EVA LER NILSEN OG MARTIN G. SLØRDAL

hk-nytt@lomedia.no

Lise Egeland jobber som medierådgiver i Romerikes Blad på Lillestrøm. Hun er avhengig av å følge med i nyhetsbildet i lokalmiljøet for å gjøre jobben sin. Derfor dekker arbeidsgiver utgiftene til aviser. Hun får to gratis aviser, men må betale skatt av dette godet. Reglene er slik at dersom jobben betaler for avisabonnenter, så er ett av abonnementene skattepliktig. Det gjelder uansett hvor mange aviser du får betalt for å få hjem på døra.

LES OGSÅ: Hver nordmann vil bruke 11.000 kroner på årets julehandel

– Vi som har vært ansatt her lengst, får Romerikes Blad og en valgfri avis ved siden av. De som har kommet inn i bedriften de senere årene får både papirutgaven og digitalutgaven av vår egen avis, sier hun.

Mediebransjen har hatt en dårlig utvikling de siste årene, med stadig fallende annonsemarked og færre avisabonnenter. Omorganiseringer og nedbemanninger har heldigvis ikke gått ut over de ansattes ekstra goder i stor grad, sier Lise Egeland.

I tillegg til avisene kan de ansatte på hennes arbeidsplass glede seg over gratis kaffe og te, ukentlige leveringer av frukt, gratis telefon og pc, samt en årsfest for hele bedriften.

Her er lista over frynsegoder du kan motta uten at det må betales skatt:

• Om du har mange aviser betalt av arbeidsgiver, er kun ett av abonnementene skattepliktig. Om du betaler et avisabonnement selv, har du helt gratis avis gjennom jobben.

• Hjemme-pc er ikke skattepliktig dersom det anses at du har behov for utstyret for å gjøre jobben din.

• Bedriftshelsetjeneste er ikke skattepliktig når den brukes til forebygging av helseskader og behandling av yrkesskader. Forebyggende massasje, utført på jobben og av en profesjonell, er også skattefritt. Andre helsefremmende tiltak, som røykeavvenningskurs betalt av jobben, er også skattefritt.

• Billigere mat i en kantine utløser ikke skatt så lenge den ansatte betaler omtrent utgiftene til råvarer. Gratis kaffe, te, juice og frukt er heller ikke skattepliktig.

• Det er en pågående debatt om bilbruk i forbindelse med jobb, men enn så lenge kan arbeidsgivere tilby gratis parkeringsplass for sine ansatte uten at det skal betales skatt.

• Julebord regnes som et velferdsgode som ikke er skattepliktig. Det samme gjør turer med jobben, med inntil to overnattinger.

• Rett til å benytte en bedriftshytte er et skattefritt gode, dersom det minimum er ti ansatte som kan bruke hytta.

• Personalrabatt på varer som omsettes på jobben utløser ikke skatt så lenge det ikke overstiger det som er normalt privat forbruk.

• Fri uniform eller annet arbeidstøy/vernetøy betalt av arbeidsgiver, er ikke skattepliktig.

• Betalt utdanning kan også være skattefri dersom den gir kompetanse i nåværende jobb. Det er også skattefritt å få dekket utgifter til utdanning i forbindelse med opphør av arbeidsforholdet.

• Dersom jobben betaler medlemskap i treningsstudio, må det betales skatt av beløpet. Men dersom det finnes et trimrom på jobben til fri benyttelse, er det skattefritt. Arbeidsgivers tilskudd til bedriftsidrettslag er også skattefritt.

• Ansatte som reiser en del og derfor har behov for et betalingskort, kan få dekket årsgebyret for kortet uten at det er skattepliktig.

• Gaver fra arbeidsgiver til ansatt er i utgangspunktet skattepliktig, men det finnes unntak. Det kan gis gaver til jul, når ansatte fyller runde år, gifter seg, markerer antall år ansatt i bedriften eller går av med pensjon. Alle unntakene har regulerte satser.

Fordel i tillegg til lønn

På de fleste norske arbeidsplasser er det slik som i Romerikes Blad; de ansatte nyter godt av ekstra goder, betalt av arbeidsgiver. På folkemunne kalles det et frynsegode, i ordboka definert som «en fordel arbeidstakere mottar i tillegg til lønn, men ikke i kontante penger».

Det vanligste og billigste for arbeidsgiver er å tilby de ansatte gratis kaffe så mye de orker gjennom arbeidsdagen. Men frynsegoder spenner altså fra betalt arbeidstøy, kjøregodtgjørelse og tilgjengelig trimrom, til ordninger med lukrative personalrabatter, firmabil og en god pensjonsordning. På fagspråket heter det ikke frynsegoder, men naturalytelser. Noe av dette er skattefritt, annet er skattepliktig. Mer om skattbare goder litt senere.

For om sjefen vil gi deg og kollegene dine et skattefritt gode, står han rimelig fritt til det. I prinsippet kan mye defineres som et velferdsgode, eller et velferdstiltak som ikke skal innom skattemyndighetene. Julebord, fruktlevering og bedriftshelsetjeneste er eksempler på dette. Kravet er at frynsegodet skal tilbys en betydelig gruppe ansatte i bedriften, det skal være rimelig og det skal øke trivsel og samhørighet på arbeidsplassen.

