforbundet.

Han påpeker at dersom midlene i potten er brukt opp, og det søkes om ytterligere støtte basert på behov, vil det ikke være mulig å motta noe form for støtte.

– Vi er likevel fornøyde og glade for alle økninger i budsjettet, legger han til.