Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Til høsten skal arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) lose i havn en ny IA-avtale. De to bokstavene står for Inkluderende Arbeidsliv.

Det er en avtale mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverne, staten som arbeidsgiver og regjeringen. Prosessen har allerede startet og en ny avtale skal gjelde fra nyttår.

Dagens avtale ble fremforhandlet i 2018. Med målene og virkemidlene om sykefraværet som man satte seg der, trodde man at det skulle gå ned.

– Det har det absolutt ikke gjort. Nå må vi ta inn over oss den virkeligheten vi lever i, og som et fellesskap må vi finne en vei som leder fram til lavere sykefravær, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

Det er også det aller viktigste for henne; å få bukt med sykefraværet. Hun har også et inntrykk av at det høye sykefraværet engasjerer alle.

Tallene fra SSB som ble presentert for halvannen måned siden, viste et sykefravær på sju prosent i fjerde kvartal 2023. Den desidert største andelen av sykmeldte er legemeldt (5,71 prosent). Det siste indikerer at det er langtidsfraværet som virkelig er bekymringsfullt.

Flere egenmeldinger?

LO har blant annet vedtatt sine krav til ny IA-avtale: Et av kravene er flere egenmeldingsdager. Dagens IA-avtale oppfordrer til økt bruk av egenmelding, og det må avtales på hver enkelt arbeidsplass. Man kan avtale egenmelding inntil 24 dager i løpet av 12 måneder, men ikke for mer enn åtte dager sammenhengende.

Bakgrunnen for kravet til LO, er undersøkelser som viser at nettopp det kan føre til mindre langtidsfravær. Brenna har registrert kravet.

– Det jeg først og fremst er opptatt av, er å få bukt med langtidsfraværet. Overgangen fra lange sykmeldinger til AAP og uføretrygd er voldsom. Jeg tror også det rammer bedriftene og arbeidstakerne hardest, fordi det går så hardt ut over arbeidshverdagen. Men hvordan vi konkluderer på det med egenmeldinger, får vi ta når vi kommer dit, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.

– Det er fleksibilitet til at den enkelte arbeidsplass kan avtale andre ting i forhold til antall egenmeldingsdager. Vi får se hvordan dialogen mellom partene vil gå, legger hun til.

NHO er positive til prosessen, men konklusjonen om forhandlinger vil komme senere. Også NHO ser det som jobb nummer en å få ned sykefraværet.

Psykisk helse

Psykisk helse på arbeidsplassen vil også kunne bli et tema i IA-drøftingene.

– Helt åpenbart. Psykisk helse på arbeidsplassen handler både om alle bokstavene i HMS egentlig, både helse, miljø og sikkerhet. Det handler også om hvorvidt du har et så godt arbeidsmiljø at det kan være helsebringende, for dem som har en utfordring å gå på jobb. Så det å trives, ha det trygt og ha noen rammer rundt seg, er veldig viktig. Særlig for de unge, er det stadig flere av de som ender i en eller annen variant av en ytelse, kommer med psykisk helse som utgangspunkt. Hvis du starter som arbeidstaker med en sykemelding, går gjennom AAP-løp og til slutt uføretrygd med en psykisk lidelse. Følger du den linja, blir det et enda større behov å jobbe med trivsel på arbeidsplassen. Trygge mennesker som har «allrighte» kolleger, trive du også bedre på jobb.

– Men godt arbeidsmiljø kan man ikke forhandle seg fram til?

– Nei, men det er det som er det fantastiske med hele dette IA-instituttet, at man gjensidig forplikter seg til å prioritere noen områder. Det er mitt klare inntrykk er at sykefravær er en veldig tydelig prioritering også fra partene sin side. Man har lyst til å diskutere det ordentlig. Det henger selvfølgelig sammen med psykisk helse. De aller fleste mennesker har jo godt av å tilhøre en eller annen form for arbeidsmiljø. Jeg tror det gjelder også om man har psykiske utfordringer. Det blir spennende å se hva slags forslag som partene kommer med for å få ned sykefraværet.

Må jobbe lengre

– Så skal vi jobbe lengre? Det mener LO må gjenspeile en ny IA-avtale?

– Det handler om to ting. Vi må ha et arbeidsliv som setter pris på og ser verdien av seniorene våre, og som har et ønske om å beholde de. Men det handler også om at når unge folk blir arbeidstakere, skal de være veldig lenge i arbeidslivet. Lenger enn tidligere. Derfor er det å jobbe med et inkluderende arbeidsliv fra dag en, og hele arbeidslivet, viktigere enn noensinne, sier Brenna.

– Og med den konkurransen vi får om arbeidskraften i framtida, blir det enda viktigere. Arbeidsgiverne vil bli tvunget til å ta vare på seniorene, men også de unge. Det blir en helt naturlig del av det IA-forhandlingene vil handle om, legger hun til.

– Hva forventer du av partene?

– Som vanlig at de er ansvarlige og har et felles ønske om å løse de utfordringene vi står overfor. Min erfaring er at de alltid har det. Og så håper jeg vi kan få noen ærlige og åpne diskusjoner, at vi tør bryne oss på hverandre og utfordre hverandre på hva som kan være veien fram til målet, sier Brenna.