(Les mer under bildet)

Gratis mat

På Coops sentrallager på Gardermoen, C-log, kan de ansatte av og til få med seg gratis mat hjem. Dette er selvfølgelig skatte­fritt. Ifølge teamleder og HK-medlem, Kim Pettersen, har ordningen kommet i stand fordi bedriften av miljøhensyn ikke vil kaste mat. Selv om C-log er et av Europas mest morderne lagre, hender det seg at «best før»-datoen nærmer deg.

I utgangspunktet prøver de å selge varer med dårlig dato til reduserte priser. De sender også mat til veldedighetsforeningen Matsentralen. Ofte er det varer igjen, og da kan Kim Pettersen og kollegene forsyne seg gratis.

– Da setter vi maten på det vi kaller «Gibort’n», forteller han og peker på en pall borti et hjørne. I dag er den fylt med epler.

Kim Pettersen forteller at de ansatte får beskjed når det er mat på pallen. Han forsøker å fordele likt, slik at ansatte på alle de ulike skiftene skal få muligheten til å få med seg noe hjem.

– På pallen kan det stå alt fra frukt og grønnsaker til kyllingvinger og melkeprodukter. Maten er jo spisbar selv om den snart går ut på dato, sier han.

• Følg HK-Nytt på Facebook

Gunstig og skattepliktig

Mange ordninger er skattefrie for de ansatte, men enkelte, og dyrere, frynsegoder utløser skatteplikt. Dersom frynsegodet er skattepliktig, helt eller delvis, kommer dette på toppen av inntekten. Det vil du se på skatteseddelen også.

Ifølge forbrukernettstedet Smarte Penger, er det tre kategorier skattepliktige frynsegoder:

• Ytelser som blir beskattet fullt ut (for eksempel betalt vaskehjelp).

• Ytelser der overskuddet blir beskattet (for eksempel kjøregodtgjørelse).

• Ytelser som ikke blir beskattet før de kommer til utbetaling (for eksempel pensjonsordninger).

Tidligere var det å ha en tjenestepensjonsordning på jobben et frynsegode, nå er arbeidsgiverne lovpålagt å innføre tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Å tilby en ordning utover lovens minstekrav er blitt det nye, og svært verdifulle pensjons-frynsegodet. Et annet gode av høy verdi er å få full lønn under sykdom og permisjon, for dersom du er syk eller i svangerskapspermisjon dekker Folketrygden opptil 6G (drøyt 550.000 kroner). På enkelte arbeidsplasser dekker arbeidsgiver mellomlegget for dem som tjener over dette G-beløpet.

Andre gunstige ordninger kan være barnehagetilskudd, firmabil, betalt utdanning og gruppelivsforsikringer (kollektive forsikringer som kommer til utbetaling ved ulykke, uførhet og død).

Dersom arbeidsgiver dekker for eksempel mobiltelefon, telefon og bredbånd må du betale skatt av denne fordelen på inntil 4.392 kroner. Dette kommer på toppen av annen skattbar inntekt.

Det er svært få av disse frynsegodene du kan kreve, men du kan forhandle dem fram. Fordelen med å avtalefeste ordningene, er at arbeidsgiver ikke kan ta dem fra deg om de vil.

Om det lønner seg å velge frynsegoder framfor lønn i lokale forhandlinger, er dog ikke sikkert. Nettstedet Infotjenester skriver i sin informasjon om frynsegoder at de kan framstå som svært lønnsomme i utgangspunktet, siden man må betale skatt av en lønnsøkning. Men på den andre siden vil ikke skattefrie frynsegoder gi verken pensjonsopptjening eller inngå i sykepengegrunnlaget.

(Les mer under bildet)

Jorda rundt - hvis det er plass

En som er glad for et godt, gammelt gode på arbeidsplassen, er SAS-ansatte og mangeårig HK-tillitsvalgt, Unni Aurdal. Hun og kollegene i flyselskapet har såkalte id-billetter; noe som gir dem mulighet til å kjøpe flybilletter til sterkt rabattert pris. Dette er et gode som de SAS-ansatte setter stor pris på, selv om Unni Aurdal ikke tror at rabatten er så eksklusiv lenger.

– Flyreiser har blitt billig, spesielt billetter til europeiske land. Jeg tror ikke det er så mye å spare på id-billetten i dag, sier hun og trekker fram aberet med ordningen.

– Du må være ganske fleksibel for å kunne benytte deg av id-billetten. Vanlig betalende passasjerer blir selvfølgelig prioritert. Vi med id-billett er de første som blir kastet av flyet hvis det blir overvekt, eller hvis flyet er overbooket. Da må du pent vente på neste fly, sier hun.

HK-veteranen forteller at opprinnelsen til id-billetten var at bakkeansatte i SAS skulle få erfare hvordan det var å fly, samt at de fikk se andre flyplasser og destinasjoner. På den måten kunne de bakkeansatte bruke egne erfaringer i møte med nye passasjerer.

– Id-billetten er ikke en rettighet vi har, men et gode. Men det ville blitt ramaskrik hvis dette godet ble borte, sier Unni Aurdal.