LENE SVENNING

lene.svenning@lomedia.no

Det er ikke få nordmenn som hyrer inn vaskehjelp som ikke betaler skatt. Eller som leier inn en polakk til å pusse opp hjemme, uten å sjekke at staten får sitt. Og siden «alle andre» gjør det, kan det være så farlig?

– Ja, sier skattedirektør Hans Christian Holte, og oppgir tre grunner til det.

Svart arbeid er tyveri

– Svart arbeid gjør konkurransen mellom bedriftene urettferdig, og gjør det vanskelig for dem som betaler skatter og avgifter. I enkelte bransjer, som for eksempel i tømrerbransjen, er innslaget av svart arbeid så stort at det gjør det vanskelig for de seriøse å operere i bransjen, sier han.

– Dessuten står de som jobber svart uten rettigheter. De har ikke rett på for eksempel sykepenger, og det gjør at de er i en mer utsatt og sårbar situasjon. I tillegg fører svart arbeid til at det kommer inn mindre skatt. Finansieringen av velferdssamfunnet svekkes, påpeker skattedirektøren.

– Er svart arbeid tyveri?

– Ja, du kan godt si at det er å stjele fra velferdsstaten, sier Hans Christian Holte.

Hvor mye som faktisk unndras i skatt hvert år finnes det ikke tall for, men det skal dreie seg om flere titalls milliarder kroner.

Bryter loven

«Berit» er en av mange nordmenn som bryter loven når hun får leiligheten sin rengjort. I drøyt ett år har hun leid hjelp til å få vasket hjemme, uten at det blir betalt skatt. Gjennom kjente hørte hun om ei polsk dame som var dyktig til å vaske, og tok kontakt med henne.

– Jeg tenker ikke at det jeg gjør er ulovlig. Beløpet jeg betaler henne i løpet av et år er så lite, så jeg synes ikke det er så farlig at jeg betaler svart, sier «Berit».

Østlandskvinnen ønsker å være anonym når hun snakker med HK-Nytt.

140 kroner timen

Den polske kvinnen rengjør «Berit»s leilighet en gang i måneden, to timer hver gang. For dette betaler hun 140 kroner i timen. I løpet av et år betaler hun opp mot 3.500 kroner utenfor skattesystemet.

– Jeg har aldri sjekket om hun har et firma eller papirer på at hun kan utføre vasketjenester på lovlig vis, og jeg kommer nok ikke til å gjøre det heller, sier hun.

«Berit» mener at hun ikke har råd til å kjøpe tjenester av et rengjøringsbyrå.

– Kolleger og venner av meg får utført samme type tjenester og de betaler også svart. Min erfaring er at dette er ganske vanlig. Det gjør også at jeg ikke får så dårlig samvittighet, sier østlandskvinnen.

Uten rettigheter

Hvis den polske renholderen hadde skadet seg på jobb eller blitt syk ville hun ikke hatt noen rettigheter til økonomisk støtte i perioden hun ble borte fra jobb. Hun tjener heller ikke opp feriepenger eller pensjonspoeng for jobben hun gjør hos «Berit».

– Hvis hun hadde skadet seg når hun vasket hos meg ville det selvfølgelig ikke vært bra. Men dette må jeg ærlig innrømme at jeg ikke tenker så mye på. Jeg tenker at hun er glad for en jobb, og jeg er glad for den jobben hun gjør, sier «Berit».

Når «Berit» får spørsmål om hun ville betalt svart hvis hun skulle pusset opp badet eller kjøkkenet, svarer hun nei.

– Da ville det dreid seg om større summer med penger, og da ville jeg hatt papirene i orden, sier hun.

Færre kjøper svart

«Berit» er ikke alene. En undersøkelse Opinion gjennomførte for Skattetaten høsten 2014 viser at elleve prosent av befolkningen oppgir å ha kjøpt svart arbeid i løpet av de siste to årene. Nedgangen er betydelig fra forrige undersøkelse. I 2011 oppga 20 prosent at de hadde handlet svart, i 2009 var det 23 prosent.

Nedgangen er gledelig, mener skattedirektøren.

– Jeg tror folk er mer bevisste og har fått øynene opp for hva svart arbeid betyr, sier Hans Christian Holte til HK-Nytt.

