I Murmansk var 70.000 butikk­ansatte organisert. Nå er de knappe 300 igjen.

MARTIN G. SLØRDAL (tekst og foto)

martin.slordal@lomedia.no

Det er slutten av november og sur vind blåser gjennom Murmansk. Byen er, med sine 305.000 innbyggere, verdens største arktiske by. Gradestokken kryper ned mot 20 minusgrader når HK-Nytt henger i hælene på Ludmila Smolina, lederen av Handelsforbundet FNPR i Murmansk. Som mange andre i gatebildet er Smolina kledd i pels for å holde varmen. Mange av blokkene rundt oss er grå, og røyk stiger opp fra et sentralvarmeanlegg i nærheten. Fagforenings­lederen holder tempoet oppe, hun er på verveoppdrag.

OPPLYSNINGSARBEID: Ludmila Smolina, leder i Handelsforbundet i Murmansk, deler ut informasjonsmateriell til videregåendeelever. Hun vil at ungdommene skal organisere seg når de skal ut i arbeidslivet.

Martin Guttormsen Slørdal

Lærer ikke om fagbevegelsen

HK har samarbeidet med sitt russiske søsterforbund i Murmansk i nesten 20 år, et prosjekt som er støttet av Utenriksdepartementet. Også LO og andre forbund har egne prosjekter med russisk fagbevegelse (se faktaboks).

Ludmila Smolina svinger inn på en yrkesskole i byen. Her skal hun møte elever fra siste året på salgsfaget. Hun skal informere om fagbevegelsen og Handelsforbundet, samt fortelle ungdommene hvorfor de bør organisere seg når de kommer ut i arbeidslivet. Smolina sier at det er viktig for forbundet å drive rekruttering blant skoleungdom.

– På skolene sies det ikke et eneste ord om fagbevegelsen. Derfor tror jeg ikke de unge bryr seg så mye om rettighetene sine, hevder hun.

Fra 70.000 til 280 medlemmer

I 1998 hadde Handelsforbundet 70.000 medlemmer i Murmansk fylke, ifølge Smolina. I dag er det 280 medlemmer igjen, oppgir hun. Hvordan kunne det skje?

Smolina forklarer dette med at det i gamle Sovjetunionen var obligatorisk å være organisert, og at båndene mellom staten og fagforeningene var tette. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, forsvant også det nære forholdet mellom staten og fagbevegelsen. Økonomien i Russland ble markedsstyrt over natten og bedriftene ble tatt over av private eiere. Ingen var lenger forpliktet til å organisere seg, og russisk fagbevegelse, som var vant med at medlemmene kom av seg selv, sto aldri klare med verveblokkene. Senere, i 1998, kom Russland inn i en økonomisk krise og den russiske valutaen ble devaluert. Skulle du velge mellom å betale fag­foreningskontingent eller å kjøpe mat, så var valget enkelt for de fleste, også i Murmansk.

På sentralt nivå er imidlertid det tette forholdet mellom staten og arbeidstakerorganisasjonen fortsatt inntakt. Mikhail Shmakov, øverste leder for FNPR i Russland, har fortsatt månedlige møter med president Vladimir Putin i Kreml.

Lettere å verve i industrien

Elevene på salgslinja sitter pliktoppfyllende og følger med på det som blir sagt. De virker uinteresserte når Ludmila Smolina snakker om ferie, pensjon og lønn, men de kvikner til når hun forteller om rabattordninger på ferier som forbundet kan tilby. Fagbevegelsen i Russland har tradisjon for å arrangere sosiale sammenkomster og ferier. Ved Svartehavet eier fortsatt russisk fagbevegelse mange feriesteder som medlemmene kan benytte seg av.

Niktia Bobrikov, ungdomssekretær i FNPR Murmansk, er også på yrkesskolen for å snakke om ungdomssamarbeidet som FNPR har med LO i Finnmark og Nord-Norge. Bobrikov sier at det er lettere å verve nye medlemmer i industrien enn i handelen. I industrien er det fortsatt mange organiserte, forteller han. Der har fagbevegelsen tillitsvalgte på innsiden som kan gjøre jobben. Slik er det ikke i handelsnæringen i Murmansk, og derfor er det viktig å møte ungdommene som skal inn i dette yrket, mener Bobrikov.

POTENSIALE: I Murmansk er det flere store kjøpesentre og mange dagligvarebutikker og supermarkeder. Det burde gi gode muligheter til å verve.

