Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

I dag gir ferieloven alle rett til fire ukers ferie. De som har tariffavtale, har fem uker. I tillegg opparbeider alle arbeidstakere feriepenger som erstatter lønnen når de har ferie.

Dette er en innarbeidet ordning som har fungert godt i mange år. Men den har en ulempe. Siden dagens ferielov skiller mellom rett til ferie og rett til feriepenger, må du arbeide et helt år før du har opparbeidet deg feriepenger fullt ut året etter.

Du har selvsagt rett på ferie også første året du jobber, men du får ikke feriepenger.

Strider mot EU-regler

Dette kan være i strid med EU-regler. ESA har stilt spørsmål til norske myndigheter om ferielovens ordning er i tråd med EUs arbeidstidsdirektiv som pålegger medlemsstatene å sikre alle arbeidstakere minst fire ukers årlig betalt ferie.

Et utvalg ledet av samfunnsøkonom og tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet Knut Moum, har utredet ferielovens system for opptjening av feriepenger.

Utvalget har sett på ulike modeller for opptjening av betalt ferie samme år som du skal ha ferien. Nå har Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendt utredningen på høring. Fristen for å komme med høringsuttalelse er 21. oktober.

Fordeler og ulemper

Kort oppsummert kan opptjening av betalt ferie og uttak av ferie gi den fordelen at alle kan ta ut betalt ferie fra første året de er i jobb. Dette kan også gjelde for ansatte som har hatt lengre ubetalte permisjoner, og som opplever å få mindre feriepenger året etter.

Ulempen kan bli at ansatte får mindre fleksibilitet i forhold til når de ønsker å ta ut hovedferien sin, ifølge utredningen.

Hvis du begynner å opptjene betalt ferie ved nyttår, har du opptjent nok ferie til å ta ut tre sammenhengende uker fra midt i juli. Hvis du ønsker å ta ut fire sammenhengende uker, må du vente til et stykke ut i september.

Det samsvarer dårlig med norske ferievaner.

En mulighet til å øke fleksibiliteten, er å gi ansatte mulighet til å ta ut mer ferie enn de har opptjent, men da setter de seg samtidig i en slags gjeld til arbeidsgiver, og de må bruke resten av året på å opptjene ferie de allerede har tatt ut.

Bli klokere: Dette er lurt å vite om ferie og feriepenger

Ser til Danmark

Danmark har allerede endret sin ferielov i tråd med ESAs pålegg. Utvalget bruker mye plass i utredningen til å fortelle hva danskene har gjort:

Den nye ferieloven i Danmark ble innført i 2020.

Den nye ferieordningen innebærer at danskene opptjener ferie løpende med 2,08 feriedager per måned i ferieåret som varer fra 1. september til 31. august året etter.

Det gir mulighet for å ta ut ferie etter et tradisjonelt mønster. I tillegg kan de ta ut ferie i fire måneder ut i neste ferieår, noe som ytterligere øker fleksibiliteten.

Norske muligheter

Så kommer hovedspørsmålet: Hvordan kan dettes gjøres i Norge?

Utredningen lister opp tre mulige alternativer:

Det første alternativet går rett og slett ut på å betale feriepenger løpende i tillegg til ordinær lønn. Da må den ansatte selv sørge for å spare dem opp til ferien. Ferien kan avtales med arbeidsgiver etter gjeldende regler for ferieuttak uavhengig av hvor mye du har spart på forhånd.

Et problem med denne modellen er at det kan være problematisk i forhold til EUs regler å betale ferie som en integrert del av lønnen.

Dette kan løses ved at de opptjente feriepengene ikke betales ut løpende, men i bolker avhengig av når den ansatte skal ha ferie. Et annet spørsmål er om det skal være anledning til å ta ut mer ferie enn det du har opptjent fra årsskiftet.

Alternativ to innebærer at du opptjener betalt ferie samme år som du skal ha ferien, men det gjøres til en rettighet for arbeidstakere å kunne overføre to ferieuker til året etter. Da kan alle med rett til fem ukers ferie ta ut minst tre uker sammenhengende i juli fra det andre året de er i arbeid. Men det betinger at den ansatte bare har tatt ut tre og en halv ukes ferie første året og overført resten til neste år.

For å ta hovedferie i juli, slik mange nordmenn ønsker, må arbeidstakerne hele tiden passe på at de går inn i ferieåret med en buffer fra året før, noe som gir mindre fleksibilitet i forhold til når de kan ta ut annen ferie enn hovedferien.

Alternativ tre er mer som den danske løsningen. Poenget er å starte ferieopptjening rett etter den vanligste perioden for nordmenns hovedferie. I Norge kan dette være for eksempel 1. august.  Kombinert med mulighet for å overføre ferie fra ett år til et annet, vil dette gi større fleksibilitet enn de to andre alternativene.

Nyttig lesning: Kan man avbestille ferien på grunn av ekstrem varme?