I fjor oppga 34 prosent av de spurte at de vet om familie eller venner som har kjøpt svart arbeid. Tre år tidligere var dette tallet 45 prosent.

Det er renholdstjenester og snekkerarbeid som oftest blir kjøpt svart. Kvinner og menn kjøper svart arbeid i like stor grad, og det er like utbredt i alle aldersgrupper og over hele landet, viser undersøkelsen fra Opinion. Den vanligste måten å komme i kontakt med folk som tilbyr tjenester svart, er gjennom kolleger, venner og kjente. At det er lavere pris på svart arbeid og at man kjenner den som utfører arbeidet, er de to vanligste grunnene til å kjøpe svart arbeid. Halvparten av de som har kjøpt svart arbeid de to siste årene har brukt under 6.000 kroner på det, viser tallene.

Vaskehjelp dømt til fengsel

Det er ikke bare ulovlig - du kan faktisk havne i fengsel for å ha betalt for svart arbeid.

– Under visse forutsetninger gjøres du ansvarlig. Du kan få bøter, straffeskatt, og i grove tilfeller fengsel, advarer skattedirektør Holte.

Og det kan bli tilfelle i en sak som verserer i rettsvesenet akkurat nå. I 2013 ble en Larvik-kvinne dømt for å ha vasket svart hjemme hos privatpersoner i flere år. Som straff ble hun dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for bedrageri og skattesvik. Over flere år mottok hun i tillegg 2,2 millioner kroner i sykepenger, rehabiliteringspenger og uførestønad fra Nav. Vaskehjelpa ble også dømt for å ha stjålet sølvtøy fra tre av familiene hun vasket svart for. Tre av vaskehjelpas mange kunder innrømmet at de hadde betalt henne svart, og godtok forelegg på 6.000 kroner hver. Det skriver Østlandets Blad, som har fulgt saken.

Ektemannens skyld

En av Larvik-kvinnens kunder, en kvinnelig næringslivsleder, nektet imidlertid straffskyld. Hun hevdet at det var mannen hennes som betalte vaskehjelpa, og at hun tok for gitt at det var hvitt. Politiet tok likevel ut tiltale mot henne, heller ikke retten fant forklaringen hennes troverdig. Næringslivslederen ble i fjor høst idømt 30 dagers betinget fengsel og bot på 20.000 kroner for å ha betalt vaskehjelpa svart i en periode på åtte år. Næringslivslederen anket dommen. Da Agder lagmannsrett behandlet saken i desember, valgte mannen hennes å forklare seg, og tok på seg ansvaret for å ha betalt vaskehjelpa svart. Dermed ble kona frikjent. Nå kan ektemannen selv bli straffeforfulgt.

– Denne saken viser at du kan vurderes som medskyldig til arbeidsmarkedskriminalitet hvis det kan dokumenteres at du med viten og vilje har betalt svart, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Holdningsskapende arbeid

Å bekjempe den svarte økonomien er en av skatteetatens prioriterte oppgaver.

– Det er viktig for legitimiteten til skattesystemet vårt. Vi jobber med holdningsskapende arbeid, blant annet sammen med partene i arbeidslivet. Vi er ute på videregående skoler og forklarer sammenhengene. Og vi jobber med kontroll. I noen bransjer som restauranter, bilpleie og frisører og skjønnhetssalonger har vi hyppigere kontroller, opplyser Holte.

Godkjenningsordning

Ifølge NHO Service, som organiserer renholdsbedrifter, vaskes det hvert år svart for to milliarder kroner av ikke-godkjente bedrifter. Denne bransjen har nemlig innført en godkjenningsordning. De som jobber i bedrifter som er godkjent av Arbeidstilsynet, bærer synlig dokumentasjon på det. Disse har forsvarlige arbeidsforhold, arbeidskontrakt og tarifflønn. Det bør folk se etter om de skal få noen til å vaske for seg, mener organisasjonen. Det er opprettet et eget renholdsregister, slik at folk kan sjekke om bedriften de hyrer inn jobber hvitt.

– Hvis du istedenfor velger en renholder fra en ikke-godkjent bedrift, gir du din velsignelse til den delen av bransjen som er preget av uverdige arbeidsforhold, få rettigheter og useriøse bakmenn, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.