Lene Svenning

lene@lomedia.no

Torsdag slo Handel og Kontor (HK) fast hva som er viktigst for deres medlemmer.

De konkrete kravene HK vil stille når de møter arbeidsgiverne er ennå ikke spikret, men én ting er klinkende klart: Lønna må øke mer enn prisene.

Det kom fram under HKs representantskapsmøte torsdag.

– Medlemmene har veldig høye forventninger til lønnsoppgjøret, sier HK-leder Christopher Beckham.

Regjeringen anslår at prisene vil øke med 2,2 prosent i 2026, og at lønnsveksten blir rundt 4,0 prosent.

Om dette slår til, vil arbeidstakerne få en reallønnsvekst på rundt 1,8 prosent.

Men dette skal det forhandles om.

Fellesforbundet går opp løypa

Det ligger an til at forbundene forhandler hver for seg i år, et såkalt forbundsvist lønnsoppgjør.

Dette blir trolig vedtatt på LOs representantskapsmøte 17. februar.

I slike oppgjør forhandler Fellesforbundet, som organiserer de ansatte i industrien, først. Dette kalles frontfaget.

Resultatet fra disse forhandlingene legger en slags mal for de andre lønnsoppgjørene.

Fellesforbundet skal møte arbeidsgiverforeningen Norsk Industri til forhandlinger 23. mars. Utfallet av disse forhandlingene vil neppe være klare før etter påske.

Også Fellesforbundets viktigste krav er reallønnsvekst. Det skriver FriFagbevegelse.

HK-leder Christopher Beckham vil ikke tallfeste HKs krav.

– Vi må sikre at det blir reallønnsøkning, og så får vi se hva frontfaget legger til grunn, sier han til HK-Nytt.

Forskuttering av sykepenger

Fellesforbundet vil også stille krav om forskuttering av sykepenger og andre ytelser som pleiepenger og foreldrepenger.

Det innebærer at sykmeldte får lønn som vanlig, i stedet for å få penger fra Nav.

På denne måten slipper sykmeldte å vente på fra Nav, som ofte har lang saksbehandlingstid.

HK-leder Christopher Beckham liker det han hører fra Fellesforbundet.

– Det kravet støtter vi helhjertet opp om, sier han til HK-Nytt.

I 2022 vant HK fram med et lignende krav i forhandlingene med Virke om vilkårene i Landsoverenskomsten, den mest utbredte tariffavtalen i varehandelen. Da fikk forbundet på plass full lønn under sykdom i tre måneder.

Det innebærer imidlertid mer enn forskuttering av sykepenger – bedriftene utbetaler også feriepenger for mer enn 48 dagers sykefravær og foreldrepermisjon. Det får de ikke refundert fra Nav.

– Vi kommer til å se på resultatene av frontfaget og i sammenheng med eventuelle krav om full lønn under sykdom, sier Beckham.

Misnøye for to år siden

HK skal etter planen møte Virke til forhandlinger om Landsoverenskomsten 13. april.

Etter lønnsoppgjøret for to år siden, ulmet det blant medlemmene. Mange var misfornøyde med det økonomiske resultatet.

Fagforeningslederne i Oslo, Bergen og Trøndelag mente at det kunne bli nødvendig med streik om to år, altså i 2026, for å bli tatt alvorlig av arbeidsgiverne.

Det har ikke HK-lederen glemt.

– Det må vi ha med oss inn i dette lønnsoppgjøret. Og vi må stille oss spørsmålet: Hva er godt nok for medlemmene ute på arbeidsplassene?

For lite i lokale forhandlinger

Beckham tror medlemmene ville vært mer fornøyde hvis de hadde fått mer i lokale lønnsforhandlinger på bedriftene.

Ifølge tariffavtalene skal nemlig tillitsvalgte og ledelsen på den enkelte arbeidsplass forhandle om å jekke opp lønna utover det de sentrale partene får til. Men ifølge HK skjer det i altfor liten grad.

De tillitsvalgte får beskjed om at det ikke er penger å hente, at ledelsen dikterer resultatet, eller at de ikke får gjennomføre forhandlinger, forteller Beckham.

– Dette gjør at de tillitsvalgte blir forbanna og irriterte, og det smitter over på de forhandlingene HK skal ha med arbeidsgiverne. Forventningene til hva vi klarer å levere i lønnsoppgjøret blir enda større, sier han.

Les også: Coop-tillitsvalgt: – De lokale lønnsforhandlingene er bare tull

Streik?

Beckham er ikke fremmed for å ta medlemmene ut i streik.

– Vi er forberedt på at vi skal gå inn i dette oppgjøret og få gode resultater gjennom forhandlinger. Men hvis ikke arbeidsgiverne er med på våre krav, blir det mekling, og hvis vi må, tar vi på oss de gule vestene, sa han til representantskapet torsdag.

Beckham peker på at HK har styrket streikefondet sitt. Det skal ikke stå på økonomien hvis forbundet tar medlemmene ut i konflikt.

Les også: Handel og Kontor har satt nok en medlemsrekord

Penger, pensjon, kompetanse og arbeidstidsreform

I sin tariffpolitiske uttalelse, som ble vedtatt av representantskapet, peker HK på fire hovedprioriteringer:

• Økt kjøpekraft til alle. Det vil si at lønna må stige mer enn prisene.

• Avtalefestet pensjon (AFP) og obligatorisk tjenestepensjon (OTP) må bli bedre

• Rett til kompetanseutvikling

• Arbeidstidsreform

– Medlemmene våre har sagt at lønn, pensjon, arbeidstid og kompetanse er det viktigste. Vi må se alle disse sakene under ett for å se hvor vi lander når vi skal vedta våre krav, sier Beckham.

Pensjon

Fellesforbundet mener at dette ikke er riktig tid for å bringe tidligpensjonen AFP inn i årets lønnsoppgjør, skriver FriFagbevegelse.

– Det er en veldig god avklaring. De vil at vi skal gå samlet når vi skal gjøre endringer i AFP, sier Beckham i HK.

Fellesforbundets forbundsleder Christian Justnes sier også at de heller ikke vil stille krav i lønnsoppgjøret om å øke minstesatsen i (OTP).

– Det tar jeg til orientering. Vi har ikke vedtatt våre krav ennå, kommenterer Beckham.

Fri for å følge barn til legen

Fellesforbundet har bestemt seg for å stille krav om at arbeidstakerne skal få rett til fri med lønn for å følge barna sine til lege, tannlege og helsestasjon.

– Etter covid har vi dratt med oss et klasseskille mellom de som kan ta hjemmekontor og ordne praktiske ting som er viktige i hverdagen. Derfor er det viktig å sikre slike rettigheter inn i tariffavtalene. Det handler om å få livet til å gå opp, sier Christian Justnes i Fellesforbundet til FriFagbevegelse.

– Hvis Fellesforbundet får det, er det kutyme at vi får innfridd det samme i våre tariffavtaler, kommenterer Beckham i HK.