Martin Guttormsen Slørdal

– Det er butikkdame jeg er!

Nyvalgt hovedtillitsvalgt Gro-Irene Hobber Hansen vil kappe HK-land i Kappahl.
18.03.2016
13:29
18.03.2016 13:29

lene.svenning@lomedia.no

Mobiltelefonen som ligger på stuebordet sender ut regelmessige disko-toner, Gro-Irene plukker den opp. Det er HKs regionkontor i Tønsberg som ringer, de vil melde henne på tillitsvalgt-kurs. Hun er ikke vond å be, nå skal det pusses støv av gamle kunnskaper. Kan hende får hun også noen nye på kjøpet. På en-to-tre er hun påmeldt ett kurs i Hamar og ett i Larvik.

– Jeg gleder meg til å treffe andre tillitsvalgte. Folk løser problemer på ulike måter, det er inspirerende. Og så er det godt å kjenne at man ikke står alene, sier hun, og tar plass i sofaen hjemme i det hvite rekkehuset i Krokstadelva i Buskerud. Kaffe, kjeks og Pepsi Max er på plass på bordet.

Hoppet i det

19. november i fjor var tillitsvalgte fra mange Kappahl-butikker i Norge samlet til HK-klubbens årsmøte på kleskjedens kontor i Oslo. Gro-Irene Hobber Hansen ble valgt som hovedtillitsvalgt for alle HK-medlemmer i Kappahl. Helt fersk i gamet er hun ikke, Gro-Irene har vært tillitsvalgt på arbeidsplassen sin i 12-13 år. Først på Kappahl på det nå nedlagte Maxi-senteret i Drammen, siden den gang på Kappahl på Eikersenteret i Hokksund, ikke langt unna.

Nå var tida inne for å ta på seg vervet som hovedtillitsvalgt. Gro-Irene har fått mer tid etter at sønnene flyttet hjemmefra, og frykten for ikke å mestre en slik oppgave har avtatt.

– Herlighet, det var på tide å hoppe i det. Jeg er ei dame på gølvet som håper jeg kan hjelpe folk til å ha det bra på jobben, sier hun.

Hun får nok å gjøre. Gro-Irene er allerede i gang med å framforhandle en ny samarbeidsavtale med bedriften, Kappahl har sagt opp den gamle. Det vanskeligste punktet i en ny avtale er å få til en ordning for klubbens årsmøter. I utgangspunktet skal alle medlemmene fra de hundre butikkene fra Alta i nord til Kristiansand i sør ha anledning til å møtes en gang i året. Det koster penger. Men Gro-Irene tror hun skal bli enig med ledelsen om en ordning.

Som hovedtillitsvalgt i Kappahl skal Gro-Irene også delta på møter i det som kalles europeisk samarbeidsutvalg, sammen med tillitsvalgte fra Sverige og Finland. I april skal hun på sitt første møte som hovedtillitsvalgt på konsernets hovedkontor i Gøteborg.

Samhold er viktigst

Drøye 200 av de ansatte i Kappahl er medlemmer i Handel og Kontor. Det er potensial for å bli langt flere, tror den nye hovedtillitsvalgte. Hun har tro på at det går an å verve mange nye HK-medlemmer. Da vil flere enn de 60 av Kappahls 100 butikker som har tariffavtale få det, mener hun. Gro-Irene har imidlertid ingen umiddelbare planer om selv å reise rundt til alle butikkene. Med 7,5 timer i uka til rådighet som tillitsvalgt lar det seg ikke gjøre. Nå har hun fast kontordag hjemme på mandager. Gro-Irene vil gjerne være tilgjengelig for medlemmene, så hun kommer til å svare de som tar kontakt uansett dag, lover hun.

Selv ble Gro-Irene medlem i HK da representanter fra organisasjonen dukket opp på et personalmøte den gangen hun jobbet på Maxi-senteret i Drammen. Fire-fem av de ansatte meldte seg inn i forbundet på flekken. Da visste Gro-Irene fint lite om fagorganisering.

– Ingenting! Men det var jo en god forsikring inkludert i medlemskapet, sier hun.

Det synes hun forøvrig ikke er det beste verveargumentet i dag.

– Forsikring bør ikke være det første man snakker om når man skal verve medlemmer. At samhold gjør deg sterkere, og at medlemskapet gir deg en trygghet i arbeidslivet er mye viktigere, mener hun.

