Utålmodig type

LENE SVENNING (tekst)

lene.svenning@lomedia.no

BRIAN CLIFF OLGUIN (foto)

brian.cliff.olguin@lomedia.no

Atle Fjæreide Steen var 20 år da han traff den tre år eldre Malin på fest. De visste om hverandre, Malin er også fra Siljan i Telemark, men hun hadde flytta til Skien.

Det tok ikke lang tid før de flyttet sammen. I hjembygda.

– Vi begynte fort å snakke om unger – eller jeg, da.

Han gliser.

Steen hadde bestemt seg for at han ville ha barn tidlig.

– Mamma hadde kreft, det var en del av det. Det haster litt, tenkte jeg.

Han utdyper.

– Jeg hadde et nært forhold til mormor og hadde et håp om at mine barn skulle ha det samme til sin mormor. Og kreft … da tenker du det verste.

Og så ville han bare komme i gang med familielivet.

– Jeg er utålmodig. Når jeg får en idé, skulle jeg helst begynt i går.

I dag har paret to barn; Sebastian på elleve og Theoline på åtte år.

Det gikk bra med mora hans, forresten. Og Steens to barn har et nært forhold til henne – akkurat som han ønska seg.

Bratt år

En rød katt kommer oss i møte i et byggefelt i Siljan. Eieren, Atle Fjæreide Steen, dukker opp utenfor det brune huset i svarte plasttøfler. Han smiler bredt og geleider oss gjennom hagen. En del av den fungerer som fotballbane for guttungen. Resten tar naturen seg av – i fjor plukka familien ti liter blåbær bare på tomta, forteller han.

Han har fyr på bålpanna, men inviterer inn i den nyoppussa stua. Radioen står på, fast innstilt på P10 Country.

Året begynte bratt for Steen og kollegene i Elkjøp. Elektronikkjeden skulle nedbemanne. Varehuset i Skien, som Steen jobber i, skulle kutte 2,5 årsverk. Det har gått greit, forteller Steen. De som ville, fikk jobb i et annet varehus.

– Vi tillitsvalgte ble informert og involvert tidlig. Det er fordelen med å ha tariffavtale.

Støy

Elkjøp i Skien er den butikken i kjeden som har hatt tariffavtale lengst. I 2012, da Atle Steen nettopp hadde begynt å jobbe der, var det to kolleger som sto på for å få organisert de ansatte og få avtalen som regulerer lønns- og arbeidsforhold på plass. Steen ble fort med på laget – han visste godt hva HK var. Mora hans hadde vært medlem i forbundet i mange år.

– På den tida var det litt støy. Lønna lå under tariff, og varierte fra butikk til butikk.

HKs budskap traff blink hos mange.

– Trygghet var et ord som gikk igjen. Det ordet smaker veldig godt.

– Gikk det smertefritt å få tariffavtale?

Steen rister på hodet.

– Det var mye rabalder. Det var en annen type ledelse på den tida. Stemningen var ikke god. Det er noe helt annet nå.

HEADHUNTET: Atle Steen ble henta fra Power til Elkjøp. Hvorfor? - Jeg er vel god til å selge, da!

Brian Cliff Olguin

Jegerne tapte

Tretten år senere er det like før Atle Fjæreide Steen blir konserntillitsvalgt i Elkjøp. Det betyr at han vil representere alle HK-medlemmene i elektronikkjeden. Han er valgt til leder i interimsstyret, nå mangler bare finpussen på en avtale med konsernet.

Det er ti år siden Steen ble hovedtillitsvalgt på jobben.

– Jeg var ung og redd for å prate. Jeg var en litt mer beskjeden type før, ikke en som hevet stemmen.

Handel og Kontor har tariffavtale med ni av 150 Elkjøp-varehus. Steen vil øke antallet – potensialet er stort. I løpet av det siste året har Steen og andre tillitsvalgte i kjeden reist rundt og besøkt varehus uten HK-klubber. Målet er å organisere ansatte og få flere tariffavtaler. Den jobben har de tenkt å fortsette med. De tillitsvalgte blir godt tatt imot, forteller han. De er jo kolleger av dem de besøker. Og arbeidsgiverne er positive.

– Det er en helt annen holdning nå. Elkjøp har sett fordelen med tariffavtaler.

Et stridstema mellom Elkjøp og HK har vært bonussystemet i kjeden. Fram til høsten 2021 fikk ansatte uten tariffavtale en månedlig bonus. Jo mer de solgte, dess større bonus. De ansatte med tariffavtale fikk ikke denne bonusen. Etter mange medieoppslag ble enden på visa at bonusen forsvant.

