Lavtlønte i Norge:
135.000 er lavtlønte i varehandelen. Slik vil tidligere HK-leder slå ned på fagforeningsknusing
Varehandelen har flest lavlønnsjobber. Som nyvalgt stortingsrepresentant for Ap vil tidligere HK-leder Trine Lise Sundnes kjempe for å få flere over lavlønnsgrensa.
Martin Guttormsen Slørdal
aslak@lomedia.no
Over 600.000 er lavtlønte i Norge, og det siste tiåret har denne andelen økt. Varehandelen er den største bransjen med lavlønn, ifølge den ferske rapporten «Flere lavtlønte i Norge: Hvem er de – og hva kan egentlig gjøres» fra forskningsstiftelsen Fafo.
– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Varehandelen er en stor og kvinnerik næring. Nå må vi sørge for å få et system som gjør at folk ikke blir utnytta, sier Trine Lise Sundes, tidligere forbundsleder i HK og nå stortingsrepresentant for Ap, til FriFagbevegelse.
Mye lest: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene
Her går lavlønnsgrensa
Lavlønn i Norge er ensbetydende med å tjene mindre enn 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 85 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 506.600 kroner er 430.185 kroner. I dag er hver fjerde arbeidstaker lavtlønnet hvis man inkluderer deltidsstillinger.
Selv om varehandelen har flest lavlønnsjobber, har denne andelen sunket. I 2008 var 30,5 prosent av alle lavlønnsjobbene i privat sektor i varehandelen. I 2018 var tallet 25,5 prosent.
Teller man antall lavlønnsjobber i varehandelen, går det derimot fra 113.000 jobber i 2008 til 135.000 jobber i 2018.
– Det er bra at lavlønnsandelen er lavere. Det viser at HKs lønnspolitikk er riktig. Grepene vi tok i lønnsutviklinga har dermed gitt ønskede resultater. Forhandlingsstrategien virket, mener Sundnes.
Ny undersøkelse: Høyest lønnsvekst blant offentlig ansatte: Her er de største lønnstaperne
Trend med å bli oversett
Trine Lise Sundnes, som var forbundsleder i Handel og Kontor fra 2013 til 2020, er nå valgt inn på Stortinget for Ap og skal jobbe for HK-medlemmenes viktigste saker.
Hun understreker at det er et stort lerret å bleke. I sin tid som HK-leder jobbet hun iherdig med å få synliggjort varehandelen. Sundnes påpeker at bransjen har veldig stor innflytelse på grunnlinja i norsk økonomi.
– Samtidig virker det som om arbeidstakerne i service- og tjenesteytende næring bare blir oversett. Og at det de gjør bare er en dyd av nødvendighet. Vi må få flyttet oppmerksomheten bort fra aspektet med forbrukerne og over på arbeidstakerne. Det skal jeg bidra med på Stortinget, lover hun.
Kommentar: «Det er dypt urovekkende at det blir flere lavtlønte»
Under bildet kan du lese hva Sundnes vil jobbe for.
Martin Guttormsen Slørdal
Seks tiltak som skal bedre forholdene
85 prosent av de lavtlønte befinner seg innenfor den tjenesteytende delen av privat sektor. Sundnes mener det er viktig å gjøre følgende for å få skjøvet flere over lavlønnsgrensa i varehandelen:
• Legge til rette for at det blir lettere å organisere seg
• Lovfeste retten til hele stillinger
• Gjeninnføre den kollektive søksmålsretten
• En dobling av fagforeningsfradraget
• Se nøye på hvordan man kan beskytte ansatte som blir presset til et uorganisert arbeidsliv
• Få på plass en enhet i A-krimsentrene eller Arbeidstilsynet som kan sikre bevis når ansatte blir utsatt for fagforeningsknusing
– Vi ser også at det å ha tariffavtale nytter, sier Sundnes etter å ha vært til stede på lanseringen av Fafo-rapporten. Lønnsforskjellene mellom bedrifter med og uten tariffavtale har nemlig økt.
Tariffavtaler har derfor blitt enda viktigere for å unngå lavlønn. Er du ikke omfattet av en tariffavtale, øker også sannsynligheten for at du havner under lavlønnsgrensa, ifølge rapporten.
Fått med deg denne? Tallene som viser det ulike Norge, på godt og vondt
Sikre bevis for fagforeningsknusing
Å få lovfestet retten til heltid er en prioritert oppgave. Dette skal komme som et forslag i løpet av de første hundre dagene Ap er i regjering.
Ap og Sundnes er også for å gjeninnføre den kollektive søksmålsretten. Det er ensbetydende med at fagforeninger kan stille krav om for eksempel hele stillinger på vegne av sine medlemmer, slik at arbeidstakere slipper å gjøre det selv.
Den tidligere HK-lederen vil se nøye på hvordan arbeidstakere kan bli beskyttet mot useriøse aktører. Hun nevner blant annet den tjenesteytende delen av privat sektor. Det er et område med lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.
– Hvilken beskyttelse har man når arbeidsgiver ikke ønsker at de ansatte skal organisere seg? Det er noe vi må se nøye på, mener Sundnes.
– Jeg tror også det er nødvendig å få på plass en enhet som kan sikre bevis når ansatte blir utsatt for fagforeningsknusing. Om det blir i A-krimsentrene eller i Arbeidstilsynet, får vi komme tilbake til, men at vi trenger å sikre spor på bakgrunn av varsler som gis anonymt, er jeg overbevist om at må vi se nærmere på.
Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?
Historiene hun kjenner til fra sin tid som HK-leder, er ganske nedslående. Derfor vil ikke Sundnes at de som varsler om kritikkverdige forhold skal risikere å miste jobben sin.
– Myndighetene må gå inn og ta et overordnet ansvar for å beskytte varslerne, påpeker Aps nye stortingsrepresentant.
Flere saker
Alma lurte på hvorfor hun ble deprimert hver måned, uten noen grunn. Da hun fikk vite om PMS, begynte bitene begynte å falle på plass.
Maud Lervik
Alma (24) jobber ikke når hun har sterk PMS
Jan Kåre Ness
Nå er Kiwi-ansatte Joakim (29) sikret flere hundretusener mer i pensjon
Karl Johan. Illustrasjonsfoto.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre-byrådet vil ha søndagsåpent i Oslo. Dårlig utreda «makkverk», mener Ap
Gratis julebord er ingen selvfølge. Er du blant dem som slipper å punge ut?
Colourbox
Får du julebordet dekket? Det er ikke en selvfølge
Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
Hva er det største problemet på jobben? Jo, det er sjefen
Brian Cliff Olguin