Den nye klubben på Maxi-senteret måtte ha en tillitsvalgt.

– Den tar du, Gro, var beskjeden jeg fikk fra kollegene, forteller hun med et smil.

Den yngste måtte gjøre som de eldste sa.

RØRT: Det er kort vei mellom tårer og latter hos Gro-Irene.  – Jeg er lett å glede og berøre, sier hun.

RØRT: Det er kort vei mellom tårer og latter hos Gro-Irene. – Jeg er lett å glede og berøre, sier hun.

Martin Guttormsen Slørdal

Rettferdig

Gro-Irene har aldri vært opptatt av politikk, påstår hun. Den eneste saken som engasjerer er søndagsåpne butikker.

– Det skal vi ikke ha! Folk bruker søndagen til å være ute med barna, med familien. Det holder ikke å si at vi kan få fri på en tirsdag i stedet. Vi som jobber i bransjen vil ikke ha søndagsåpne butikker, handelsstanden vil heller ikke ha det. Butikkene i gatene vil forsvinne til fordel for kjøpesentrene. Alle er tapere med søndagsåpne butikker, sier Gro-Irene, som altså ikke er opptatt av politikk.

Hun er mer opptatt av de nære ting enn av storpolitikk, bedyrer hun.

– Det er arbeidshverdagen som er viktigst for meg. Kan jeg hjelpe noen underveis, er det bra, sier hun.

Og da er vi raskt over på temaet ufrivillig deltid. Gro-Irenes hjertesak er at alle skal få jobbe så mye som de selv vil. Selv er hun ansatt i halv stilling i Kappahl, og tar på seg de ekstravaktene hun kan. Å få en hel stilling i kjeden er svært vanskelig, hevder hun. Det er det bare butikksjefene og dekoratørene, de som har ansvaret for kampanjer og utstillinger, som har.

– Jeg vil at ting skal være rettferdig. I arbeidshverdagen koker det ned til at folk skal få de timene de vil ha. Fortrinnsretten skal respekteres. Ekstrahjelper skal ikke ha timer før de som er fast ansatt er spurt, understreker hun.

Gro-Irene er svært opptatt av rettferdighet.

– Det er egentlig en dustete egenskap, det er jo ikke mulig å gjøre alt likt bestandig. Men det er viktig for meg at alle har det bra, sier hun.

Evig butikkdame

Gro-Irene har aldri jobbet full stilling. Det har hun aldri ønsket seg heller. Sønnene Mats og Even var ni og seks år da hun begynte å jobbe i Kappahl. Da var hun fornøyd med 60 prosent stilling. Nå har hun mer tid til rådighet.

– Jeg har jo lyst til å ha ei lønn å leve av. 80 prosent stilling hadde vært helt perfekt. Jeg synes det er givende å jobbe i Kappahl. Det er et sted å dra til, et sted hvor jeg har gode kolleger. Og en god kundeopplevelse kan redde dagen. Det er butikkdame jeg er, slår hun fast.

Hennes første jobb var på bensinstasjonen Norol i hjembygda Tranby. Der begynte hun å jobbe allerede mens hun gikk på videregående skole. Etter at hun var ferdig med ett år på folkehøgskole med reiseliv som fag, hadde Gro-Irene sett for seg en jobb i reiselivsbransjen. Slik ble det ikke. I stedet bar det tilbake til bensin og diesel. På det tidspunktet hadde hun allerede truffet ham som hun skulle dele livet med. En kveld på Gran Canaria, på puben «Lille Norge», ble Strømsgodset-sangen spilt. Både Gro-Irene og Drammens-mannen Ole Petter brøt begeistret ut i sang, og fikk øye på hverandre. Så ble det dans.

– Og sånn gikk det. Det er 25 år siden nå, sier Gro-Irene med et smil.

FOTBALLHULE: Det er ikke tvil om hvilket lag som gjelder hjemme hos familien Hansen.

FOTBALLHULE: Det er ikke tvil om hvilket lag som gjelder hjemme hos familien Hansen.