Martin Guttormsen Slørdal

Trenger ikke å organisere seg

Neonlysene fra Murmansk Mall lyser opp og setter farge på byen. Kjøpesenteret er et av tre gigantiske sentre i Murmansk.
I sko- og veskebutikken Chester møter
vi assisterende butikksjef Dmitry Kala­shinkov. Han kjenner til russisk fagbevegelse, men er ikke organisert selv. Han mener det ikke er nødvendig. I den lille butikken er kun en ansatt organisert.

– Det er han som tar alle de vanskelige samtalene med sjefen, det er han som kjenner lover og regler, opplyser Dmitry.

– Her er det ordentlige arbeidsforhold. I andre butikker vet jeg at det forekommer mye rart. Der tror jeg det er en fordel å organisere seg, legger han til.

BEHØVER IKKE Å VÆRE ORGANISERT: Julia Karamysheva og Dmitry Kalashnikov sier de har gode arbeidsbetingelser.

Martin Guttormsen Slørdal

Sniker inn informasjonen

Ludmila Smolina sier at hun og andre fra Handelsforbundet stadig vekk prøver å verve nye medlemmer på kjøpesentrene. Hun sier at de ansatte ofte virker redde for å prate med henne. Smolina pleier å gå i kassa­området for å dele ut informasjonsmateriell. Da hender det at ansatte tar kontakt med henne i etterkant av besøket, særlig de som har trøbbel på arbeidsplassen.

Håpet i Murmansk

Med sine 280 medlemmer kan man stille spørsmål om det er noe håp for Handelsforbundet i Murmansk. Men en som har trua er Irina Veremei. Hun jobber i administrasjonen i skokjeden Monarch, der hun også er tillitsvalgt. Monarch har tolv butikker i Murmansk-området og Veremei sitter også i Handelsforbundets styre i Murmansk fylke.

Av de 105 ansatte i skokjeden er 70 organisert i Handelsforbundet, ifølge Veremei. Grunnen til det, mener hun, er at hun alltid er med når det skal ansettes nye butikkmedarbeidere.

– Jeg er flink til å komme i kontakt med folk og forteller om fagbevegelsen. Jeg sier til de som blir intervjuet at de aldri vil angre hvis de organiserer seg, sier hun.

HAR TARIFFAVTALE: Handelsforbundet har elleve tariffavtaler med ulike butikker i byen. Skokjeden Monarch er en av dem.

Martin Guttormsen Slørdal

Redde for å miste jobben

Da Irina Veremei begynte i skokjeden i 2007, var det ingen medlemmer i bedriften. Da hadde hun problemer med å få lagt ferien på de tidspunktene det passet for henne og familien. Det var hovedgrunnen til at hun organiserte seg, og at hun fikk kollegene til å gjøre det samme slik at de kunne starte en klubb. Irina Veremei tror ansatte i varehandelen i Murmansk er redde for å stille krav til arbeidsgiverne, at de ikke tør å bli medlemmer av forbundet.

– De er redde for å miste jobben, sier hun.

SNAKKER OM FAGBEVEGELSEN: Irina Veremei er tillitsvalgt i skokjeden Monarch i Murmansk. Hun har sørget for at over halvparten av de ansatte er organisert. Her viser hun fram bilder fra 1. mai-tog som henger på hovedkontoret til bedriften.

Martin Guttormsen Slørdal

Lang ferie er viktig

For å få tariffavtale i en russisk bedrift må halvparten av de ansatte, pluss en, stå bak kravet. HK-Nytt får forklart at en tariffavtale ikke automatisk gir økt lønn eller andre fordeler, men med en tariffavtale har du rett til å møte arbeidsgiver ved forhandlingsbordet og forhandle fram særavtaler.

Etter russisk arbeidsmiljølov har de som bor og jobber i de værharde nordområdene i Russland lengre ferie enn ellers i landet. Hele 52 dager kan Veremei og kollegene ta ut, mens arbeidstakere i Moskva har 28 dager. Hun sier at ferie er veldig viktig for folk i Murmansk. Mange innbyggere i byen drar på lang sommerferie for å besøke slektninger lenger sør i landet eller i Ukraina.

– At vi kan være med på å bestemme selv når vi kan ta ut ferie, er den viktigste fordelen vi har her i bedriften, sier Irina Veremei.

