Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Folk flest får en høyere reallønnsvekst i år enn i fjor.

Det tror ekspertene FriFagbevegelse har snakket med.

Reallønnsvekst betyr at lønningene stiger mer enn prisene. Da har du mer penger å kjøpe varer og tjenester for.

Hvis anslagene treffer, kommer du til å sitte igjen med minst 11.000 kroner mer i år enn i fjor.

Beregningen tar utgangspunkt i en årslønn på 600.000 kroner – omtrent på nivå med den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna.

God lønnsevne

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er blant de mest optimistiske. Han tror det blir merkbart flere kroner på lønnskontoen når året er over.

Han forklarer det med at det fortsatt er gode tider for bedrifter som selger varer til utlandet. Og bedrifter som går godt, har mulighet for å øke lønna til de ansatte.

Dessuten er andelen av industribedriftenes utgifter som går med til lønn er historisk lav, arbeidsledigheten er fortsatt lav, og det går godt i norsk næringsliv.

Slik svarer økonomene

Alle sjeføkonomene FriFagbevegelse har vært i kontakt med, mener du skal få mer å rutte med. Men det er variasjoner i tallene – og i vurderingen av tilstanden i norsk økonomi.

Dessuten: Regjeringens strømstøtteordning og Norgespris på strøm ser ut til å ha en betydelig nedkjølende effekt på prisveksten. Og lavere prisvekst betyr høyere reallønnsvekst.

Vi stilte følgende spørsmål:

1. Hva blir lønnsveksten i år?

2. Hva er deres anslag for prisveksten?

3. Hva kan forbrukerne da regne med å få i økt reallønn/kjøpekraft?

Her er ekspertenes svar.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken

Lønnsvekst: 4,2 prosent

Prisvekst: 2,4

Økt kjøpekraft: 1,8 prosent

– Lønnsomheten i industrien er svekket igjen, etter at foregående år har vært preget av høy lønnsevne. Samtidig melder bedriftene om nokså normal tilgang til arbeidskraft – det er med andre ord ikke noe press i arbeidsmarkedet. Men det er fortsatt solid lønnsvekst, sett opp mot den antatte konsumprisveksten, sier Hov.

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie

Lønnsvekst: Rundt 4 prosent

Prisvekst: 2,8 prosent

Økt kjøpekraft: Minst 1,2 prosent

– Reallønnsveksten blir noe lavere enn i fjor, men den blir fortsatt solid, sier Haugland, som framhever det hun mener er fortsatt svak produktivitetsvekst i norsk økonomi.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 SR-Bank

Lønnsvekst: 4 prosent

Prisvekst: 2,5 prosent

Økt kjøpekraft: 1,5 prosent

– Det blir nok et bra år for forbrukerne. Det har vært så sterk oppgang i reallønningene i 2024, 2025 og trolig i 2026, at reallønnen vil være 4 prosent høyere i slutten av 2026 enn før dyrtiden begynte i 2021.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea

Lønnsvekst: 4,4 prosent

Prisvekst: 2,4 prosent

Økt kjøpekraft: 2 prosent

– Rammen i frontfaget kommer nok til å lande noe lavere, kanskje på 4,2-4,1 prosent. Men erfaringen fra de siste årene tilsier at den endelige lønnsveksten ved slutten av året vil vise seg å være høyere enn anslagene i rammen, sier Olsen.

Kjemper for økt lønn

Årets lønnsoppgjør avgjør lønna for de fleste som arbeider i Norge. Forhandlingene i det såkalte frontfaget – lønnsoppgjøret til de ansatte i den delen av norsk industri som møter konkurranse internasjonalt – vil legge tydelige føringer for lønnsveksten i resten av det organiserte arbeidslivet.

Etter kravoverrekkelsen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri 23. mars, skal det forhandles om både lønn og andre rettigheter.

Når får du ny lønn? Viktige datoer i årets oppgjør

I år er det hovedoppgjør. Det betyr at lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.

For Fellesforbundet er reallønnsvekst aller viktigst, altså lønnstillegg som er høyere enn prisstigninga.

Men også forskuttering av sykepenger, flere korte velferdspermisjoner og ekstra tillegg til lavtlønte står høyt på kravlista.

Godt over 1 prosent

Vurderingene til sjeføkonomene er nokså sammenfallende med de Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) kom med på tampen av fjoråret:

Norges Bank:

Lønnsvekst: 4,2 prosent

Prisvekst: 2,4 prosent

Økt kjøpekraft: 1,8 prosent

Statistisk sentralbyrå:

Lønnsvekst: 3,8 prosent

Prisvekst: 2,5 prosent

Økt kjøpekraft: 1,3 prosent

Finansdepartementet, statsbudsjettet for 2026:

Lønnsvekst: 4 prosent

Prisvekst: 2,2 prosent

Økt kjøpekraft: 1,8 prosent