Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen planlegger forhandlinger om en ny avtale for et Inkluderende Arbeidsliv (IA) i 2024. Forhandlingene starter opp til høsten, men LO legger allerede nå fram sine krav til ny avtale.

Dagens IA-avtale gjelder ut 2024. Den bygger på den første, som ble inngått i 2001.

I sine krav legger LO vekt på å gjøre det lettere å stå lenger i arbeidslivet. De krever blant annet at dagens sykelønnsordning må bevares.

LO krever også at en utvidet egenmeldingsordning må lovfestes når regjeringen til høsten inviterer til forhandlinger om den nye IA-avtalen.

Her er kravene fra LO

I mandagens møte i LO-sekretariatet, ble LOs krav til forhandlingene om IA-avtale vedtatt. LO går inn for å videreføre dagens hovedinnretning i avtalen, som altså gjelder for et Inkluderende Arbeidsliv (IA).

LO har allerede kartlagt erfaringene med avtalen blant forbundene.

Basert på dette, vil LO blant annet gå inn for:

• En ny, sterk IA-avtale som viderefører dagens hovedinnretning.

• Bevare dagens sykelønnsordning.

• Vurdere å lovfeste en utvidet egenmeldingsordning.

• Senior- og inkluderingsperspektivet må komme tydeligere fram.

• Trepartssamarbeidet må styrkes.

• Bransjesatsingen bør styrkes og utvides.

• Vurdere konkrete tiltak knyttet til arbeid og psykisk helse. 

Flere egenmeldinger

Fram til 2019 hadde virksomheter med en lokal IA-avtale en ordning med utvidet rett til egenmelding.

Standarden er egenmelding opp til tre kalenderdager om gangen. Men ansatte i IA-bedrifter har kunnet levere egenmelding på inntil åtte kalenderdager sammenhengende totalt 25 dager i året, etter forhandlinger.

Dagens IA-avtale har ikke samme ordning. Dermed er det flere arbeidsgivere som kutter i antallet egenmeldingsdager.

Mer inkluderende

Fra den første IA-avtalen ble inngått i 2001, har redusert sykefravær vært et av hovedmålene.

En ny STAMI-undersøkelse viser at ansatte i IA-bedrifter hadde mindre sannsynlighet for å falle utenfor arbeidslivet etter en lengre sykemelding, enn ansatte i bedrifter uten IA-avtale.

Stipendiat ved STAMI, Rachel Hasting, peker også på at IA-avtalen har gjort arbeidslivet mer inkluderende.

Hun poengterer at IA-avtalen også omfatter personer med helseutfordringer, en gruppe som naturlig vil være oftere sykmeldt enn gjennomsnittet.

Sees i sammenheng

Når IA-avtalen nå skal forhandles om igjen, mener LOs nestleder Steinar Krogstad at dette også må sees i sammenheng med den nye pensjonsmeldingen, som skal være rett rundt hjørnet.

Samtidig har arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) varslet at det vil bli satt ned et utvalg som skal se på en ordning som kan gjøre det lettere å gå av tidlig med pensjon for «sliterne».

Det er ikke definert hvem «sliterne» er.

I pensjonsmeldingen vil det ligge forutsetninger om at folk skal kunne stå i jobb lenger enn i dag. Det må også IA-avtalen omfavne, mener Krogstad.

– At folk må stå lenger i jobb, vil naturlig nok føre til økt behov for forebygging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det vil være avgjørende for om folk kan stå lenger i jobb eller ikke. Hva som skal til for at folk skal være i stand til å jobbe lenger, må settes langt høyere på dagsorden enn i dag, blant annet i IA-avtalen.

Krogstad etterlyser de store diskusjonene som pågår om dette i fagbevegelsen.

– For at folk skal kunne jobbe lenger, må vi gjøre noe med Arbeidsmiljøloven. Vi må forebygge mer, og vi må tilrettelegge mer for seniorene i arbeidslivet. Når IA-avtalen nå skal revideres, er det naturlig å få på plass tiltak som kan holde folk i jobb lenger inn i avtalen. Spesielt når fornyelsen av IA-avtalen faller sammen med den store pensjonsmeldingen, mener Krogstad.