– IKKE RETT: HK-leder Christopher Beckham synes ikke det er rettferdig at folk skal få dårligere råd etter pandemien.

– IKKE RETT: HK-leder Christopher Beckham synes ikke det er rettferdig at folk skal få dårligere råd etter pandemien.

Ylva Seiff Berge

Lønnsoppgjøret 2021:

Ansatte må ned i reallønn etter kriseåret, krever NHO. – Jeg blir faktisk litt provosert, sier HK-lederen

Lønningene må stige mindre enn prisene i 2021, krever NHO. – Det er ikke rett, mener Christopher Beckham.
12.03.2021
09:45
12.03.2021 16:25

helge@lomedia.no

lene.svenning@lomedia.no

NHOs representantskap vedtok torsdag sin posisjon inn mot årets lønnsoppgjør. Rammen for årets lønnsoppgjør må ligge under den anslåtte prisstigningen på 2,8 prosent, mener NHO.

– Lønnsutviklingen må ivareta industriens konkurranseevne, er blant hovedpunktene.

NHO viser til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet vil ligge på rundt 2,2 prosent, et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent. Med andre ord tar NHO til orde for en reallønnsnedgang.

Analyse: Det er flere ting som taler for at LO og NHO må ha hjelp av Riksmekleren for å komme til enighet i år

– Tøffe forhandlinger

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet. Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

LO klargjorde sine krav i midten av januar. Det viktigste for Landsorganisasjonen er å sikre kjøpekraften.

– Vårt utgangspunkt er vedtaket på representantskapsmøtet. Så tar vi som alltid forhandlingene ved forhandlingsbordet, sier konstituert LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.

Hun mener imidlertid utspillet til NHO trenger et par oppklaringer:

– LO er uenig i selve premisset motparten legger til grunn. NHO viser til krisen vi står i og lønnsveksten hos handelspartnerne. Men denne krisen handler ikke om norsk konkurranseevne mot handelspartnerne. LO legger alltid vekt på norsk konkurranseevne. Denne har styrket seg betydelig de siste årene, mener Følsvik.

– Denne krisen kan ikke løses med reallønnsnedgang. Nå handler det om å sikre arbeidsplassene, ikke minst i tjenestenæringene. Det er åpenbart at det å sikre kjøpekraften vil skape en trygghet for inntekt som folk trenger nå. Det er også viktig for å holde hjulene i gang i en krevende tid, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

– Må ha 2,8 prosent

HK-leder Christopher Beckham er enig med Følsvik.

– HK var med på LOs representantskap som vedtok at vi skal sikre kjøpekraften. Det er vårt utgangspunkt når vi går inn i mellomoppgjøret, sier han.

Å sikre kjøpekraften betyr at lønningene må holde tritt med prisstigningen, som altså er forventet til å bli 2,8 prosent fra i fjor til i år.

– Jeg blir faktisk litt provosert av NHOs vedtak. Det er mange arbeidstakere som har stått i front under pandemien, som har jobbet hjemmefra, og som har gjort en fantastisk innsats. Da er det ikke rett at vi skal ha en reallønnsnedgang, sier han til HK-Nytt.

– Målet er å opprettholde kjøpekraften. Da må vi ha 2,8 prosent lønnsøkning for å ivareta den.

Les også: Derfor skal lavtlønte løftes, også i krisetider: – Kjempeviktig for å utjevne forskjellene

Først NHO, så Virke

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det bare er lønn som er tema for forhandlingene, og at LO møter NHO direkte. Christopher Beckham skal være med i LOs forhandlingsdelegasjon.

Avstanden mellom partene er åpenbart stor før forhandlingene starter 24. mars, med frist 25 mars. Om partene ikke blir enige, blir det mekling fra 9. april.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, sier Almlid.

Etter planen skal HK møte Virke til lønnsoppgjør 7. april. Men om det blir mekling i LO-NHO-oppgjøret, skyves Virke-oppgjøret til uka etter.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, slår NHO-sjef Ole Erik Almlid fast.

Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, slår NHO-sjef Ole Erik Almlid fast.

Leif Martin Kirknes

Årets lønnsoppgjør blir trolig også farget av LO-leder Hans-Christian Gabrielsens plutselige bortgang denne uka.

Oversikt: Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Rammet hardt – og skjevt

Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, slår NHO-sjef Ole Erik Almlid fast.

Mens enkelte næringer, som dagligvare og trelast, går så det suser, sliter andre bransjer som reiseliv og transport med til dels dramatisk omsetningssvikt. Fire av ti reiselivsbedrifter frykter konkurs.

– Forskjellen mellom bransjene er større enn noen gang på grunn av pandemien. Det er et enormt sprik med tanke på inntjening og lønnsevne, sier Almlid.

Derfor må hoveddelen av lønnsoppgjøret skje gjennom lokale tillegg, tilpasset situasjonen i den enkelte bransje eller bedrift, snarere enn generelle tillegg, mener NHO.

Mye lest: Sjekk snittlønna i over 350 yrker

Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?

Dilemma

LO har også, tradisjonen tro, løft av lavtlønte samt likelønn og seriøsitet i arbeidslivet blant sine prioriterte krav.

I år kan nettopp lavlønnstillegget bli et reelt dilemma og den største utfordringen, mener NHO.

For mens de lavtlønte har betalt den høyeste prisen for koronakrisen, står det ikke bedre til med mange av de bedriftene de jobber i, ifølge Almlid.

– De bransjene som tradisjonelt er truffet av kravet, er de samme som nå ligger med brukket rygg og ikke har lønnsevne. Det hjelper ikke lavtlønte om bedriftene deres bukker under, sier han.

Mye delt: Her er lista over de 25 dårligst betalte yrkene i Norge

Frykter sammenstøt

NHO mener også at frontfagsmodellen må beskyttes også i krisetid og advarer derfor mot å belønne grupper som sykepleiere og lærere med høyere lønn.

Frontfagsmodellen skal beskytte konkurranseutsatt industri mot at norske lønninger blir mye høyere enn hos konkurrentene i utlandet. Alle andre sektorers lønnsoppgjør skal derfor følge oppgjøret i industrien.

Dersom modellen ikke følges, frykter NHO at lønnsoppgjøret kan bli et bittert sammenstøt mellom konkurranseutsatt industri og grupper som har måttet stå på ekstra under pandemien, som sykepleiere og lærere, samt hardt rammede grupper som reiseliv og uteliv.

Denne skaper debatt: 10 millioner i lønn er ikke så mye, dersom lederen gjør en god jobb, mener NHH-professor

Frynsete frontfagsmodell

Modellen begynner imidlertid å bli frynsete i kanten.

I fjor endte lønnsoppgjøret med en ramme på 1,7 prosent. Men mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, greide enkelte grupper, deriblant finansbransjen, å forhandle seg til langt mer i lønn, noe som dro opp det totale resultatet til 2,25 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Tallet inkluderer både generelle og lokale tillegg, samt glidning og overheng.

Trass i det høye resultatet styrket norsk konkurranseevne seg det siste året, noe som først og fremst skyldes lav kronekurs, ifølge NHO.

4. februar var «kaksedagen»: Toppsjefene bruker 24 dager på å tjene inn en vanlig årslønn

Mye lest og delt: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

I denne bransjen har de hatt lønnsfest i ti år

12.03.2021
09:45
12.03.2021 16:25