LO Media

Individuelle pensjonskonti kan bli dyrt for de ansatte

Det er mye å si om individuelle pensjonskonti, de er egentlig det minste problemet. Den store utfordringen er å få tariffestet tjenestepensjonene, øke opptjeningen og lage brede ordninger som gir 2/3 av tidligere lønn i pensjon. Det er faktisk alle enige i.
12.02.2016
10:56
12.02.2016 10:56

Hovedoppgjøret i 2014 har munnet ut i en rekke pensjonsutredninger mellom arbeidslivets parter. De reiser flere spørsmål enn de besvarer, men de er like fullt utgangspunktet for årets hovedoppgjør.

Utredningene har ulik innretning og mange forslag. Det er utfordrende, for når de skal leses, vurderes, og samordnes i LO-familien, bør vi ende opp med et felles svar. Det pålegger oss å stille de riktige spørsmålene. Nemlig; hva vil gi flest mulig 2/3 av tidligere lønn i pensjon og flest mulig innflytelse over pensjonsordningene og hvordan utligner vi kjønnsforskjellene i dagens tjenestepensjonsordninger? Altså det samme spørsmålet som LOs representantskapsmøte stilte i februar 2014, og som var utgangspunktet for at utredningene kom i gang.

Fagforbundet og Private Barnehagers Landsforbund PBL ble enige i sin utredning. Det svaret de har gitt er lett å tilslutte seg. Tariffavtalen ligger i bunn og partene er enige om å la de ansatte omfattes av det samme pensjonsproduktet, innskudd eller hybrid, i en fellesordning i et livselskap eller en pensjonskasse. Det er opplest og vedtatt at dette gir både forenklinger og kostnadsbesparelse for alle. Dette er det nærmeste vi kommer en «bred ordning» i privat sektor, med dagens lovgivning.

Fellesforbundet og Norsk Industri er også enige. De har foreslått at arbeidstaker skal kunne opprette en personlig pensjonskonto og gis rett til selv å velge leverandør. Arbeidstaker gis videre tillatelse til selv å spare differansen mellom tillatte makssatser og arbeidsgivers innskuddsnivå. Forslaget er motivert av behovet for å hindre pensjonstap ved jobbskifter, gi medbestemmelse på pensjonskapitalen, og forbedre mulighetene til individuelle sparing til pensjon.

HK og Virke/SAMFO er ikke enige om veien framover og det skyldes nok at HK tok opp de vanskeligste sidene av pensjon, nemlig styringsretten, hvordan kostnadene skal fordeles og muligheten for å øke pensjonskapitalen.

HK slo fast at reell innflytelse på pensjon krever tariffesting. Vi kom også til at ivaretakelse av pensjon ved jobbskifte krever en tariffavtalt fellesordning. Det kan gjøre pensjonsordningen billigere og dermed øke pensjonskapitalen samt redusere kostnader for pensjonskapitalbevis. HK har foreslått to alternativer, det mest vidtgående vil gi betydelig kostnadsreduksjon og økt pensjonskapital, men det krever lovendringer.

Diskusjonen etter utredningene har konsentrert seg om Fellesforbundet og Norsk Industris utredning, hvor det fremkommer et forslag om individuelle pensjonskonti. Det som ikke kommuniseres er at mens kostnader for kollektive ordninger i dag dekkes av arbeidsgiver, er det arbeidstaker som betaler for de individuelle ordningene. Det er i diskusjonene altså liten oppmerksomhet på at arbeidstakerne i en slik modell overtar alle kostnadene for administrasjon og forvaltning av løpende pensjonsinnbetalinger.

En illustrasjon viser hva arbeidstakerne risikerer: Den samlede kapitalen for løpende pensjonskonti er i dag på drøyt 100 milliarder kroner. Forvaltningskostnadene utgjør gjennomsnittlig 0,75 prosent, det vil si omlag 750 millioner i året. Når pensjonskapitalen vokser blir kostnadene enda større. Før fire år har gått er er den på 200 milliarder og forvaltningskostnadene dobles og utgjør da 1,5 milliarder. Hvis arbeidstakerne overtar dette ansvaret, selv om en skulle klare å få kompensert noe av det med høyere innskudd, kommer vi dårlig ut. Hvis den enkelte arbeidstaker skal stå alene i banken og forhandle gebyrer er det rått parti. Individuelle kostnader for pensjonskapitalbevis er dyrere enn i kollektive ordninger, kostnaden i dagens individuelle ordninger er omlag 1,5 prosent.

Det er mye annet å si om individuelle pensjonskonti, men som sagt, den store utfordringen er å få tariffestet tjenestepensjonene, øke opptjeningen og lage brede ordninger som gir 2/3 av tidligere lønn i pensjon. Det er ingen uenige i.

Kunsten nå er å forene forslag som har kommet, slik at vi kan gå inn med felles krav som sikrer tariffavtalte brede ordninger som på sikt gir minst 2/3 av tidligere lønn i pensjon. Da er det nok best å bygge på de kollektive pensjonsordningene som finnes i alle bedrifter i dag. Fagbevegelsen har alltid gått for kollektive løsninger.

Trine Lise Sundnes,

Forbundsleder, Handel og Kontor i Norge

Den store utfordringen er å få tariffestet tjenestepensjonene, øke opptjeningen og lage brede ordninger som gir 2/3 av tidligere lønn i pensjon.

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

12.02.2016
10:56
12.02.2016 10:56