Kampen om fritiden
– Den mest stressende formen for avvik fra normalarbeidsdagen er uforutsigbar arbeidstid, for eksempel tilkallinger på kort varsel, ifølge forsker ved Fafo, Heidi Nicolaisen.
Saken oppsummert
Like viktig som arbeidsukens lengde, er den kontinuerlige kampen om arbeidets plassering på døgnet.
– Kampen om fleksibilitetsbegrepet blir stadig viktigere i en tid der teknologien gjør arbeid mulig overalt og alltid, sa Heidi Nicolaisen fra Fafo på NTLs konferanse om normalarbeidsdagen, som nylig ble arrangert i Oslo.
Forskeren forteller at undersøkelser i liten grad fanger opp om folk jobber med pc-en eller på telefonen om kvelden.
Stress
– Volkswagen-konsernet i Tyskland stenger av jobbmailen for de på «gulvet» en halv time etter arbeidstid, og setter den på igjen en halv time før normalarbeidsdagen starter, sier Nicolaisen.
Hun forklarer også at kontrollmekanismer kan føre til stress.
– Høyt krav til innsats, og liten innvirkning på jobben, fører til stressymptomer. Om man har kontrollen selv, fører det til mindre stress, sier hun. Men legger til at selv om man har stor kontroll, kan arbeidsoppgavene vokse en over hodet.
Fleksibilitet
Kampen om normalarbeidsdagen er blant annet en kamp om hvilke ideer som blir retningsgivende for politiske reformer. En viktig del av dette er kampen om fleksibilitetsbegrepet.
– Fleksibilitet er et positivt ladet ord, og det er viktig for fagbevegelsen at ikke arbeidsgiverne får monopol på å definere fleksibilitet, sa Nicolaisen.
Arbeidsgiverne mener normalarbeidsdagen låser for fleksibel bruk av arbeidskraft, fordi arbeidstid utenom normalarbeidsdagen er belagt med store kostnader.
– Derfor har arbeidsgiverne, og da særlig NHO, argumentert for fleksibilisering av normalarbeidsdagen siden slutten av 1980-tallet, sier forskeren.
Ubekvem
Hun peker på at den vanlige forståelsen av normalarbeidsdagen ligger innenfor en 08-til-16-jobb. Omlag to tredjedeler jobber innenfor det vi kaller normalarbeidsdagen.
– Her handler det ikke bare om lengde, men også plassering. Vi har oppfatninger av hva som er normale tidsrom for en rekke aktiviteter. For eksempel å spise middag. Åpningstider i skole og barnehage følger også normalarbeidsdagene tidsrytme, sier hun.
Utenfor dette tidsrommet blir arbeidstiden definert som ubekvem. Da er det vanlig å få kompensasjon i tid eller penger, eller begge deler.
– Det som kjennetegner utviklingen, er økt desentralisering av arbeidstidsregulering til bedriftsnivå og helt individuelle avtaler. Men det er problemer her også. På bedriftsnivå er det de bedriftsnære hensyn som er i fokus. Mens det på sentralt nivå forhandles mer om prinsipielle aspekter ved arbeidstid, og om sosiale goder.
Akkord
Stadig flere arbeidstakere måles på resultater snarere enn på arbeidstid når arbeidsgiveren vurderer innsatsen. Dette skaper insentiver til å jobbe på kvelden og å lese e-post på fritiden uten å rapportere dette som arbeidstid.
– Må fagforeningene begynne å forhandle akkorder for å motvirke presset til å oppfylle krav som ikke lar seg realisere innenfor normalarbeidsdagen, spurte Nicolaisen.
Avspasering
Hun pekte på to tendenser i måten arbeidsgiverne forholder seg til normalarbeidsdagen: Forhandlingene om arbeidstid desentraliseres til den enkelte arbeidsplass, eller til det individuelle nivået, og kompensasjonen for overtid gis som avspasering snarere enn utbetaling i penger.
