RAGNHILD HEYERDAHL

hk-nytt@lomedia.no

Da Hillgunn Ervik for fem år siden forlot jobben i Vardø kommune til fordel for en jobb i Amedias tjenestesenter, var hun nøye med å forsikre seg om at også den nye arbeidsplassen var en AFP-virksomhet. HK-medlemmet hadde nemlig fått med seg regelen om at man må ha jobbet minst sju av de ni siste årene i en AFP-bedrift for å ha rett på AFP. Derfor kom det som et sjokk da Ervik ikke fikk innvilget avtalefestet pensjon da hun søkte som 62-åring.

LES OGSÅ: HK vil forhandle med resten av LO for å fikse pensjonen

En «tabbe»

– Jeg har jo jobbet i virksomheter med AFP-ordning hele veien. Jeg trodde at AFP var AFP, sier Ervik.

Men så enkelt er det ikke. Erviks «tabbe» var å bytte jobb fra det offentlige til det private i en alder av 58 år. AFP-ordningene i offentlig sektor og i det private er nemlig ikke samordnet (se faktaboks). Da Ervik sluttet i kommunen, mistet hun retten til offentlig AFP. Samtidig begynte hun i den nye jobben for sent til å få minst sju år i virksomheten og dermed oppfylle AFP-kravet i privat sektor.

For Hillgunn Ervik kom avslaget fra Nav som en stor skuffelse. Hvor lenge hun kommer til å stå i jobb, vet hun ikke ennå. Det avhenger av økonomien. AFP-en hun trodde hun hadde krav på, utgjør rundt 80.000 kroner i året. På ti år blir det 800.000 kroner i tapt inntekt.

– Det er jo litt penger, sier Ervik.

Hun er ikke av dem som tyr til store ord.

LO vil tette hullene

AFP-ordningen kommer til å bli en nøtt i årets lønnsoppgjør. I desember la NHO og LO fram en evaluering av ordningen, og begge parter pekte på svakheter. LO er særlig opptatt av å tette hullene i ordningen. «Hullene» som LO snakker om, gjør at 1.300 arbeidstakere hvert år mister AFP-en i oppløpet fordi de av ulike årsaker faller utenfor ordningen. Det kan skyldes at de mister jobben, at de blir langvarig syke eller uføre. Eller, som i Hillgunn Erviks tilfelle, at de bytter jobb til en virksomhet som ikke har AFP-ordning eller bytter mellom offentlig og privat sektor.

NHO på sin side er bekymret for kostnadene. Dagens modell er ikke bærekraftig, mener NHO og viser til at ordningen allerede i dag er kraftig underfinansiert.

Godt betalte menn

Den opprinnelige AFP-ordningen var ment som en ordning for «sliterne» med tunge jobber, slik at de skulle kunne slutte i arbeidslivet tidligere med en verdig pensjon. I forbindelse med den store pensjonsreformen i 2011, ble AFP i privat sektor lagt om.

Fra å være en tidsbegrenset pensjon man kunne ta ut fra 62 år og fram til fylte 67 år, ble ordningen nå et livsvarig påslag til alderspensjonen fra Folketrygden. Samtidig ble den gamle regelen opphevet om at AFP-pensjonen reduseres dersom en tjener mer enn 15.000 kroner i året ved siden av. Dermed kan arbeidstakere i privat sektor i dag jobbe så mye de vil ved siden av å ta ut AFP-pensjon.

Dette er bakgrunnen for at Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri, før jul uttalte til VG at AFP har blitt en «dyr ordning for godt betalte menn».

Et eksempel på mennene Lier-Hansen siktet til er Trond Aamodt (65). Aamodt har en lederlønn fra Tine – og tar samtidig ut AFP. Les hans historie her.

Må utsette drømmen

Hillgunn Ervik kjenner at hun er mer sliten enn før.

– Jeg har jobbet i mer enn 40 år og er i grunnen mett av arbeidslivet. Jeg kunne godt ha tenkt meg å gå av, sier 63-åringen.

Da Ervik innså at AFP-en var tapt, måtte hun utsette drømmen om å flytte tilbake til hjemplassen Kiberg, sju mil lenger øst, der hun har familie og venner. Nå er hun opptatt av at andre ikke skal gjøre samme feil som henne.

– Jeg har sagt til alle dem jeg jobber med, at de må tenke seg godt om før de bytter jobb.

LES OGSÅ:

• Reddet pensjonen med tariffavtale

• Kari fikk 65.000 kroner da hun mistet jobben