Martin Guttormsen Slørdal

Fotballfrue

Årene har gått, og sønnene har altså flyttet hjemmefra. Overalt i huset henger det bilder av de to guttene som nå er 19 og 22 år. Familien på fire deler samme lidenskap for fotballaget Manchester United. De har til og med et Manchester United-rom innenfor stua. Det er imidlertid ikke så mye i bruk lenger med bare to bofaste fans. Nå er det bare Gro-Irene og mannen som sitter sammen i stua og ser på kampene. Gro-Irenes fotballengasjement er et bevisst valg.

– Jeg ville være med på det resten av familien synes er gøy, og har valgt å lære meg dette. Jeg blir kanskje ikke like engasjert som dem når vi spiller, men jeg kjenner at pumpa går når det er en spennende kamp.

– Når vi spiller?

– Ja, vi, Manchester United, ler Gro-Irene.

Familien forsøker å få til en tur i året til hjemmearenaen Old Trafford i Manchester. De drar også gjerne på tur med storfamilien; altså med Gro-Irenes mor, bror og svigerfamilien, forteller hun.

– Faren din lever ikke lenger?

– Nei, han døde like etter at vi fikk den eldste sønnen vår, svarer Gro-Irene, og der nærmest spruter tårene ut av øynene hennes.

– Oj, det kom brått på. Det er så lenge siden at jeg pleier å kunne snakke om ham uten å gråte, sier hun, og tørker tårer forgjeves med håndbaken.

Gro-Irene må stikke inn på kjøkkenet for å hente litt papir.

– Jeg er både lett å glede og berøre, slår hun leende fast da hun er tilbake i sofaen.

Fikk skikk på yang’en

Jobben på Norol, senere Statoil, innebar både kvelds- og nattarbeid. Det var tøft for Gro-Irene. Sju netter på og sju netter av var i meste laget.

– Kroppen min takla det ikke, jeg fikk ikke sove, forteller hun.

Gro-Irene slet med søvnløshet i mer enn ti år, også lenge etter at hun sluttet med nattarbeid og begynte i Kappahl. Hun sovnet gjerne som et barn om kvelden, men etter et par-tre timer var det slutt. Det gjorde henne kronisk trøtt.

– Jeg fulgte alle tips og råd; faste leggetider, stå opp når jeg ikke fikk sove, bli liggende, lese, være tålmodig. Jeg har til og med prøvd sovemedisin, forteller hun.

Til slutt prøvde hun akupunktur, behandleren lovet å styrke yang’en hennes, forteller Gro-Irene med et flir. Hun fikk riktignok mer energi, men slet fremdeles med å sove. Akupunktøren kapitulerte, men søvnproblemene gikk over etter en stund. Hva som gjorde utslaget, vet hun ikke den dag i dag. Gro-Irene synes uansett at det er bedre med dagarbeid enn med nattarbeid.

– Og så synes jeg det er mer stas med klær enn med pølser og bensin, sier hun som likevel er fornøyd med at hun kan skifte vindusviskere på bilen selv.

Spennende rettssak

Det er ikke mange konflikter i Kappahl skal vi tro Gro-Irene, men en av dem skal avgjøres i disse dager. I midten av mars skal Hålogaland lagmannsrett behandle en viktig sak. To HK-medlemmer i Tromsø har gått til sak mot bedriften etter at de ble oppsagt da avdelingen de jobbet i ble lagt ned. HK hevder at oppsigelsene er ugyldige, medlemmene skulle ha blitt tilbudt jobb i en av de to andre Kappahl-avdelingene i byen. Gro-Irene håper medlemmene hennes vinner fram. Utfallet i lagmannsretten vil trolig få betydning for hvordan nedbemanningen skal foregå i andre Kappahl-butikker som blir lagt ned. Kappahl har også i andre tilfeller lagt ned butikker uten å ha sett på bemanningen i en by eller område under ett.

– Det blir spennende å se hvordan dette ender. Det er mange damer som ikke har sagt ifra så høyt om dette, sier Gro-Irene.

Hun kommer i alle fall ikke til å sitte stille om hun mener noen blir behandlet urettferdig.

Gro-Irene Hobber Hansen

Alder: 45 år

Verv: Hovedtillitsvalgt i Kappahl

Stilling: Butikkmedarbeider i Kappahl i Hokksund

Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.

Vennlig hilsen redaksjonen

18.03.2016
13:29
18.03.2016 13:29

Gro-Irene Hobber Hansen

Alder: 45 år

Verv: Hovedtillitsvalgt i Kappahl

Stilling: Butikkmedarbeider i Kappahl i Hokksund