Hjemmekontor
De fleste vil gjerne fortsette å jobbe hjemmefra, viser ny undersøkelse
Et flertall av arbeidstakerne ser på hjemmekontor som et gode de gjerne vil fortsette med noen dager i uka, viser en ny rapport.
5000 BLE SPURT: I snitt ønsker de fleste å kunne jobbe hjemmefra to dager i uka, viser en ny rapport laget av forskere ved Oslo Met på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) .
colourbox.com
Saken oppsummert
Koronapandemien sendte titusenvis av arbeidstakere på hjemmekontor. Og det ønsker mange å fortsette med, ifølge rapporten «Hjemme – borte – uavgjort», som legges fram tirsdag.
Rapporten er laget av forskere ved Oslo Met på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og er blant annet basert på en spørreundersøkelse blant drøyt 5.000 arbeidstakere.
Mindre stress
I snitt ønsker de fleste å kunne jobbe hjemmefra to dager i uka.
Både ansatte og ledere melder om at produktiviteten ikke går ned på hjemmekontor, snarere tvert om. Mange opplever bedre arbeidsro rundt konsentrasjonskrevende arbeid.
– Hjemmekontor kan føre til opplevelse av mer fleksibilitet og mindre stress i hverdagen, særlig for arbeidstakere som er foreldre. Denne fleksibiliteten er et veldig stort gode som gjør at foreldre kan jobbe mer og får mindre hverdagsstress, heter det i rapporten.
Et annet funn er at sykefraværet og graden av utbrenthet synker i takt med jobbing hjemmefra.
Nye regler: Hjemmekontor blir forbudt på søndag og etter klokka 21 på hverdager
Baksider
På den annen side kan hjemmekontor gjøre det utfordrende å ikke jobbe selv om man er syk eller passer på noen som er syke, og det kan bli forventet at man er tilgjengelig også utenfor ordinær arbeidstid, påpeker forskerne.
For skillet mellom arbeid og fritid viskes gjerne ut når man jobber hjemmefra. Arbeid utenom ordinær arbeidstid øker når hjemmekontorhyppigheten øker, viser rapporten.
– Blant de viktigste spørsmålene å stille, er hvor grensene skal gå mellom arbeidstid og fritid når arbeidstakere potensielt kan jobbe hvor og når som helst, og hvem som har ansvaret for å trekke disse grensene, heter det i rapporten.
En annen bakside er at mange opplever at de mister gnisten når de jobber mye hjemme, og yngre arbeidstakere kan oppleve at opplevelsen av mening på jobben synker. Dette skjer gjerne når man går fra å jobbe månedlig eller sjeldnere på hjemmekontor til ukentlig.
Et mindretall trives dårlig på hjemmekontor og sliter med manglende motivasjon, ensomhet og utbrenthet. Samtidig vil også denne gruppa gjerne beholde fleksibiliteten som hjemmekontor medfører.
Forsikret, eller ikke? Hva skjer hvis du skader deg på hjemmekontoret? Slik svarer forsikringsselskapene
Står i spagaten
Ledere som har deltatt i undersøkelsen, bekymrer seg for utstrakt bruk av hjemmekontor på sikt. De frykter at det sosiale arbeidsmiljøet, kompetansehevingen og det langsiktige utviklingsarbeidet i virksomhetene blir skadelidende.
Bedrifter og virksomheter står dermed i en spagat, påpeker forskerne: På den ene siden prøver man å tilrettelegge for de ansattes ønske om fleksibilitet, og på den andre siden å opprettholde et fellesskap på arbeidsplassen for å sikre utvikling og innovasjon og et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Flere saker
Odd Hartvik Høiskar er messe- og arrangementsansvarlig i fotballklubben Fauske/Sprint.
Katharina Dale Håkonsen
Odd holdt på å miste millionpensjonen
Leder for HK Unge, Marita Henriksen sier at plattformen Comod har gjort et stort inntog i deres bransje. Det mener hun er en skummel utvikling av bransjen som allerede har mange som jobber ufrivillig deltid.
Brian Cliff Olguin
Marita om ny jobb-app: – Noe forbaska drit
Kristianas Bernatavicius (t.v.) svarer på spørsmål fra patruljeleder Amund Sagmo.
Amund sjekker at ungdom har det trygt på jobb: – Viktig at vi er synlige
Adobe Stock
Hva skal det stå på lønnsslippen min?
– Vær så snill, ikke la terroristen være muslim, var noe av det første Hnoon tenkte i timene etter angrepet i 2011.
André Kjernsli
Hassan besøkte Utøya for første gang: – 22. juli ble veldig ekte
shutterstock.com