– «Jegerne», de som selger mye, tapte nok penger, men flertallet tjener mer enn før. Det er en riktigere tankegang.

Pusher ikke

Da Atle Steen var 15 år jobbet han én dag hos konkurrenten Power, eller Expert som det het den gangen, gjennom Operasjon dagsverk. Det var inngangsbilletten til lørdagsjobb samme sted. Det fortsatte han med gjennom ungdomsskolen og videregående.

– Da jeg begynte i Power solgte vi sånne svære tv’er!

Han holder hendene langt fra hverandre for å illustrere tykkelsen på fortidas fjernsyn.

– Det neste er at skjermen kommer på rull! Det har vært en sinnssyk utvikling.

Steens plan var egentlig å bli ingeniør. Men etter et halvt år på forkurs til ingeniørutdanninga i Porsgrunn, kasta han inn håndkleet.

– Det var ikke helt meg. Jeg skjønte fort at jeg ikke ville bruke tiden på å sitte og lage beregninger. Jeg ville prate med mennesker!

Så da fortsatte Steen heller i elektronikkbransjen. Han begynte å jobbe hos konkurrenten Elkjøp i Porsgrunn. Et halvt år senere ble han headhuntet til varehuset i Skien.

– Jeg var vel flink til å selge, da!

Steen vet hva salg handler om.

– Jeg er god til å lytte til kundene. Jeg blir kjent med dem, og med hva de vil ha. Pusher ikke, men selger dem det de trenger. Derfor er det mange som vil handle med meg. Jeg skaper tillit hos kunden. Det har alltid vært noe jeg har prøvd på.

Lassie og skrekkfilmer

Steens liv dreier seg først og fremst om familien. Han og kona bruker mye tid sammen med ungene. De er ofte ute på tur i skogen og sover gjerne utendørs, i hengekøye eller telt. Eller de gamer i kjellerstua, bowler og går på kino.

– Du har vel bare laga deg et par venner, du, sa en nabo til meg.

Han ler.

ALDRI SUR: Atle Steen og familien liker seg aller best når de er ute på tur.

Privat

– Jeg har vokst opp med to stabile, trygge foreldre. Hvis jeg kan bringe det videre … Jeg prøver vel å gi dem den samme oppveksten som jeg hadde.

Hans egen mormor døde for fire år siden, 92 år gammel.

– Det var tøft. Vi var veldig nære. Jeg bodde hos henne i perioder etter at «moffen» gikk bort – jeg ville ikke at «mor», som jeg kalte henne, skulle være alene. Og da hun lå på sykehuset, sov jeg der. Jeg ville være der for henne.

«Mor» var tryggheten selv.

Han leter etter ordene.

– Ikke noe av det jeg gjorde var feil. Hos henne var alt greit.

Han forteller om da han var liten. Lørdags morgener pleide han og mormor å ringe til hverandre for å minne om at snart begynte «Lassie» på TV. Da han ble større kunne de to sitte oppe til langt på natt i helgene og se skrekkfilmer.

– Hun var hele Siljans «mor». Det var alltid åpent hus, som vi har det her.

«MOR»: Atle Steen hadde et nært forhold til mormoren sin. Da hun døde for fire år siden, tok han det tungt.

Privat

Heppebua

Noe egentid har Steen også rom for. For tre år siden kjøpte han seg en motorsykkel. Han synes det er veldig gøy. Foreldrene hans synes ikke det er like stas. Steen skjønner det.

– Det er farlige redskaper, du skal ha respekt for dem.

Steen har vært i tre begravelser etter motorsykkel­ulykker.

Atle Steen har stort sett de samme vennene som da han vokste opp. En gang i måneden samles de i «heppebua», et anneks han har stående i hagen. Ofte er de på tur i skogen. Og alle er velkommen til å bli med.

– Jeg liker å inkludere alle. Det ligger i blodet.

Steen finner fram den blå Elkjøp-skjorta og det tilhørende grønne og blå slipset. Det er på tide å komme seg på jobben. Akkurat nå vikarierer han i jobben som avdelingsleder i Home-avdelingen.

På veien peker han ned mot foreldrenes hus. Vi passerer hans gamle skole, den samme som ungene hans går på. Steen sitter i foreldreutvalget på skolen.

Han vinker til sjåføren i en møtende bil.

– Det var kona!

HJEMMEKJÆR: Steen har bodd i hjembygda Siljan i Telemark i hele sitt liv. Her står han utenfor «Heppebua», et anneks i hagen som fungerer som vennegjengens treffsted. Katten Pusur følger med.

Brian Cliff Olguin