Frode Rønning

frode@lomedia.no

Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

De arbeidsløse og permitterte får feriepenger på dagpenger. Det er klart etter at SV ble enige med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om statsbudsjett for 2022.

Dette er de tre partiene enige om:

«Flertallet viser til bevilgning til feriepenger på dagpenger på 1270 mill, som innebærer en videreføring av den vedtatte ordningen for 2021 i 2022.»

De tre partiene setter av nesten 1,3 milliarder kroner til dette for 2022. Tidligere har det versert en kostnad på 1,6 milliarder kroner for full innføring av feriepenger. Ifølge kilder som har vært i forhandlingene, så er endringene i hovedsak forskjeller i beregningene.

LES OGSÅ: Arbeiderpartiet må finne fram feriepenger til de arbeidsløse, krever HK-lederen

På pressekonferansen i Stortingets vandrehall stilte de tre partilederne, Audun Lysbakken, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

Støre la stor vekt på at å gjeninnføre feriepenger på dagpenger var viktig for Arbeiderpartiet. Det var Vedum fra Senterpartiet også enig i. Men den eneste grunnen til at det ikke var foreslått da regjeringa kom med tilleggsproposisjonen, var at de hadde ikke tid, nå hadde de fått to uker til og hadde klart å finne en løsning.

Vedum føyde til:

– Vi visste at vi skulle til Stortinget med det.

– Betyr det at feriepenger på dagpenger ikke ble lagt inn i tilleggsproposisjonen for å gi et prutningsmonn overfor SV?

Vedum svarte ikke direkte på spørsmålet, men viste til at dette var et prioritert krav fra SV og at en hadde fått bedre tid til å utrede spørsmålet.

• Klar beskjed far LO-toppene: – Det er bare én løsning på spørsmålet om feriepenger på dagpenger

Arbeiderpartiets øyne og øre

– Ble du overrasket over reaksjonen fra fagbevegelsen da ikke feriepenger på dagpenger var med på tilleggsproposisjonen?

– Jeg hørte beskjeden, og det er ikke rart at tillitsvalgte som har medlemmer som har mistet jobben, og med det kuttet som Erna Solberg foretok i 2015 og som rammet så mange da koronakrisen kom. De tillitsvalgte er Arbeiderpartiets øyne og ører, og jeg har fått lyttet godt inn i mange sektorer, og har også fått mange innspill til måter vi kunne gjøre dette på.

Forslaget nå baserer seg på den midlertidige ordningen fra 2021. Regjeringen må komme tilbake med et forslag om en varig ordning for feriepenger på dagpenger.

• Støre informerte ikke LO om løftebrudd om feriepenger

Lang forhandling

Feriepenger til de arbeidsløse neste år var et sentralt løfte fra Arbeiderpartiet før valget, både i regjeringsplattformen og i partiets 100-dagersplan. Derfor var det mange som hadde tatt det for gitt at denne ordningen ble gjeninnført da Ap og Sp la fram forslag til endringer i Solberg-regjeringens statsbudsjett.

Slik gikk det imidlertid ikke da regjeringa la fram sitt budsjett.

Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV ble det altså likevel feriepenger på dagpenger.

Høyere skatt for vanlige folk

Økonomisk betyr budsjettforliket at de tre budsjettkameratene har omdisponert ti milliarder kroner. Blant annet gjør de endringer i skatteopplegget.

Dette fikk Høyres nestleder og finanspolitiske talsperson Tina Bru til å uttale i en pressemelding at «det er ingen tvil om at det er SV som setter fargen på Støres regjeringsprosjekt. Skattene for vanlige folk skal opp for å finansiere varige økninger i offentlige budsjetter.»

Skattene skal opp for de rikeste – innslagspunktet for trinnskatten reduseres til 643 000 kroner. De med en årsinntekt over dette vil få høyere skatt.

Tannløst om tannhelse

– Det viser seg at det hjelper å presse på og si tydelig i fra slik fagbevegelsen og Rødt har gjort de siste ukene, slik at en får reversert kuttet på feriepenger på dagpenger og noen usosiale kutt for sosialhjelpsmottakere, sier stortingsrepresentant for Rødt, Marie Sneve Martinussen. Hun er også partiets finanspolitiske talsperson.

Men hun synes det er litt stusselig at man må dytte og dra for å få til det som en ville tro var et absolutt minimum av hva en kunne forvente av en Arbeiderparti-regjering.

– Er det noe du hadde forventet var med i forliket som ikke er med?

– Ja, jeg er skuffet over at man øker egenandelen på helsetjenester fra 1. januar. Det gjør at alle som er syke får høyere utgifter neste år, og det er tannløst på tannhelse. Det ligger 300 millioner kroner på bordet, og med det tempoet vil det ta flere ti-år før en oppnår det som var målet med Hurdals-plattformen, sier Sneve Martinussen til FriFagbevegelse.

71 forslag

Til sammen består budsjettforliket av 71 enkelt forslag. Noen av dem er:

• Fem av forslagene rettes slik at det blir vanskeligere for kommersielle velferdsleverandører å bruke pengene på annet enn å yte velferdstjenester.

• Regjeringen blir bedt om å legge frem forslag slik at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.

• Bostøtten bli slik at flere med lave inntekter og høye boutgifter får bostøtte og slik at bostøtten dekker en større del av boutgiften.

• Regjeringen må vurdere ulike tiltak som kan forsterke rettshjelpsordningen for befolkningen.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet.

• Regjeringen må begynne arbeidet med tannhelsereformen slik at tannhelsa blir en del av det ordinære helsevesenet.

• Barnetillegget for uføre gjeninnføres slik det var før Solberg-regjeringen kuttet i det.

• Solberg-regjeringens forslag om å kutte friinntekten for uføre reverseres

• Ordningen med brillestøtte for barn gjeninnføres slik den var før Solberg-regjeringen kuttet i ordningen.

• Det blir et pilot-prosjekt i Oslo med kvittering etter å ha vært utsatt for politikontroll.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om levekår i byer innen utgangen av 2022, saken skal blant annet vurdere Jenssen-utvalgets forslag

• Gjøre om tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning

• Minske inntektstapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet

• Utrede et bunnfradrag på elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har et lavt forbruk fra høye strømpriser

• Regjeringen blir pålagt å utrede og rapportere på flere parametere som viser inntektsforskjellene. Målet er å redusere økonomisk ulikhet.

• Vurdere hvordan få en mer reell metode for verdisetting av dyre boliger.

• Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt.

• Utslippsfrie ferger

• Satsing på Enøk

• Nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud

• Ulike finansieringsordninger for å redusere utslippene av klimagasser

• Øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet

• Utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.

• Ikke utlyse en ny ordinær konsesjonsrunde (26. konsesjonsrunde) på norsk sokkel i 2022