– Folk har liten tillit til fagbevegelsen

Det sier Pål Wilter Skedsmo, seniorforsker på Fritjof Nansens Institutt. Skedsmo har Barentssamarbeidet som et av sine spesialfelt. På oppdrag fra LO lagde han i 2011 en evaluering av LOs samarbeidsprosjekt med russisk fagbevegelse. I konklusjonen skrev Skedsmo at kompetansen som overføres fra norsk til russisk fagbevegelse ga positive ringvirkninger i FNPR, men at det var få konkrete resultater å vise til.

– Hvis ikke man har noen konkrete mål for oppfølging av slike prosjekter kan det fort bli mye seminarvirksomhet. Dette gjelder alle former for bistandsprosjekter, understreker forskeren.

Etter Russlands annektering av Krim høsten 2014 innførte EU og USA en rekke økonomiske straffetiltak mot landet. Disse sanksjonene har også Norge sluttet seg til. Det politiske forholdet mellom Russland og Vesten, og mellom Norge og Russland, er dårligere enn på lenge.

– I lys av denne situasjonen kan man argumentere for at folk-til-folk-samarbeid og andre prosjekter på lokalt nivå er viktige, sier Skedsmo.

Skedsmo kaller FNPR en sovjetisk dinosaur. De offisielle medlemstallene fra FNPR viser at fra å ha 54 millioner medlemmer i 1990, så var det nede 20 millioner medlemmer i 2016.

Pål Wilter Skedsmo forklarer at det i sovjettiden ble gitt falske forhåpninger om gode, kollektive løsninger. Det skulle være likhet for alle, men sannheten var at det var utbredt korrupsjon, nettverkstjenester og byttehandel som særlig folk i de sentrale leddene i maktapparatet, nasjonalt og regionalt, nøt godt av.

Skedsmo viser til en russisk gallup­undersøkelse fra 2011. Den viser at russerne generelt er skeptiske til offentlige institusjoner og maktapparatet i landet, og at fagbevegelsen har lav tillit blant befolkningen. Han mener det er ingen grunn til å tro at dette er annerledes nå.

– Samtidig er det ikke så mange andre enn fagbevegelsen som russiske arbeidstakere kan gå til hvis de sliter med noe på arbeidsplassen. Derfor er fagbevegelsen fortsatt viktig selv om den ikke er særlig populær, avslutter han.

Gir verve­oppskrift til russisk HK

Bjørn Mietinen, nestleder i HK, har vært delegasjonsleder en rekke ganger på samarbeidskonferanser med sine russiske fagforeningsvenner i Murmansk. Russerne har også vært i Norge ved flere anledninger. Det nedslående medlemstallet som Handelsforbundet presenterte for HK-delegasjonen før jul, har aldri vært lavere.

VIL HA HANDLING BAK ORDENE: Bjørn Mietinen og HK-delegasjonen møtte sine russiske fagforeningsvenner i Murmansk før jul. HK oppfordret Handelsforbundet til å organisere der de allerede har medlemmer.

Martin Guttormsen Slørdal

– Vi oppfordret forbundet til å plukke ut en eller to bedrifter der det allerede er medlemmer, for å organisere videre der. Dette er slik vi også gjør det i Norge, sier Mietinen.

Ifølge ham er det lettere å organisere der forbundet allerede har medlemmer. De må starte med å ta små skritt, mener han.

– Da vil det bli lettere for Handelsforbundet å se effekten av rekrutteringen. Tidligere har de forsøkt å være mange steder på en gang. Det funker ikke, sier nestlederen.

Ønsker handling bak ordene

Mietinen er enig i at samarbeidsprosjekter fort kan preges av det forsker Pål Wilter Skedsmo kaller for «seminarvirksomhet». Dette ønsker HK å unngå, sier han.

– Vi ønsker å bidra til handling bak ordene, og at det gir økt aktivitet slik at Handelsforbundet i Murmansk blir selvgående, sier han.

Nestlederen mener også at HKs prosjekt i Murmansk blir enda viktigere så lenge det politiske klimaet mellom Norge og Russland er slik det er per i dag. Et slikt lokalt folk-til-folk-prosjekt bidrar til å bevare forholdet mellom de to landene, mener han.

– I nord har russere og nordmenn et nært forhold til hverandre, både kulturelt og menneskelig, påpeker Mietinen.

Blir målt

Og Bjørn Mietinen legger ikke skjul på overfor Handelsforbundet at HK er nødt til å se resultater hvis det skal være liv laga for samarbeidsprosjektet i framtida.

– Vi blir fulgt opp av UD på resultatene vi rapporterer inn. Med et så lavt medlemstall så er det nødt til å skje noe, sier han.