Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

19,9, 19,8 og 19,3.

Tallene er synonymt med oppslutningen for henholdsvis Ap, Høyre og Frp, ifølge målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse og Dagsavisen i juni.

– Situasjonen i norsk politikk har endret seg sammenlignet med for ett år siden. Aps oppslutning er stabil, men Høyre er ikke lenger det dominerende partiet på borgerlig side. Partiet har falt på mange målinger, inkludert denne, samtidig som Frp har mobilisert, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, til FriFagbevegelse.

Avvik fra trenden

Vi har gått en ekstra runde med Opinion for å sjekke om Høyres kraftige tilbakegang stemmer.

Ifølge rådgiver Maria Rosness ble Høyre målt høyt sammenlignet med andre byråer i mai.

– Hvis vi ser på endringen fra april til juni, er ikke nedgangen så stor. Det er feilmarginer i alle målinger, og noen ganger kan oppslutningen for et enkelt parti avvike fra trenden, sier hun.

Høyres oppslutning på Opinion-målingene var på 28 og 22,2 prosent i mai og april.

På denne målingen er oppslutningen betydelig lavere enn snittet på andre målinger gjort de siste ukene. Det har blitt gjennomført fire meningsmålinger i juni før vår måling, ifølge nettstedet Poll of Polls.

På disse fire målingene hadde Høyre i gjennomsnitt en oppslutning på 25,1 prosent.

Høyres oppslutning har variert fra 23,4 til 26,2 prosent på målingene i juni.

– På bakgrunn av at vi her, i likhet med alle andre målinger, opererer med feilmarginer, vil det være en usikkerhet rundt hvilket parti som er størst når oppslutningen er såpass jevn. Det er fortsatt en mulighet for at Ap har lavere oppslutning enn Høyre, eller noe høyere oppslutning enn Høyre, innenfor feilmarginen, påpeker Rosness.

Mistet dominansen

Resultatet for Høyre på 19,8 prosent er det laveste på Opinion-målingene i denne stortingsperioden.

Høyre har dominert målingene helt siden Jonas Gahr Støre ble statsminister.

– Totalt sett ser bildet heldigvis litt bedre ut enn på denne målingen, og senest på VGs måling tirsdag gikk vi fram og var klart størst. Men vi må bare jobbe på, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Hun synes det viktigste er at velgerne er sultne på å bytte ut Støre-regjeringen og få en ny politikk som tar tak i de store utfordringene.

Høyre-lederen tar til orde for å få opp verdiskapningen, få ned helsekøene, ta tak i kriminaliteten og få orden på skolen.

Symbolsk viktig

For Ap er sikkert posisjonen som Norges største parti, til tross for at avstanden til Høyre er på marginale 0,1 prosentpoeng, symbolsk viktig.

– Stortingsvalget neste år er et valg vi både kan og skal vinne, skriver Ap-nestleder Jan Christian Vestre i en tekstmelding til FriFagbevegelse.

Ap har ikke vært større enn Høyre på disse målingene siden månedene etter forrige stortingsvalg i 2021. Partiet har også klart å dempe litt av velgerlekkasjen til Høyre.

En liten skuffelse for Ap er det at oppslutningen har vært stabil under 20 prosent i to år. Ap har ikke sett 20-tallet mer enn fire ganger siden juni 2022.

– Vi skal høyere enn dette på målingene, og vi er veldig klare for å jobbe hele veien inn mot valgdagen, skriver Vestre.

Han tror det kommer til å bli en særdeles spennende valgkamp.

Dårlig nytt for Ap og H

Frp er også med i den samme tittelkampen med en oppslutning på 19,3 prosent – kun 0,6 og 0,5 prosentpoeng bak Ap og Høyre.

– Reelt sett har nok ikke Høyre mistet denne andelen av sine velgere på én måned, men trenden er klar. Høyre har over tid gått tilbake samtidig som Frp har gått fram, sier Johannes Bergh.

Valgforskeren mener det er dårlig nytt for både Ap og Høyre at det er tre partier som er jevnstore.

– Ap står på stedet hvil og har en oppslutning som de ikke er fornøyd med, mens Høyre har mistet posisjonen sin som det største borgerlige partiet etter å ha gått tilbake over tid, sier han.

Fra Frps storhetstid

Frps vekst skjøt for alvor fart i mars i år. Sist partiet så 19-tallet på disse målingene var i juni 2013 – få måneder før Siv Jensen ropte «Morna, Jens» på partiets valgvake. 

– Dette er en god måling som viser at stadig flere vil ha Frp-politikk, sier partileder Sylvi Listhaug til FriFagbevegelse.

Hun nevner at Frps politikk gir folk mer frihet gjennom lavere skatter og avgifter, økt trygghet ved å sikre politiet nye virkemidler mot kriminalitet og en helsepolitikk der partier tar i bruk alle gode krefter for å redusere de voksende helsekøene og tar vare på de eldre.

Det er ikke noe nytt at Frp er jevnbyrdige med eller større enn Høyre, ifølge Bergh. Tidlig på 2000-tallet lå partiet over Høyre på mange av målingene og ble det nest største partiet etter Ap ved stortingsvalgene i 2005 og 2009.  

– Maktforholdet på borgerlig side blir forskjøvet at Frp vokser, konstaterer han.

Mye lest: Jobbdrømmen røk for Mia: – Det ble for dyrt å ha meg ansatt

Borgerlig flertall

Frp og Høyre kunne styre landet alene på forrige måling i mai, men er nå avhengig av Venstre og for å få flertall på Stortinget.

De tre partiene har til sammen 85 mandater mot venstresidas 82.

– Skal vi få til reell endring, hjelper det ikke bare å bytte ut de som sitter der, vi må også bytte ut politikken, sier Sylvi Listhaug.  

Alle partiene går fram på denne målingen bortsett fra Høyre.

– Vi vil ha høyere tall enn dette, men tar det som en god motivasjon. Så gleder jeg meg over at det til tross for at vi måles lavt, og at KrF er under sperregrensen, fremdeles er flertall for en ny regjering, sier Erna Solberg.