Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Lønnsomheten i industrien er svært god, understreket Følsvik i sin tale til LOs representantskap i Oslo tirsdag.

Et vanlig krav fra LO er økt kjøpekraft i lønnsoppgjøret. Årets forhandlinger, som starter med at LO og NHO utveksler sine krav fredag 14. mars, er intet unntak.

LO vil ikke komme med noe tallfestet krav nå, men leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er ikke fremmed for at fjorårsresultatet er et godt utgangspunkt for hvor man skal ende.

Fjorårets lønnstillegg ble det beste siden 2012. Nordmenn fikk en reallønnsvekst på 2,4 prosent.

– Overskuddene i industribedriftene er historisk høyt, og sammen med gode konkurransevilkår for eksportindustrien, åpner det for at årets oppgjør skal bli godt, sa Eggum til LOs representantskap.

Hva krever LO nå?

Den lønnsveksten som LO og NHO blir enige om, blir også utgangspunktet for alle andres lønnsvekst.

Følgende lønnskrav ble enstemmig vedtatt på LOs representantskap tirsdag:

• Sikre økt kjøpekraft. Det betyr i praksis at lønna må stige mer enn prisene.

• Sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga. Dette er hvor mye av kaka arbeidstakerne får.

• Dette skal gjøres gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.

• Både lavlønn og likelønn skal prioriteres.

– I flere år har folk hatt en høy vekst i levekostnadene. Det innebærer at vi særlig vil prioritere en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk som motvirker lavlønn og prioriterer likelønn, sa Følsvik i sin tale. 

Så mye øker prisene

Eggum og Følsvik påpeker at eierne de siste årene har stukket av med mer av verdiskapningen. Mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. 

– Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten, sier de to LO-toppene.

Den negative trenden snudde i fjor, i og med at lønningene steg 2,4 prosent mer enn prisene, men fortsatt er det en lang vei å gå, ifølge Følsvik og Eggum.

– Arbeidstakernes lønnsandel må videre opp, understreker de.

Fra 2019 har arbeidstakernes lønnsandel falt til litt over 70 prosent fra det historiske snittet på 81 prosent. Det betyr at eierne har forsynt seg av en større andel av verdiene som skapes i bedriften.

Hvis arbeidstakerne skal få reallønnsvekst, må de få en lønnsøkning som overstiger anslaget for prisveksten.

Prisene i Norge kommer til å øke med 2,5 prosent i år, ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Forhandler om penger

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, det vil si at det kun forhandles om penger.

I et slikt oppgjør forhandler hele LO i privat sektor med NHO om årets lønnstillegg. Resultatet i disse forhandlingene er førende for tariffområdene som følger etter – også i offentlig sektor. 

Oppgjøret danner en slags mal for lønnsoppgjørene i Norge og følges med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.

Størrelsen på det som gis i et generelt lønnstillegg varierer. Det er også en generell holdning i NHO om å gi mest mulig i lokale forhandlinger og lavest mulig i generelle tillegg i lønnsoppgjøret.

Det generelle tillegget i tilsvarende oppgjør for to år siden ble 7,50 kroner per time. Det tilsvarer 14.625 kroner mer i året.

De som tjener minst

LO har i alle lønnsoppgjørene siden 1990 fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. Det vil de også få i år. Spørsmålet er hvor mye.

– Det beste lavlønnstillegget er et godt generelt kronetillegg, sa Følsvik.

– Løfter vi alle mye, betyr det alltid mest for de som har minst. Samtidig er det sånn at LO alltid prioriterer de som er nederst på inntektsskalaen, sa LO-lederen.

LO lover altså at de med lavest lønn skal løftes. Årsak: De har også merket prisveksten mest.

Lavlønnstillegget i mellomoppgjøret for to år siden var 3 kroner. Det ga 5.850 kroner mer i året.

NB! Saken vil bli oppdatert.