– Dette er problematisk fordi tidskompensasjonen har en tendens til å forsvinne av seg selv i stillinger der avspasering vanskeliggjøres av et konstant arbeidspress. Denne praksisen truer normalarbeidsdagen, mener Nicolaisen.
Den mest stressende formen for avvik fra normalarbeidsdagen er uforutsigbar arbeidstid, for eksempel tilkallinger på kort varsel. Uforutsigbar arbeidstid strider mot arbeidsmiljølovens prinsipp om at fritiden skal kunne disponeres på den måten arbeidstageren ønsker.
Kollektiv tidsrytme
Særlig i tilfeller der arbeidstakeren er avhengig av å si ja til arbeid på kort varsel for å sikre seg nok vakter, eller i frykt for å bli sagt opp, vil en slik praksis innskrenke bevegelsesfriheten og kvaliteten på friheten. I tillegg vil mangelen på mulighet til å planlegge fritidsaktiviteter være stressende og helseskadelig.
Nicolaisen legger vekt på at arbeidets begrensning av fritiden ikke er et rent matematisk regnestykke. Døgnet kan ses som gjentaking av rutiner, slik som måltider, selskapeligheter og søvn. Normalarbeidsdagen er navet i den kollektive tidsrytmen.
– Det er ikke alltid antallet på fritidstimer som teller – det avgjørende er om du har fri på det riktige tidspunktet. En time fri på fredag kveld er for de aller fleste mer verdt enn en time fri tirsdag formiddag, mener Nicolaisen.
Eierskap
– Normalarbeidsdagen står sterkt, men både Høyre og Fremskrittspartiet har programfestet mer fleksibilitet. Arbeidsgiversiden har lenge hatt hevd på prinsippet om fleksibilitet. Kampen om ordene kommer til å bli veldig viktig, sier Heidi Nicolaisen, med tanke på neste års stortingsvalg.
– For arbeidstakersiden blir det viktig å skaffe seg eierskap til fleksibilitetsbegrepet, avslutter hun.
PARAGRAF 10-4: (1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. (2) For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. (...) Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.
PARAGRAF 10-5: 3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.(...)
PARAGRAF 10-6: (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
Flere saker
Nå har de en dag mindre til barn, fritid og hvile
I 40 butikker manglet de ansatte skriftlige arbeidsavtaler. Illustrasjonsfoto
Colourbox.com
Ansatte i 300 butikker hadde mangelfulle arbeidskontrakter: – Alvorlig
Ellen Merete Thollefsen jobber to vakter på fire timer i uka. Mer går ikke.
Herman Bjørnson Hagen
Ellen Merete har slitt med kroniske smerter og utmattelse i 15 år
Ida Bing
Lisa fortalte at hun var gravid. Sjefens svar sjokkerte henne
Nestleder i Fagforbundet, Anne Green Nilsen og forbundssekretær Steffen Høiland i Fellesforbundet.
Per Flakstad
LO vedtok ny AFP-modell
LO har vedtatt at de vil jobbe for en ikke-kommersiell boligsektor i Norge.
Sissel M. Rasmussen
LO skal vurdere eget boligbyggelag. Seier for ungdommen
PARAGRAF 10-4: (1) Den alminnelige arbeidstid må ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. (2) For arbeid som helt eller i det vesentlige er av passiv karakter, kan arbeidstiden forlenges med inntil halvparten av de passive periodene, men ikke med mer enn to timer i løpet av 24 timer og ti timer i løpet av sju dager. (...) Den alminnelige arbeidstiden må ikke overstige 48 timer i løpet av sju dager.
PARAGRAF 10-5: 3) Arbeidstilsynet kan samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.(...)
PARAGRAF 10-6: (2) Varer arbeidet for noen arbeidstaker ut over lovens grense for den alminnelige arbeidstid regnes det overskytende som overtidsarbeid.
